Lar dere frisøren få frie tøyler?

Ja, men så går jeg til en fast frisør så det blir aldri særlig vågalt.

Jepp! Det er frisørsalong drevet av elever og lærlinger der jeg jobber, og under kyndig veiledning fra lærerne blir det alltid veldig bra. Billig er det også, 100 for klipp og 180 for bleiking/farging. Disse elevene trenger all den trening de kan få for å bli gode frisører, så jeg anbefaler alle på det varmeste å ta kontakt med sine nærmeste videregående skoler med frisørlinje. 😉

Det hender, og den aller første gangen jeg gjorde det ble forandringen så drastisk at min man kjørte forbi meg på gaten uten å kjenne meg igen. Jeg gikk fra relativt langt rødblondt hår med antydning til permanentrester til kortkortkort og mørk mahogny/kastanje-ettellerannet. Men jeg ble kjempefin og var meget fornøyd. 😀

Når jeg klipper meg i Norge gir jeg frisøren litt friere tøyler enn jeg gjør over here. Jeg går bare til frisører som jeg vet jeg blir fornøyd hos uansett, så jeg bare sier litt om ca. hvor langt jeg vil ha det, og ca. hva slags stil. Her borte må jeg gi helt nøyaktige instrukser, ellers blir jeg garantert seende ut som en 50 år gammel american housewife. To meter høy bob.

Jeg har rett og slett frisørskrekk, så jeg lar de aldri få frie tøyler, hvis jeg i det hele tatt tør å sette meg i en frisørstol...er altfor lenge siden nå....

Er du gal.

Nei og nei og atter nei! Gi frisøren frie tøyler?!?

Ja, det gjør jeg gjerne. Det er ikke så ofte de kommer på noe særlig sjokkerende, da.

Overhodet ikke. Jeg er kjempestreng. Og veldig kjedelig. Frisører hater meg.

Tinetoff skrev:

Overhodet ikke. Jeg er kjempestreng. Og veldig kjedelig. Frisører hater meg.

Nei, er du gal! 😱

Jepp. Nå er det ikke så mye hår igjen, men de får ofte lov til å leke litt. Jeg har ett mantra: "Jeg skal IKKE! IKKE! IKKE! se ut som en kjerring."

Jeg er gørr kjedelig og har hatt samme frisyre i flere år... Stusser det stort sett, og klipper det opp litt, men tør egentlig ikke prøve noe nytt. Dessuten er min frisyre veldig lettstelt, trenger kun å vaske og gre. Bruker ingen styling produkter eller føner. Setter det som regel opp i en hestehale, veldig praktisk i min hektiske hverdag med små barn.

Jeg er så og si aldri hos frisøren...... Men noen frie tøyler er det ikke snakk om.

alfaCharlie skrev:

Jepp. Nå er det ikke så mye hår igjen, men de får ofte lov til å leke litt. Jeg har ett mantra: "Jeg skal IKKE! IKKE! IKKE! se ut som en kjerring."

Det var det jeg sa da jeg klipte meg forrige uke.
Ble mer "rocka" enn jeg var. Fornøyd!

Ja.
Men jeg har ei venninne som er frisør og stylist, og hun ser hva som passer meg, og kjenner meg så godt at hun kan få frie tøyler. Jeg er alltid like fornøyd, og klipper meg aldri hos noen andre.

Nesten. Nå har vi lang historie da. Fikk Sms i dag om at en hårklipp var på tide.... Når tanlegen oppfører seg som tannlegen så må jeg vel stole like mye på ham.

Ok skravler litt mere hos frisøren da.

Nei, pleier ikke det, men spør gjerne om råd. Kanskje jeg skal spørre frisøren neste gang - hvis jeg ga deg helt frie tøyler, hva ville du gjort da? Eneste er at jeg har spart håret så lenge....

Ms.Lee skrev:

NEI!

De får komme med tips, men JEG skal ha siste ord i saken, enten det gjelder farge eller klipp. Har brent meg på de frie tøylene et par ganger, og er skikkelig skeptisk.

Aldri mer frie tøyler her i gården.

Kommer ikke til å bruke noen av frisørene i byen ever again.
Har pløyd igjennom samtlige og ingen skjønner hva jeg vil ha, inntil jeg fant min reddende engel.

Neste uke kommer hun hjem til meg med sin frisør koffert og klipper meg og guttungen.
Skulle egentlig til henne, men det passet dårlig for meg.

Hun har to yrker.
Hun måtte slutte i frisøryrket pga allergier for kjemikalier..
Veldig synd, bransjen har mistet verdens beste frisør.

Hun gjør mirakler.
Jeg jobber med henne.
Nåde hun hvis hun flytter langt unna.