Den bærekraftige og besparende mat-tråden

I tillegg til at gress som råtner gir det "langsomme" CO2 (som er et større problem på lang sikt), mens kua raper metan (CH4), som ganske fort blir uproblematisk, men som på kort sikt er helt akutt skrekkelig.

Så vi kan kanskje unne oss å spise kjøtt når vi har fått andre ting på plass?

Men jeg tror vi skal droppe videre debatt. For vi diskuterer ikke det samme og da blir det vanskelig.

Polyanna skrev:

Som sagr, gresset råtner EN gang, etter det er det et nullsumsspill. Vokser og råtner og vokser og råtner. Så det der henger ikke sammen, rett og slett.

Jeg blir ikke provosert, men litt forundret, når dette er så godt dokumentert.

Poenget er at den summen ikke trekkes fra summen som belastes kua. Men du misset hele poenget som var kjøttproduksjon på melkekua. Og da blir det vanskelig å fortsette.

Det er klart det er litt spesielt i Norge, siden en del av arealene som brukes til beite, ikke kan brukes til noe annet.

Men nær halvparten av det dyra spiser er kraftfor, og halvparten av det importeres. Så vi kan ikke bare se for oss dyr på beite i bratte fjellsider der ingenting kan gro, heller.

Kjøttproduksjon på melkeku er jo mer et biprodukt av melkeproduksjonen, det vet jeg jo. Så sånn sett bør gjerne kutting av kjøtt og melk gå hånd i hånd.


NIBIO sier at utslippene fra kjøtt fra melkekyr er ca halvparten av utslippene fra ammekyr. (15 vs 30 kilo CO2 ekv. per kilo kjøtt)

Og med tanke på en global matkrise, så syns jeg vi burde søke å redusere kjøttforbruk også for å frigjøre arealer globalt, som i dag brukes til å produsere soya og raps til kraftfor til norske kyr og sauer, der nesten alt blir "borte" på veien.

Denne gir ellers en grei oversikt, men bemerk at siden norsk fe spiser som de gjør, så er utslippene fra storfekjøtt, i følge Nibio, ca halvparten: 30 kilo per kilo for "ren" kjøttproduksjon (vs 60 kilo globalt sett), og 15 kilo for kjøtt fra melkeproduserende dyr vs. 21 globalt sett). For sau er juryen ute - tidligere mente SSB at norsk sau var verre enn importert, nå vil de regne på det på nytt. Og det påvirkes av masse, som gjødsel og kraftfor og hvahardu.

https://ourworldindata.org/food-choice-vs-eating-local

Melk og ost er også veldig klima-uvennlig.

Og: Skal du spise kjøtt, spis norsk, spis hele dyret, spis dyr som ellers blir destruert. Så der er vi helt på linje, Floksa.

Polyanna skrev:

Det er klart det er litt spesielt i Norge, siden en del av arealene som brukes til beite, ikke kan brukes til noe annet.

Men nær halvparten av det dyra spiser er kraftfor, og halvparten av det importeres. Så vi kan ikke bare se for oss dyr på beite i bratte fjellsider der ingenting kan gro, heller.

Ehe jo. Det er jo akkurat det vi skal. Det er dit vi burde vært på vei. Det er jo det som er hele poenget mitt. At den kombinasjonskua ikke er en belastning for klimaet. Jeg er såpass frivol at jeg siterer meg selv.

Det er hun ikke, det er måten vi «bruker» henne på som er problemet. Det er selvfølgelig mange parameter, kua skal feks ikke spise gras dyrket der det kan vokse korn til mennesker eller korn dyrket på samme sted. Men med disse tingene på plass er kua klimanøytral. Det betyr en stor reduksjon i produksjonen. Men det burde vi tåle.

Det kan være ganske utfordrende å velge matvarer som er bærekraftige, kortreiste, klimavennlige, rimelige og sikrer dyrevelferd. Når strømprisene stiger voldsomt samtidig som både drivstoff- og matvarepriser øker er det enda vanskeligere å balansere dette. Strømforbruket er senket ganske drastisk, det samme gjelder bilbruk. Der er det ikke mer å hente. Da gjenstår de vanskelige valgene man må foreta innen matvareinnkjøp, det er reellt sett det eneste jeg kan spare på.

Dyrevelferd kommer først. Jeg har i praksis valgt bort alt av kjøttprodukter bortsett fra kylling som jeg spiser en gang i blant. At smaken ikke står ift pris er én ting, en annen er at jeg ikke vet hvordan disse dyra har det innendørs på vinteren. Plass, underlag, stell etc. og siden jeg uansett ikke spiser kjøtt av ku, sau, gris, så har jeg heller ikke satt meg inn i det. Når det gjelder sau så finner jeg det også litt ugreit at de blir sluppet løs langt oppe på fjell og vidde om sommeren uten gjetere, hunder eller tilsyn mer enn en gang i uka. Det må ligge mye lidelse bak alle de tusenvis av dyr som forsvinner hvert år.

Bruker veldig mye rotgrønnsaker når jeg har middag, ovnsbakte poteter, gulrøtter, selleri, kål og løk. Har en busk med timian og en med rosmarin på terrassen, og sammen med hvitløk og olje er det nok til å spice opp de trauste rotgrønnsakene. Ulike versjoner av kikerter og løk i tomatsaus er også god og billig middag. Samme med lapskaus uten kjøtt. Kylling er festmiddag, kjøper som regel Hovelsrud, men finner jeg egg og kylling i datodisken kjøper jeg det. Tenker på et vis at å forhindre matsvinn også teller i regnestykket. Kikerter bruker jeg mye til pålegg også, knar det sammen med chili, hvitløk, olje og diverse krydder. Ikke helt hummus, men bra pålegg. Syltet rødløk og honning oppå.

I og med at jeg bor alene er det ganske enkelt å justere både forbruk og matvaner, hadde ikke vært like enkelt hadde jeg bodd sammen med andre.

Har nok ikke verdens mest varierte meny, men selv med mitt stramme budsjett, så spiser jeg bare mat jeg liker veldig godt. Hos andre spiser jeg det som blir servert, så sant jeg liker det sånn noenlunde.

Floksa skrev:

Ehe jo. Det er jo akkurat det vi skal. Det er dit vi burde vært på vei. Det er jo det som er hele poenget mitt. At den kombinasjonskua ikke er en belastning for klimaet. Jeg er såpass frivol at jeg siterer meg selv.

Veldig betimelig å sitere deg selv, for det var godt sagt.

Men vi er jo ikke der NÅ. Topp om det blir sånn. Men inntil vi er der, så bør vi jo spise betydelig mindre kjøtt, og i hvert fall ikke ammekyr?

Om man trenger gode oppskrifter som inneholder mye belgfrukter så anbefaler jeg bl.a matbloggen https://www.etkjokken.com/. Der finner jeg alltid gode oppskrifter. Mia Frogner med https://greenbonanza.com er også veldig god på å forske fram gode smaker på vegetarrettene som ofte ellers mangler umami.

Krydder: dyrk krydderplanter i vindu, veranda og hage. Klipp ned og tørk det framfor å la det dø ut.
Erter og bønner: mye billigere å kjøpe tørket. Kok opp en bønsj og legg i fryseren.
Hele kyllinger: billigere og flere måltider. Stek og spis hoveddelen. Plukk av resten av kjøttet og bruk i suppe eller salat. Kok kraft til suppe på beina.

Polyanna skrev:

Veldig betimelig å sitere deg selv, for det var godt sagt.

Men vi er jo ikke der NÅ. Topp om det blir sånn. Men inntil vi er der, så bør vi jo spise betydelig mindre kjøtt, og i hvert fall ikke ammekyr?

Både ja og nei. For reduseres forbruket mye nå, rammer man bare de norske bøndene. Og de som kjøper det «gode» norske kjøttet (Reko, øko, grasfeed) er dessverre også de samme som responderer på «maset» om å reduserer forbruket. De som driter i det er jo også mye de samme som kjøper pampasbiff og folkets kjøttdeig fra Tyskland. Så ved å reduserer forbruket ukritisk får man en kjedereaksjon som gjør det motsatte av det vi ønsker oss.
Det burde feks vært plikt for kommunale og statlige kantiner å kjøpe lokalt, øko etc kjøtt. Men vi bør stoppe all import og begynne omstillingen av landbruket. Dessverre kommer neppe noen av dele til å skje.

Takk for tips, Tallulah!

Men hvis vi begynner med hva vi kan gjøre SELV, Floksa (generelt er jeg alltid mest for systemiske løsninger, altså, men i tillegg til å jobbe for grønt skifte, så kan man jo begynne i det små, med hva man gjør hjemme på eget kjøkken og på vei til butikken. Og da ER det positivt å
1. Ikke spise importkjøtt
2. Spise hele dyret når man spiser kjøtt
3. Spise mindre storfe og sau, og erstatte det med bærekraftige proteinkilder

Også med tanke på arealbruk, og rett og slett få mer mat ut av mindre areal. Erter gir 8000 ganger mer næring en kjøtt, på samme arealbruk (globalt sett). Da kan vi ikke forsvare å lage kraftfor på et begrenset areal, når folk sulter.

Polyanna skrev:

Også med tanke på arealbruk, og rett og slett få mer mat ut av mindre areal. Erter gir 8000 ganger mer næring en kjøtt, på samme arealbruk (globalt sett). Da kan vi ikke forsvare å lage kraftfor på et begrenset areal, når folk sulter.

I 2014 ble det sagt at det produseres nok mat i verden til å mette hele verdens befolkning. Det er kanskje ikke areal, men fordelingen som gjør at folk sulter, og den blir nok ikke automatisk bedre av å dyrke erter.

https://www.nrk.no/urix/produserer-mat-til-12-mrd-mennesker-1.11812379

Funfact: 70% av jordens overflate består av hav. 2% av verdens proteinproduksjon (mat) skjer i havet.

Tallulah skrev:

Krydder: dyrk krydderplanter i vindu, veranda og hage. Klipp ned og tørk det framfor å la det dø ut.

Nå skal det sies at de fleste krydderplanter og urter jeg kjøper blir brukt opp fordi jeg elsker å bruke sånt i maten, men de som ikke brukes opp, dør jo fort som bare det. Jeg har dem i de pottene som de kjøpes i, vanner dem godt, har dem på kjøkkenet, ikke helt i vinduet, men nok lys får de. Også dør de. Hva skal jeg gjøre for at de skal leve lenger? Gjerne T-skje.

Vi kjøper mye mat til redusert pris pga dato. To Good to go appen, og hiver mye mindre mat.