Hva gjør dere på halloween?

Kasia skrev:

Jeg har ikke noe imot Halloween. I Norge er det barna som har adoptert feiringen og det syns jeg er helt greit. Om det er en feiring som hører hjemme i Norge eller ikke syns jeg er litt underordnet, ting trenger ikke å ha en dypere mening for at jeg skal like dem. Det er en anledning for barn til å lage litt fest og moro og være litt kreative. Vi har ikke vært plaget med nedgrising og sånt hos oss da.

Vesla er invitert til Halloweenfest hos en liten venninne. De skal kle seg ut og spise grønn grøt før de går en liten runde i nabolaget. Jeg blir antakelig med på runden og vi går dit vi ser Halloweenpynt og til de vi kjenner. Vi har ikke med egg eller tomater.

Ikke sant?

Det er umulig å tenke på motviljen mot å adoptere amerikanske tradisjoner (som jo igjen må bunne i nasjonalistiksk tankegang eller aversjoner mot handelsstanden?) når man ser hvor mye det fryder barna?

Jeg bryr meg null og niks om handelsstandens knep for å finne enda et påskudd til å tjene penger på barn. Sisntnevnte bunner i - som denne tråden viser utmerket, at det er vi som voksne som styrer hvorvidt Halloween skal påvirke våre barns kjøpelyst.

Når det gjelder å adoptere amerikanske tradisjoner, så er jo det et like naturlig ledd i utviklingen som alt annet. Tradisjoner kommer, tradisjoner forsvinner. Og livet trenger innslag av festligheter.

Prøver å stå imot ungenes ønsker om å tigge godteri. De får lov å være med på fest hos andre, men de får ikke gå rundt på dørene til folk.

I år håper jeg vi kan reise på hytta, men tviler siden det blir første helga i november og da er det vel jakt tenker jeg.

For meg er det et oveordnet mål i mange sammenhenger å stå imot handelstandens adopsjon av feiringer. Vi ferier for eksempel ikke morsdag og farsdag utover litt god frokost og lett pjusking. På Halloween kjøper jeg litt godteri, men Veslas kostyme er hjemmesydd og vi pynter ikke med glorete gresskar og skitt fra Nille eller Pytt & Panne. Det er fullt mulig å gjøre hyggelige ting uten å bruke en masse penger.

Angelique skrev:

Vi gjør ingenting.
Har ingen tradisjon vedrørende feiring av Halloween og kommer ikke til å begynne med det heller.

Samme her.
Her vi bor er det heller ingen tradisjon for Halloween-feiring, men i år tror jeg storebror skal på Helloween-disco.

Kasia skrev:

For meg er det et oveordnet mål i mange sammenhenger å stå imot handelstandens adopsjon av feiringer. Vi ferier for eksempel ikke morsdag og farsdag utover litt god frokost og lett pjusking. På Halloween kjøper jeg litt godteri, men Veslas kostyme er hjemmesydd og vi pynter ikke med glorete gresskar og skitt fra Nille eller Pytt & Panne. Det er fullt mulig å gjøre hyggelige ting uten å bruke en masse penger.

Glorete gresskar?
Det koster da ikke allverdens å kjøpe et gresskar og hos oss er det en fin tradisjon der de sitter med hver sin skje å spar ut, de har det kjempegøy og er veldig stolte når de viser besteforeldre hva de har laget.

Etter å ha snakket sammen med andre foreldre ble vi enige om å ta regien på hele greia selv og gjøre det til en fest for ungene rett og slett.
Vi har dermed stor fest sammen med tre andre foreldrepar. I år er det ikke vår tur til å ha det, heldigvis, med tanke på at jeg er syk.
Vi deler på oppgavene oss voksne, noen lager maten, noen baker og noen holder festen. Ungene kommer rett fra sfo/barnehage og spise middag sammen før de kler seg ut. De deles i to lag etter alder og går en fast rute i nabolaget til folk vi vet synes det er hyggelig. Etterpå samles alt godis på langbordet, sammen med edderkoppgele, muggmuffins,gresskarmuffer og annet stas.
Fjorårdets muffins.

Storebror hater dypt og inderlig å kle seg ut, så det blir nok i år som årene før der, vi sitter hjemme og har godis på lur til de som skulle finne på å ringe på hos oss.

Ungene er ikke hjemme, så jeg stikker av til et eller annet sted hvor jeg ikke blir overfalt av sukkerhøye nabounger, tenker jeg.

Kasia skrev:

glorete gresskar

Våre glorete (enormt store) gresskar er hjemmedyrkede, til stor glede for både barn og voksne i heimen, og for tre år siden kjøpte jeg en pakke med spindelvev og edderkopper til en 50-lapp på Nille. Også fyller vi en stor skål med godterier, setter de utskjærte gresskarene på trappa. Kler oss ut i kostymer (som visstnok er kjøpt, men til andre anledninger enn Halloween), og venter spent på at det skal banke på døren for knask eller knep. Til nå har det vært null knep her i gården. 😉

Ingenting. Det er en helt vanlig dag.

Vi gjør ingenting, dvs ungene går ikke og tigger, men hvis noen ringer på,får de en sjokoladebit.

De som liker gresskar og ting fra Nille etc. kan gjerne ha det selv om jeg ikke har det. :raus:

For meg dreier ikke motstanden mot halloween seg kun om handelsstandens innvolvering eller at det er en amerikansk tradisjon, selv om det er en del av begrunnelsen for hvorfor jeg ikke liker halloween. Hovedmotstanden går på hvordan det faktisk blir gjennomført. Hvordan man gjør det i USA er forsåvidt ikke så interessant, så lenge det gjennomføres på en annen måte her? Vi foreldre har ikke vokst opp med halloween, og har kanskje ikke kunnskaper nok til å formidle en tradisjon vi selv ikke har vært en del av. Jeg undrer meg på hvor Blomst bor som aldri har hørt om eggkasting og skadeverk etter halloween. I vår lokalavis er det iallefall stappet med informasjon og sinte SMS fra folk som har opplevd skadeverk, eggkasting og lignende hvert eneste år. Vi har opplevd det selv to ganger, og har fortsatt merker på huset etter fjorårets halloween. Nå skal det sies at halloween sikkert oppleves og gjennomføres forskjellig ut i fra hvordan man bor og hvordan nærmiljøet er. Jeg bor i et drabantbyområde med rekkehus og blokker, og haugevis med unger. Man må nærmest sitte med fluktstol ved døra hele kvelden, for det ringer på i ett av unger som kommer på døra. Jeg synes rett og slett at det blir for mye til at det er gøy, og skal vi gi til alle som kommer må faktisk kjøpe inn enn god del mer enn en pose med fox altså.

Der vi bodde før, skjedde det ingenting i forbindelse med Halloween. Nå har vi flyttet til et sted med flere barn, men de fleste er på alder med mine og altså små.

Jeg håper at vi skal forbigå det hele i stillhet, men jeg antar at vi avtaler med de andre foreldrene i gården. Jeg håper at avtalen blir at vi ikke skal gjøre noen ting. Ingen kommer "ned" til oss hvis de ikke allerede bor der.

Jeg er selvfølgelig alltid med barna på Halloween. Kunne aldri falle meg inn og sende de ut uten at en voksen er med. Det gjelder når de blir eldre også. Vi går en fast runde i nabolaget, og kjenner de fleste, så det føles trygt og godt. Det er stort sett barnefamilier som bor i borettslaget vårt, og de fleste er innstilt på å få besøk.:) Vi respekterer selvsagt de som ikke ønsker det, og jeg har aldri opplevd her at barn har griset ned andres eiendom o.l på Halloween.

Halloween er en dag vi gleder oss til lang tid i forveien!
Jeg og ungene kler oss ut sammen og har det kjempegøy. Vi har pleid å feire dagen sammen med et vennepar og deres barn. Vi har gjort det slik at barna og vi mødrene har gått og spurt etter "knask eller knep", mens fedrene har vært hjemme og ordnet stor kvelds til oss. Vi byttet på og var annet hvert år hos hverandre. Huset er pyntet med edderkopper, utskåret gresskar og alt som hører til. Stor skål med snop er innkjøpt til de som kommer på døra. I år blir det litt annerledes. Jeg blir hjemme og ordner til kvelds, mens ungene går og spør etter "knask eller knep" sammen med venner. Ungene tar med vennene hjem på kvelds etterpå. Vi har aldri hatt negative opplevelser i forbindelse med holloween. Ungene er også lært opp til å ha forståelse for at ikke alle ønsker å feire halloween. Gleder meg til Halloween!

Vi kler oss ut og skremmer ungene i nabolaget.

Jeg sender ikke ungen ut på tiggerferd alene, men hun får gå begrenset "knask eller knep". Skulle gjerne hatt barnefest den dagen, men det går ikke i år når mor er så syk.

Allhelgensdag markerer vi på kirkegården.

I nabolaget vårt er det en uskreven regel om at de som har lys og halloweenpynt på trappen er med, de som ikke har er ikke med.

Jeg har ikke noe forhold til dagen. Her vi bor er det ingen som feirer - eller i hvert fall ingen som går rundt på dørene til folk - og det markeres ikke i barnehagen, så hverken jeg eller barna har noen forventninger til dagen. Og det synes jeg er helt greit. Jeg har ikke noe mot fest og moro i mørketida, men jeg synes det har vært underlig å observere hvordan dagen så fort har blitt noe man må forholde seg til enten man vil eller ikke og misliker den typen press. Hvis den dagen kommer at ungene begynner å ønske seg en feiring, kommer jeg muligens til å være med på det - vi får se. Allehelgenssøndag pleier jeg derimot å markere ved å tenne lys for "mine" døde slik min familie alltid har gjort.