Hvor stor andel av klærne deres er dyre?

Nabbe skrev:

Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg definitivt sydd myyye mere klær enn det jeg gjør pr i dag. Herregud så mye billige stoffer de har, og finner man det ikke i byen, kan man jo dra til Drammen (er det ikke der Stoff og Stil ligger?) istedet.

Ja, Stoff og Stil ligger utenfor Drammen, og der er det kjempebra utvalg og skikkelig billig. Ellers synes jeg ikke det er imponerende utvalg i Oslo. Enten er det skikkelig dårlig utvalg og kjipe stoffer på vanlige sybutikker, eller så er det skikkelig dyrt på eksklusiver butikker. Og jeg finner sjelden noe jeg liker på innvandrerbutikkene, synes det er litt for mye glorete og simpel kvalitet. Men man kan jo selvsagt gjøre kupp innimellom.

Ellers så kan man faktisk få tak i en del stoffer på loppemarkeder. Det er der man finner de kuleste retrostoffene f.eks.

Jeg kjøper alltid skikkelige sko som ofte koster en del. Klærne mine forøvrig kjøper jeg ofte hos H&M. Jeg er egentlig veldig lite fornøyd med meg selv på det siste punktet der. Jeg føler at terskelen for å kjøpe nye ting blir lav (det er jo så billig ...🙄 ) og ender opp med langt flere klær enn det jeg strengt tatt trenger.

Jeg har ambisjoner om å bruke litt mer tid på å finne de "rette" plaggene, noe som kanskje er litt mer spesielt og som jeg kan bruke lenge. Jeg skammer meg over å være en del av denne kjøpe- og kaste-generasjonen. Det er alt for billig og enkelt å kjøpe nye ting og mange av oss er alt for lite flinke til å ta vare på det vi har. Det er jo en skam når vi vet hvor lite miljøvennlig det er.

Jeg handler alt på lindex , hm og kapphal [skrives vel ikke sånn..][for de det er de butikkene vi har her, eller vi har ikke HM men der shoppes det på nett eller når jeg er i Bodø], uten om ute\fritids klær. Det handles på sportsbutikk, wistex og sånne plasser.

Jeg handler stort sett bare på KappAhl og Lindex, og en sjelden gang på H&M. Men - det siste halvåret har jeg beveget meg inn på butikker jeg aldri turde å gå innom før. Nå føler jeg at jeg har råd. Kjøpte meg et kjempefint og dyrt skjørt i vinter, men var råskuffet når jeg oppdaget at det ikke kan vaskes. Så nå ligger det der. Da føler jeg at jeg like gjerne kunne kjøpt åtte skjørt på H&M.

Har ikke så mange par sko, men prisen er økende også på dem.

Når det gjelder briller, derimot, der har jeg aldri sett på prisen, selv om jeg har byttet relativt ofte. Også da jeg hadde betydelig dårligere økonomi enn nå.

LaBanga skrev:

Ja, Stoff og Stil ligger utenfor Drammen, og der er det kjempebra utvalg og skikkelig billig. Ellers synes jeg ikke det er imponerende utvalg i Oslo. Enten er det skikkelig dårlig utvalg og kjipe stoffer på vanlige sybutikker, eller så er det skikkelig dyrt på eksklusiver butikker. Og jeg finner sjelden noe jeg liker på innvandrerbutikkene, synes det er litt for mye glorete og simpel kvalitet. Men man kan jo selvsagt gjøre kupp innimellom.

Ellers så kan man faktisk få tak i en del stoffer på loppemarkeder. Det er der man finner de kuleste retrostoffene f.eks.

Jeg finner alltid masse pent på innvandrerbutikkene. Spesielt en som heter Lakshmi, og også på Sheiks Fashion, men der er det ganske dyrt, om man skal ha kvalitet.

Jeg har lite av det dyreste tøyet, men mye av det i midtsjiktet. Er glad i Filippa K, Marlene Birger, Noa Noa, MNG, Floyd, Mods of Norway osv.
Handler mindre og mindre på h&m og tilsvarende kjeder der faren for impulskjøpene er større ...

Lett blanding.

Varierer.. men jevnt over billige klær. Spesielt det siste året pga vektnedgang. Dessuten er jeg sånn som skifter stil og går lei fort.. så da er det kjekt med billig 😉
Klær over 1000 kr plagget finner man sjeldent hos meg.

Nå har jeg lest noen flere innlegg, og det slår meg at flere føler for å rettferdiggjøre at man kjøper dyrere klær etterhvert som man får mer penger (iallefall litt rettferdiggjøring i en bisetning e.l.).

Jeg har god råd. Jeg har valgt å investere endel i fast eiendom, men inntektene derfra gir meg også en ganske god økonomi. Men - jeg tar ikke av i dyrere butikker av den grunn. For det gir meg ikke så veldig mye mer å gå med dyre merkeklær enn å gå med billige merkeklær. Jeg er ingen asket, jeg har også noen flotte plagg som har kostet litt og som jeg vet vil vare i årevis, men jeg skjønner rett og slett ikke hva jeg skulle ha gjort med enda mer klær?

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Mye billig og litt dyrt.
Og det meste av det dyre er kjøpt på tilbud, så det var ikke så dyrt allikavel.
Sko og ytterklær er i snitt dyrere en resten av garderoben.

TBM skrev:

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg er så enig. Etter min mening bør man, når man er kommet i en sånn situasjon at man ikke behøver å se på prisen lenger, heller tenke mer på hva man kan gjøre for andre enn på hvor mye mer man kan bruke på seg selv.

TBM skrev:

Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg er såpass grunn at jeg blir riktig glad av fine klær, jeg. 🙂 Det er en hobby for meg, og jeg elsker å finne farger, stoffer og detaljer som matcher. Å være kledt i noe jeg trives i, gir meg bedre selvtillit og bedre humør. Nå handler jeg stort sett rimelige klær, men kan godt innrømme at jeg kjøper mye mer enn strengt tatt nødvendig. Det er sikkert mange betenkelige aspekter ved det, men så er det mange andre unødvendige og lite miljøvennlige ting jeg bruker minimalt med penger på - så som sportsutstyr, kosmetikk, nye møbler og interiørartikler, maling, bil, sydenturer etc. Er det så mye verre å bruke penger på klær enn på andre "luksusvarer"?

En venninne sa noe pent en gang... At dersom hun ville kjøpe seg noe nytt, som var relativt dyrt, så sjekket hun alltid at hun kunne gi minst halvparten av det beløpet, til fattige/trengende først.

Diskusjonen ble ikke helt som jeg hadde trodd, men jeg formulerte meg nok dårlig da jeg skrev første innlegget mitt. Jeg skrev innlegget mitt fordi jeg irriterer meg over meg selv som kan finne på å kjøpe dritdyre helt enkle ting (som jeg like gjerne kunne ha funnet "hvorsomhelst") og samtidig kjøpe kjempebillige, men akk så lite kvalitet, på klær hvor jeg burde ha lagt ned litt penger. For min del skyldes dette at jeg ikke er så mye i butikker og når jeg må ha noe kjøper jeg det der det er lettest for øyeblikket. Og da blir det mange slike "merkelige" kjøp.

TBM skrev:

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg synes ikke dette er noe som gjelder klær spesielt? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du mener at det du gjør - innvestere i eiendom - er så mye bedre? Er ikke dette også et overforbruk? Jeg kan heller ikke se at det er bedre å bruke penger på kultur, på bil, på bøker etc. Alt dette er jo ting man gjør i egeninteresse. Jeg har brukt ufattelig mange penger på bøker - det hadde utvilsomt vært mer fornuftig (fra et forbruksståsted og et økologisk ståsted) å lånt disse bøkene på biblioteket. Hadde det ikke? Og er det ikke det samme med deg? Hvis du har brukt pengene dine til å innvestere i eiendom, kunne du ikke ha greid deg med mindre? Det er absolutt ikke økologisk å bruke energi på å varme opp ekstra kvadratmeter. Forbruk er forbruk.

Jeg kjøper klærne mine på kjedebutikker, alt fra HM til Oasis til Popin. Det er nok ingen dyre eksklusive designer klær i min garderobe, selv om jeg helt sikkert hadde hatt råd til det. Jeg er nok for gnien

:håper Topshop kommer til Norge:

Maximillia skrev:

Odd Polly, Foreldreportalens eget klesmerke som tilfeldigvis ligner veeeldig på Odd Molly? 🙂

Old Mummy! 😎

Jeg er egentlig en racer på å finne ting på salg - og utnytte meg av tilbud.

Og er det klær jeg ikke bruker så gir jeg de bort / selger de videre. Så kanskje noen andre kan få brukt de iallefall .

TBM skrev:

Nå har jeg lest noen flere innlegg, og det slår meg at flere føler for å rettferdiggjøre at man kjøper dyrere klær etterhvert som man får mer penger (iallefall litt rettferdiggjøring i en bisetning e.l.).

Jeg har god råd. Jeg har valgt å investere endel i fast eiendom, men inntektene derfra gir meg også en ganske god økonomi. Men - jeg tar ikke av i dyrere butikker av den grunn. For det gir meg ikke så veldig mye mer å gå med dyre merkeklær enn å gå med billige merkeklær. Jeg er ingen asket, jeg har også noen flotte plagg som har kostet litt og som jeg vet vil vare i årevis, men jeg skjønner rett og slett ikke hva jeg skulle ha gjort med enda mer klær?

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg er en av dem som nå kjøper dyrere klær fordi vi har bedre råd. Men jeg forstår ikke helt hva du snakker om, for for meg handler det ikke om å kjøpe mengder med klær som jeg knapt bruker. For meg handler det om å kjøpe kvalitet som varer. Altså stikk motsatt! De dyrere klærene jeg har kjøpt i mitt liv (jeg skriver dyrere, ikke dyre, for vi snakker ikke om klær til tusenvis av kroner) er med veldig få unntak klær som jeg har brukt i årevis. Billigklærene jeg har kjøpt på H&M varer knapt en sesong før de ryker i sømmer, krymper eller mister farge og/eller fasong. Så for meg handler det å kjøpe kvalitet nettopp om å ikke ha så stor andel av bruk og kast.

Så forskjellig kan man altså se på det 😉

Ut over det så er jo faktisk litt av gleden med å ikke lengre måtte snu på hver krone at man faktisk kan unne seg litt luksus i hverdagen. Jeg går ikke berserk i klesbutikker (eller andre butikker for den saks skyld), men jeg har ikke dårlig samvittighet fordi om jeg går forbi H&M når jeg shopper klær. For hva i alle dager er vitsen med å være gjeldfri og ha en god økonomi, om man skal leve akkurat som man gjorde da man var student? Det går helt fint å barbere seg uten å skjære av seg hodet .

Miss Norway skrev:

Old Mummy! 😎

Bare sånn for å fjerne mystikken om det er "ekslusivt" med en gang? 😉

Det meste mitt er kjøpt på butikker som H&M og Lindex, jeg får spader av dyre designerklær. Hadde jeg vært millionær så hadde jeg nok handlet litt dyrere klær, men siden jeg ikke er det (enda) så blir det billigklær på meg! Handler heller litt oftere, da jeg elsker å shoppe.
Kjenner jeg får angst av å lese om folk som kjøper en jakke til 3000 kr og lignende. *psykoser*