Til dere som er gode på fremmedspråk og andre kulturer

malena skrev:

Ellers bruker de alltid høflig form ute i det offentlige. Der liker jeg det norske systemet mye bedre. Ikke noe pes med når det passer seg å begynne å si "du" i stedet for "de", og mye triveligere, synes jeg. 🙂

Mens jeg som har bodd i Sveits og Tyskland savner intenst å kunne bruke høflig tiltale. Det skaper en avstand er helt topp i jobbsammenheng synes jeg, dessuten kan man bruke det iskaldt og beregnende når man vil holde noen på en armlengdes avstand.

Sildre skrev:

For ikke å snakke om køkulturen de har i England. Den er temmelig fraværende i Norge.

Det kommer visst an på øyet som ser og på hvor man bor i Norge. Mannen min er så imponert over nordmenns køkultur.

Det er i grunnen ikke så mange høflighetsfrasene jeg savner på norsk, annet enn når det gjelder høflig tiltale av fremmede, men da duger jo "unnskyld" som flere andre har påpekt.

Sitron skrev:

Jeg har blitt langt flinkere til å bruke høflighetsfraser siden jeg bodde i England. Bruker "beklager" om jeg bumper borti folk o.l. Av og til får jeg rare blikk.

Jeg er glad det ikke er overdrevent høflig her til lands, men ting kan gjerne forbedre seg noe.

Dette fikk meg til å tenke på da jeg var på en 5 ukers studietur i Frankrike. Vi nordmenn har en lei tendens til å si "hæ?" (i hvert fall ungdommer, jeg var 19 år på den tiden) dersom vi ikke oppfatter hva folk sier. Tok litt tid før jeg husket på at jeg skulle si "pardon?" istedet.

malena skrev:

Muad'Dib nevner Australia. De har en høflighetsfrase jeg syntes var litt uvant til å begynne med; de sier alltid "see you" i stedet for "hadet". Selv om jeg skulle reise hjem til Norge dagen etter og bare var innom for å kjøpe brød, lissom. "See ya".
)

Svigerinnen min i Sydney bruker også "cheers" istedet for "ha det"/"hilsner".

Forventer hun virkelig at jeg skal ta meg en lille én hver gang jeg har lest hennes meldinger/snakket med henne ?

Nå er jo ikke Algerie det mest høfflige landet i verden, sikkert, men det er en del høflighetsfraser man bare må lære seg, liksom. Som feks å kalle alle på sin egen alder (pluss/minus 10 år) for bror/søster, mindre enn det er de "jenta mi/gutten min" og eldre enn det er de "hajj eller hajja" som egentlig betyr en person som har gjort pilgrimsreisen, men som ofte brukes om de som er eldre enn en, uavhengig om de har vært på Hajj eller ikke...

I tillegg sier de "unnskyld" hele tiden, i hytt og vær, om den minste ting, egentlig.

De syv ordene, er egentlig alt man trenger for å klare seg der nede hehe... Ja, og så takk, da. Eller, ja, de ordene de bruker som takk. "Måtte Allah gi deg helse", eller noe slikt.

Egentlig er de veldig lite poetiske og svulstige, det er de mere i Marokko, og der er det litt stivere, tror jeg. For ikke å snakke om i Egypt og Midt-Østen. Algerere er litt mer laid-back.

Det minner meg om en vi møtte i Egypt, han jobbet på hotellet vi bodde på. Han var kanskje 27, og mannen min ble for ham etter hvert som broren han aldri har hatt.
Uansett, han ba oss høflig om å ikke kalle jenta hans for hans "girlfriend". Vi kunne si "your future wife". Selv omtalte han henne som "my love".

Jeg ble ofte omtalt i Algerie som "Maddame *Etternavn*", og det var veldig rart for meg, fordi jeg hadde jo ikke bytta etternavn til hans, så jeg reagerte jo ikke, jeg gikk jo bare

En ting jeg savner litt er irenes overstrømmende takk; Thanks a million / Go raibh míle maith agat, og som nolo så har jeg fått en del dører i fleisen etter at jeg kom hjem ja ...