Det med hjemmekontor og ungene hjemme går egentlig helt greit. Kjedelig og alt det, men helt OK.
Men jeg veksler mellomstor fortvilelse og optimisme selv. Jeg er ekstremt bekymret for samfunnsøkonomien generelt og bransjen jeg jobber i spesielt. Fullt krakk jeg tror det vil ta lang tid å rette opp i, om det er mulig i det hele tatt. Og når bransjen henger så tett sammen med hvordan det går med samfunnsøkonomien, er det lett å kjenne på hvor tungt det er. Jeg kjenner også på en generell sorg over hele situasjonen.
Jeg må egentlig holde meg omtrent unna nettaviser, fordi jeg får en reaksjon etter hver gang jeg har lest. Mer analytiske artikler i tidsskrifter går bedre. Og det er på tide å begynne å meditere igjen for å få litt mer ro i sinnet. Ikke fo at jeg skal ignorere det so skjer, men fordi det beste er om vi klarer å holde orden i hodet og ikke bli paniske.
Tar i bruk eskapisme gjennom bøker og Netflix i fulle monner, det hjelper på humøret
