Er du Plan-fadder?

Amelie skrev:

Dere som er faddere: I hvor stor grad syns dere at dere får fulgt opp adoptivbarnet deres, i forhold til helse, utdanning, motta brev og bilder osv.

Hvor aktive er dere selv? Sender dere brev/bilder?
Eller betaler dere bare inn fast sum i mnd?
Er det sikret at det barnet dere har fått navn og bilde på, får pengehjelpen dere sender til organisasjonen?

Vi er Plan-fadder. Jenta vi er fadder for bor i Guatemala, hun har bare bestemor og fem søsken igjen av familien sin. Plan er med å bygger opp landsbyen med skole og bedre vei. Slik at de får tilgang til lege og sykehus som ligger to timer unna.
Utenom å betale den faste summen, som går til fellesskapet, skriver vi et par brev i året. Vi har sendt gave ca en gang i året, og det må være fra Plan-butikken. En gang sendte vi en ball og den andre gangen fargeblyanter.

Vi skal melde oss som SOS-fadder også, synes det opplegget virker fint.

Takket være denne tråden ble jeg inspirert til endelig å få gjort noe med ønsket om å bli fadder. Valget falt på SOS og vi får etter 2-3 uker et barn fra der behovet er størst.

Har ei lita jente i india gjennom Fadderbarnas Framtid.

Nei, det er jeg ikke. Men skal ikke se bort i fra om jeg med tid og stund kommer til å bli.

Ja 🙂
Ble planfadder for noen måneder siden.

Jeg har vært, men sa opp når jeg ble aleine. Da følte jeg ikke det gikk rundt.

Jeg er Redd Barna fadder.
Vi støtter et barn i Etiopia men summen på 225,- i mnd dekker skolegang, bøker etc for 4 barn.

Vi har to fadderbarn gjennom sos-barnebyer.
Ei jente fra Vietnam som nærmer seg 16år og en gutt fra Rwanda som er 8år.
Vi sender ikkeno annet enn penger, men får bilder og brev fra barnebyen og fra barna selv en til to ganger i året.
Begge barna har vi hatt fra de var rundt to år gml så jenta har vi "hatt" i 14-15år.

Skilpadda skrev:

Jeg er fadder gjennom SOS Barnebyer. Jeg har ingen direkte kontakt med ham ut over det brevet og bildet jeg får en gang i året, fra barnebyen om hvordan det går med ham, og et privat brev fra ham.

Signerer () dette. Latskapen råder.

Ja.

Zulufadder her, det er organisasjonen til Mari Maurstad.
Får masse mail om hvordan det står til i Zululandsbyen, er desverre ikke så flink til å skrive selv, men sender avgårde noe til jul og bursdag.
http://www.zulufadder.no/index.php?page_id=1

Var Plan-fadder før, men barnet "mitt" flytta til et område som ikke dekkes av Plan … 😕

Vi har to barn i SOS barnebyer.

Nå klarte jeg å stemme både nei og har fjernadoptert. Har fadderbarn i en SOS-barneby, og vi er fornøyde med informasjonen og oppdateringene vi får. Vår samvittighet er imidlertid svart når det gjelder brev og gaver fra vår side.

Jeg har fadderbarn via Scanaid.

Amelie skrev:

Dere som er faddere: I hvor stor grad syns dere at dere får fulgt opp adoptivbarnet deres, i forhold til helse, utdanning, motta brev og bilder osv.

Hvor aktive er dere selv? Sender dere brev/bilder?
Eller betaler dere bare inn fast sum i mnd?
Er det sikret at det barnet dere har fått navn og bilde på, får pengehjelpen dere sender til organisasjonen?

Har stort sett sendt et brev i året. Jeg syns det er vanskelig å skrive disse brevene. Vet ikke helt hva jeg skal fortelle.

Vi får bilde en gang i året og oppdatering om familien og lokalsamfunnet de bor i. Vi betaler kr. 220,- i måneden. Dette har vi gjort i 12 år cirka. Jeg må bare stole på at pengene går dit de skal. Det kommer rapporter om hva som Plan har gjort i Benin som er landet vårt fadderbarn bor i.

Jeg har en hel barneby i Angola. Jeg er ikke så veldig for de der enkelt-barn-fadder-greiene.
:vrang:

Jeg har fadderbarn via Misjonsalliansen og har hatt det siden jeg var 15 år gammel.

Ikke Planfadder, men SOS barneby

Jeg får av forskjellige diffuse grunner en vond smak i munnen av hele fadderordningen, jeg.

Det er noe med å markedsføre fattige barn som en salgsvare nærmest og å spille på følelser på den måten blant annet reklame på tv og internett gjør, som byr meg skikkelig i mot. Det, pluss at man kan "bestille" seg en gutt eller jente fra en bestemt verdensdel, som etter tildeling blir i en slags evig takknemlighetsgjeld til en velgjører i et fjernt, rikt land. Dette ble ytterligere forsterket for min del da SOS barnebyer åpnet i Bergen, der det var helt uaktuelt at barna skulle få en personlig fadder. (Jeg skjønner argumentet med at det ble for nærme med en fadder i Norge til en barneby i Norge, altså, men likevel.)

Samtidig har jeg hørt så mye forskjellig om barnebyene/planordningene med tanke på hvordan det fungerer i praksis: At det faktisk er vanskelig å få barna til å fungere godt utenfor barnebyen når det er blitt voksne. Jeg vil understreke at dette ikke er noen dokumentert informasjon. Men sammen med den følelsen jeg har for denne type bistand fra før, så er det nok til at jeg tenker at det er bedre å gi min pengestøtte generelt, enn til et bestemt fadderbarn/en bestemt barneby. (Jeg gir ikke noen fast støtte, men gir når jeg har litt ekstra til diverse organisasjoner som Flyktningehjelpen, Amnesty og Røde Kors.)

Nei. Jeg støtter på andre måter.