Irriterende dialekter?

Jeg har hørt flere ganger at andre har snakket om at de synes noen dialekter er "irriterende" eller "plagsomme" å høre på. Ei beskrev en gang for meg at hun nesten ville "vri" seg eller grøsset når hun hørte enkelte dialekter. Det var snakk om reaksjon med ubehag altså.

Jeg synes også at enkelte dialekter er penere enn andre, men jeg har aldri tenkt at noen dialekter er irriterende eller plagsomme på noe vis. Det å oppleve fysisk ubehag ved å høre enkelte dialekter virker også ganske fjernt på meg.


Hvordan er det med dere? Har dere opplevelser av at enkelte dialekter er plagsomme eller irriterende? Opplever dere ubehag ved å høre enkelte dialekter.

Og da lurer jeg selvsagt på hvilke dialekter som dere ikke klarer.

Jeg er nok i en særstilling siden jeg ikke er norsk, og i utgangspunktet ikke hadde noe forhold til noen dialekter når jeg flyttet hit. Min oppfatning er derfor ikke preget av evt. fordommer som jeg måtte ha med fra langt tilbake.

Likevel er det noen som "klinger" bedre i mine ører enn andre.

Ålesundsdialekta er den styggeste, både tonefallet og hvordan ordene uttales gjør meg vondt langt inn i hjerterota/øregangen.

Og av en eller annen grunn har jeg alltid likt østfoldish, det er en artig schwung over det.

Utagerende Kristiansandsdialekt syns jeg er den desidert minst sjarmerende.

Jeg er ikke så glad i trønder-og østfolddialekt.

Jeg synes mange dialekter som er veldig "breie" er slitsomme. Jeg innrømmer at enkelte varianter av dialekter fra Stavanger, Trønderlag og Bergen er litt slitsomme. Men det er når de er skikkelig breie. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men det er vel ofte en kombinasjon med den som snakker. Ole Klementsen feks.....

Moldenser er forferdelig. Maken til sutrete og negativt tonefall, de høres bare så forferdelig kjipe ut, alle sammen. Som enkeltpersoner er de fleste moldensere jeg har møtt helt strålende, men dialekten er grusom.

Bergensdialekten, i hvertfall sli den utøves av vulgærbergenske menn i 50-årsalderen (typ Laien, Piddien og Affen) gir frysninger og de virker støyende, brautende, selvgode og hadde fortjent et nakkadrag og en kald øse på pungen for å jekke seg ned litt.

Gretten inntrønder, træææg totning er heller ikke bare stas, og den ekstremt nasale ålesunderen er ikke det fineste jeg vet. Jålestavangersk og jålehaugesundsk er veldig pussig. Og østfoldinger høres lett tilbakestående ut.

Jeg syns alle dialekter har sin sjarm, det går mer på person enn dialekt når jeg finner noe irriterende.

Ålesund. Den er grusom.

Sognamaol era finaste.

ærendalsk er ikke favoritten. "Kan e sitte med du?"

Jeg lar meg ikke så lett irritere, men jeg har faktisk store problemer med å forstå ordentlig inndølstrysilenderboere. Helt alvorlig. Jeg trodde jeg alltid skulle skjønne alle nordmenn alltid, men en skikkelig trysiling på telefonen resulterer i usedvanlig mange scarlettaah-hæ-unnskyld-hva sa du-er.

Jeg sliter litt med dialekten til Magnhild Meltveit Kleppa, men det kan godt henne det er MMK jeg sliter meg og ikke dialekta. 😮

JEg sliter litt med stavangerdialekten. :stikker:

Jeg kan bidra med at jeg elsker Ålensund-dialekten og synes det er nesten den nydeligste i Norge. Det er nesten så jeg kan bli snakket i seng.

Scarlett skrev:

Jeg lar meg ikke så lett irritere, men jeg har faktisk store problemer med å forstå ordentlig inndølstrysilenderboere. Helt alvorlig. Jeg trodde jeg alltid skulle skjønne alle nordmenn alltid, men en skikkelig trysiling på telefonen resulterer i usedvanlig mange scarlettaah-hæ-unnskyld-hva sa du-er.

:halvt trysling:

Jeg har også mine anti-favoritter, men vil ikke si hvilke.

D'Arcy skrev:

Jeg kan bidra med at jeg elsker Ålensund-dialekten og synes det er nesten den nydeligste i Norge. Det er nesten så jeg kan bli snakket i seng.

Nordlenninger kan få snakke meg i seng. Jeg liker det jo litt rått og pøkings med barskedialekt er bra.

Kombinasjonen brautende personlighet og bergensdialekt er ikke bra.

Jeg syns ikke bergensdialekt er den vakreste heller. Jeg er glad jeg snakker verken tjuaguttaktig eller pent bergensk. Det er ikke bra i mine ører heller. :bergenser:

Jeg elsker dialekten de snakker på Stord, det er Norges aller, aller fineste dialekt og den bringer frem så mange lykkelige barndomsminner. :halvt stordsk:
Trøndersk sliter jeg endel med, men det spørs hvem som snakker. Noen ganger skjønner jeg alt, mens andre ganger sitter jeg bare "huh"?

Jeg kan tilstå at jeg ikke er så svak for uttaler som "isje", "isjæ", "itsjæ" og sånt for ikkje. Og så synes jeg det er rart at folk skriver (og sier) "lisje" i stedet for "litje" med kj-lyd.