Kontorfolk: Hvordan er din drømmearbeidshverdag

Maverick skrev:

Jeg vil bestemme selv når jeg er hvor.

Jupp!
Jeg har hatt hjemmekontor i 18 år, men aldri slik som nå. Nå er jeg stuck på hjemmekontor med resten av familien rundt i huset og kollegaer på Teams. Jeg vil ha friheten til å være på kontoret mitt, ute å treffe folk, lunsjmøter, hjemmekontor når det passer meg og ikke restriksjoner satt av andre. Jeg er avhengig av folk rundt meg, samtidig avhengig av arbeidsro.

Det jeg syntes er mest slitsomt nå er hvor tilgjengelig man forventes å være. Teams er vel og bra, men når kalenderen er fylt til randen av møter og du rekker knapt å gå på do eller hente deg en kopp kaffe mellom møtene blir det litt i overkant.

Uavhengig av korona, så har jeg en stilling nå der 95 % av møtene uansett ville foregått på Teams. Så i min ideelle verden ser jeg for meg at jeg tar dagene med masse møter hjemme - da sitter jeg jo bare på Teams uansett, og så drar jeg inn på kontoret når jeg skal fokusere og jobbe. Dette er selvfølgelig gitt at jeg har et skjermet sted hjemme for møter; nå har jeg inndredet kontor på gjesterommet i foreldrene mine sitt hus...

Jeg har cellekontor på jobb, men om jeg kunne fått muligheten til å sitte i en stillesone i åpent landskap, med god tilgang til stillerom for å ta ad hoc-samtaler, de dagene jeg er på jobb vil jeg gjerne det. Eventuelt samhandlingssoner når det er behov for fysisk samandling - tegne på tavle osv. Pre-korona satte jeg meg gjerne hjemme når jeg skulle jobbe med noe som krevde ro og fokus, men om vi endrer oppsett på jobb med stillesoner kan jeg like gjerne bytte om.

Så 2-3 dager i uken hjemme, og at jeg i stor grad kan velge hvor jeg vil jobbe fra. Fleksibiliteten det gir er gull! Men jeg tror rett og slett vi kommer til å endre måten vi er på jobb på - hvor vi sitter og jobber er mer avhengig av type aktivitet vi trenger / ønsker å gjennomføre, rett og slett behovsbasert. Det er noe jeg har savnet i mange mange år!

Så klart vi går glipp av mye ved å ikke dumpe borti hverandre ved kaffetrakteren. Men kanskje skal vi tenke på en helt annen måte når det gjelder sosiale intreraksjoner på jobb; firmaene - som vil spare på å ha mindre kontorlokaler - kan kanskje investere mer i løsniner og aktiviteter som gjør at vi møtes på andre måter. Jeg tror rett og slett vi bare må innse at vi ikke vet helt hva som er den ultimate løsningen ennå, og at en del av veien blir til mens vi går. Vi må nok rett og slett prøve oss frem.

Ideelt sett vil jeg ha hjemmekontor når jeg har behov for det (når det er stygt vær f.eks), men når jeg er på kontoret skal alle andre være der også, slik at jeg kan gå bort og snakke med hvem jeg vil. :fjaser:

Jeg liker hybrid, men det irriterer meg at kostnadene ved virksomheten dyttes over på meg. Arbeidsplass, slitasje, telefon og bredbånd, kaffe/te (som er gratis på jobb) og strømforbruk - ikke bare med pc osv, men huset må varmes opp på dagtid hvor vi ellers ville hatt termostatsenking. Så er det også sånn at om man skades på jobb hjemme stiller man svakere ifht yrkesskade o.l.

veobra skrev:

Det fordrer at mine ledere og kolleger fortsetter å samarbeide digitalt når vi er tilbake. De må huske å informere alle når de snakker om noe i gangen og huske de som sitter hjemme. Jeg tipper dette kan bli noe av utfordringen på sikt. Noen kommer raskt tilbake til praten i gangen og husker ikke/ønsker ikke å huske de som sitter hjemme. Jeg så tendenser til den uviljen allerede i høst, da var vi en del fysisk tilstede.

Det er dette jeg frykter skjer hos oss også når vi en gang slipper inn på kontoret igjen. Vi merker det veldig godt at fravær at kontorjobbing gjør at den uformelle praten, de tilfeldige møtene man får ved kaffemaskinen og i kantina er nesten ikke-eksisterende på hjemmekontoret. I tillegg sliter vi med at vi samhandler med store deler av organisasjonen, og det er mye tyngre når alle sitter bak en skjerm.

For meg så er kontorjobbing best, og jeg vil helst tilbake så mye som mulig. Likevel merker jeg at det er behagelig å kunne sove litt lenger om morgenen, slippe å kave meg ut og ta toget til jobb. Det merkes at jeg har mer tid til andre ting når jeg slipper reisevei på 1,5 time om dagen.

Det som blir utfordringen, tror jeg, er når halvparten sitter på hjemmekontor og halvparten er på kontoret. Det stiller for eksempel store krav til utforming av møterom, sånn at man lett kan ha hybridmøter der noen er på kontoret og noen hjemme. Og hvor stor styringsrett skal arbeidsgiver ha på tilstedeværelse? Og hvordan løser man praktiske ting som god ergonomi og forsikring på hjemmekontoret?

Simone skrev:

Eg blir litt skremt og deppa av denne tråden og håpar virkelig at FP ikkje er representativt for mine kollegaer. Men eg er stygt redd for at det er det.
Eg jobbar på eit universitetet.
Eg syns heimekontor er drepen for arbeidsmiljøet og eg ser mørkt på det dersom alle mine kollegaer skal sitte heime 2-3 dagar for veka etter at pandemien er over. Eg trur også at det på sikt vil få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på undervisning og forskning. Spesiselt forskning. Det vil føre til at vi 99% av tida forholder oss til personar vi jobbar tett med til daglig og kunnskap vi allereie har uten å utvide horisonten vår. Det er utrulig mykje viktige kontaktpunkt som vi aldri tenker over. Ein liten fem-minutters uformell prat ved kaffemaskina eller kopimaskina eller ei ein pause i eit seminar med nokon ein ikkje jobbar med til daglig kan bety utrulig mykje på lengre sikt.
Og så er eg veldig glad i kollegaene mine også. Dei er eigentlig ein stor del av grunnen til at eg jobbar der. No er det berre arbeidsoppgåvene som er igjen. Moroa og det sosiale er vekke!
Mulig eg reagerer litt ekstra på det sidan kollegaene mine også er vennane mine. Eg har ikkje så mykje sosial kontakt med andre enn kollegaer og nær familie.

Jeg tenker veldig likt som deg her. Jobber ikke med forskning, men med problemløsning, ledelse, kundepleie, innenfor nokså komplekse områder av IT-bransjen. Teams fungerer praktisk og teknisk sett, har alt jeg trenger hjemme, men frykter virkelig langtidseffekten. Er avhengig av fleksibiliteten og det å kunne velge, har uansett mange teams-møter som et resultat av at vi ikke sitter samlet på en lokasjon, men ser at mange fortsatte å sitte hjemme selv mellom mai og oktober da vi kunne jobbe fra kontoret. Kan ikke sove lengre, folk starter tidligere nå når ingen har reisetid, det blir mer tid på jobb i sum, og skillet mellom jobb og fritid er nærmest ikke-eksisterende.

Hvis jeg hadde bodd nærme jobb, tror jeg at jeg ville foretrukket kontoret. Max 1 dag hjemmekontor i uka. Men jeg bruker ca 2 timer på reising hver dag, og det merker jeg er en stor lettelse å slippe. Det føles litt bortkasta å dra på jobb for å sitte på et kontor hvis jeg like gjerne kunne gjort den jobben hjemmefra. Jeg foretrekker imidlertid å ha alle møter der møtedeltakerne skal delta aktivt fysisk. Infomøter, foredrag, gjennomganger av systemer osv synes jeg er bedre hjemmefra. Jeg har bedre skjerm, AV-utstyr og kontorfasiliteter hjemme...
Jeg er sjef, så jeg har også et behov for å se mine ansatte og være tilgjengelig for dem på kontoret en viss andel av uka. Sånn som avstand, arbeidsoppgaver osv er i dag, tror jeg derfor at hjemmekontor ca 2 dager i uka vil være det jeg foretrekker.

Jeg trives på hjemmekontoret, spesielt nå kulde og vintermørke. Jobben kan jeg gjøre like bra her, så eneste grunn til å gå på kontoret er å treffe de andre. Så da blir det jo vesentlig hva de andre velger å gjøre. Ingen vits i å dra på kontoret hvis resten av avdelingen sitter hjemme.

Vi har allerede fått beskjed om at det blir bygget om til free seating og mer vekt på møteplasser, slik at det regnes med at vi fortsetter å være en del hjemme.

Jeg savner veldig uformell prat, informasjonsutveksling og muligheten til å konferere med kollegaene mine om hva vi driver med.

VI er en landsdekkende organisasjon som før pandemien var relativt godt utstyr med fasiliteter til videomøter, og jeg har kollegaer i mon avdeling som jobber i ander deler av landet i større eller mindre deler av arbeidstiden sin.

Etter pandemien har jeg gjerne en dag i uken hjemme - jeg har mye arbeid som krever ro og konsentrasjon og muligheter til å jobbe uforstyrret. Men feltet jeg jobber med er stort, og vi har ulike ansvarsområder hos oss - men trenger å samhandle og det er vanskeligere nå. Så jeg vil nok gjerne ha en kombinasjon.

Vi har veldig gode lokaler, jeg deler et stort kontor med to andre, vi har heve-/senke-pulter, gode stoler, muligheter til å trene i arbeidstiden, bra kantine og god kaffe.

Jeg er med på alt bare den jævla Teams/whereby/skype/whatevervideomøteløsningsterroren roer seg litt ned. Djizzes, man får jo ikke et sekunds fred til å tenke en tanke inni hodet sitt, vaner man har i fysiske møter om benstrekk og tissepause er helt glemt, javisst, 3 timer med blablabla går helt fint. Det er som om alle tror at man på magisk vis har fått all verdens tid siden mange sitter på hjemmekontor.


Okei, den skulle kanskje heller blitt postet i såpekassetråden.

Adrienne skrev:

Det er dette jeg frykter skjer hos oss også når vi en gang slipper inn på kontoret igjen. Vi merker det veldig godt at fravær at kontorjobbing gjør at den uformelle praten, de tilfeldige møtene man får ved kaffemaskinen og i kantina er nesten ikke-eksisterende på hjemmekontoret. I tillegg sliter vi med at vi samhandler med store deler av organisasjonen, og det er mye tyngre når alle sitter bak en skjerm.

For meg så er kontorjobbing best, og jeg vil helst tilbake så mye som mulig. Likevel merker jeg at det er behagelig å kunne sove litt lenger om morgenen, slippe å kave meg ut og ta toget til jobb. Det merkes at jeg har mer tid til andre ting når jeg slipper reisevei på 1,5 time om dagen.

Småtingene som lett kan løses når man møtes eller overhører noe og legger sammen to og to savner jeg. Jeg er overbevist om at noe av det krever bevissthet og at vi ta mer ansvar for at disse tingene skal skje. Det er høyere terskel å ringe noen på zoom enn det er å stikke inn på kontoret. Kanskje er det en vanesak og holdningssak vi kommer bort fra? Jeg vet ikke, men håper det. Jeg har en leder som også før korona var notorisk på ikke å informere alle. Så det er ikke gitt at alt fungerte så godt over kaffekannene heller .

Jeg sparer mye tid på reise. På godt og vondt, alenetiden på banen gir meg noe den også.

Adrienne skrev:

Det som blir utfordringen, tror jeg, er når halvparten sitter på hjemmekontor og halvparten er på kontoret. Det stiller for eksempel store krav til utforming av møterom, sånn at man lett kan ha hybridmøter der noen er på kontoret og noen hjemme. Og hvor stor styringsrett skal arbeidsgiver ha på tilstedeværelse? Og hvordan løser man praktiske ting som god ergonomi og forsikring på hjemmekontoret?

Dette har vært en utfordring hos oss. Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det videre. Vi har nytt og fint møterom med stor videoskjerm. Lyden var så dårlig at kun en kunne snakke om gangen, og det tydelig, om gangen. De som satt lengst unna mikrofonen hørte man ikke. De som sitter hjemme ser alle på en gang og da ser man ikke mimikk eller ansiktuttrykk. Men ser heller ikke hvem som prater, noe som er en stor ulempe hvis man ikke kjenner hverandre ganske godt. Vi endte opp med å ta alle møter fra cellekontoret så alle var på samme plattform.

Det er mange fordeler med å ha møte sammen. Det hender vi møtes fordi en del prosesser rett og slett er enklere i samme rom.

En stor fordel rundt møter er at det er enklere å invitere noen inn til del av et møte. Jeg har blitt invitert inn spontant en del ganger. Fått avklart ting og så gått igjen. Veldig effektivt for alle parter.

På samme måte kan jeg jobbe gjennom deler av møter som ikke angår meg og poppe inn når man kommer til mine saker. Ikke like demonstrativt som en kollega av meg som leste avis i møter, det gjør noe med settingen for alle.

veobra skrev:

En stor fordel rundt møter er at det er enklere å invitere noen inn til del av et møte. Jeg har blitt invitert inn spontant en del ganger. Fått avklart ting og så gått igjen. Veldig effektivt for alle parter.

På samme måte kan jeg jobbe gjennom deler av møter som ikke angår meg og poppe inn når man kommer til mine saker. Ikke like demonstrativt som en kollega av meg som leste avis i møter, det gjør noe med settingen for alle.

De to tingene har jeg merket også. Det er lett å dra noen inn i en teamssamtale, fordi man trenger å låne hodet til vedkommende og er man opp til en tre-fire stykker fungerer teams-idemyldring ganske bra. Mer enn det og man får en suppe.

Jeg har også hatt noen møter der min eneste rolle har vært å lytte, og da har jeg kamera og mikrofon av mens jeg gjør andre ting (rydder kjøkkenet, henger opp klesvask, strikker, går meg en tur etc.). En del ledermøter i fjor som ble gjort på den måten.

Men for meg så veier ikke disse positive tingene opp for tapet av sosial kontakt, samhold og spontan idemyldring ved kaffemaskinen. Spørsmålet er om jeg får det tilbake hvis flertallet av kollegaene mine foretrekker å jobbe hjemmefra etter pandemien.

Adrienne skrev:

Men for meg så veier ikke disse positive tingene opp for tapet av sosial kontakt, samhold og spontan idemyldring ved kaffemaskinen. Spørsmålet er om jeg får det tilbake hvis flertallet av kollegaene mine foretrekker å jobbe hjemmefra etter pandemien.

Jeg tenker det samme, selv om jeg, som Snippa, syns det er deilig å la være å bruke 2 timer av livet mitt hver dag på reising. Jeg savner intenst å skravle litt med kollegaene mine og spise lunsj med dem hver dag. Når rundt 10 timer av dagen går med til jobb og pendling, sier det seg selv at jobben blir min viktigste sosiale arena.

Min egen trivsel og arbeidsplassens produktivitet ville nok gått ned hvis utgangspunktet ble permanent hjemmekontor, men det ville være veldig fint med en hybrid der det var rom for å være mer hjemme, uten å miste flyten helt.

Adrienne skrev:

De to tingene har jeg merket også. Det er lett å dra noen inn i en teamssamtale, fordi man trenger å låne hodet til vedkommende og er man opp til en tre-fire stykker fungerer teams-idemyldring ganske bra. Mer enn det og man får en suppe.

Jeg har også hatt noen møter der min eneste rolle har vært å lytte, og da har jeg kamera og mikrofon av mens jeg gjør andre ting (rydder kjøkkenet, henger opp klesvask, strikker, går meg en tur etc.). En del ledermøter i fjor som ble gjort på den måten.

Men for meg så veier ikke disse positive tingene opp for tapet av sosial kontakt, samhold og spontan idemyldring ved kaffemaskinen. Spørsmålet er om jeg får det tilbake hvis flertallet av kollegaene mine foretrekker å jobbe hjemmefra etter pandemien.

Jeg frykter vi mister noe der med det spontane. Jeg ser også at vi ikke blir kjent på samme måte på digitale plattformer. Jeg har fått nye kolleger mens vi har vært stengt. Jeg har møtt dem lite og vi blir ikke kjent utover arbeidsoppgaver. Selv mellom kolleger som har jobbet sammen en stund oppstår det konflikter og uenigheter på en annen måte enn når vi møtes. Det hadde vært greiere å rydde opp i med en gang hvis man var sammen også.

For meg er transporten til og fra jobb også noe av det jeg savner når jeg har hjemmekontor. Jeg bor i gangavstand, og jobbveien for meg er en 15-17 minutters rask gåtur i frisk luft. Jeg merker at jeg trenger det, samtidig som jeg ikke har selvdisiplinen til å ta denne turen utenom, når jeg har hjemmekontor. Det er alt for behagelig å bare tasse bort til pc-en med kaffekoppen i hånda om morgenen.

Ellers, det jeg savner aller mest er det Pøblis beskriver, den uformelle praten, informasjonsutvekslingen, stadige avklaringer med kolleger om faglige spørsmål og råd. Ting som ikke er store og viktige nok til at jeg ringer dem opp eller kaller inn til digitalt møte. Og dette er grunnen til at jeg ville foretrekke å være mest mulig på kontoret. Vi er en liten avdeling og et lite fagmiljø, og vi trenger å snakkes relativt ofte. Oftere enn vi gjør nå. Men en dag med hjemmekontor kunne vært fint.

Det jeg håper blir videreført er fleksibiliteten de digitale løsningene gir, med deltakelse på møter, seminar o.l. uten at det involverer reising. Jeg skal arrangere et seminar utpå våren en gang, og tenker nå mye større når det gjelder hvem jeg kan invitere til å holde innlegg (det er ikke noe budsjett for å betale reise for eksterne), siden de nå kan presentere digitalt, selv hvis forholdene og restriksjonene skulle tilsi at seminaret kan holdes fysisk.