Pokemon Go

Hva synes dere? Er det en positiv fritidshobby?

Super aktivitet, syns jeg.
Morsomt spill, noe vi kan gjøre sammen som begge liker, og det trekker en ellers rolig innegutt ut i frisk luft uten at jeg må mase/tvinge ham.
Hadde litt fokus på at man ikke kan ha nesa i skjermen hele tiden mens man går, og la inn en vane på at man trekker seg inn mot kanten og stopper når man fanger en pokemon.

Jepp, enig - en fin hobby. Jeg deler den med 8-åringen, og 10-åringen spiller også litt. Vi har mange tråder om spillet her inne.

Det får i hvert fall min sønn ut i i frisk luft (hvis Oslo-lufta i disse dager kan omtales som frisk?).

Han beveger seg langt mer da enn når han sitter hjemme foran iPaden.

Så jeg synes dette er en fin ting.

Jeg synes også det er fint. Storebror og kompisene har gått mange mil siden i sommer for å si det sånn. I sommer og høst møtte de også ofte andre folk de kjente men ikke var så mye sammen med, og det synes jeg er positivt - fint å henge med litt ulike.

En periode ble det litt mye av det gode ift å prate om Pokemon go kontinuerlig også hjemme ved middagsbordet etc, men det har roet seg.

Storebror, lillesøster og mormor koser seg også med det sammen.

Her er det bare jeg igjen som spiller. Litt.

Mellomste her, som ellers pleier å være svært motvillig mot å bli dratt med ut på tur, har begynt å spørre om ikke vi kan gå på tur i dag også. Fortsetter det sånn (han har ikke spilt så lenge) synes jeg det er bra.

Jeg syns det er et fint spill.
10-åringen og jeg spiller sammen, og det får han opp og ut. Enkelte dager i sommer, så gikk vi nærmere 1 mil. Helt frivillig, uten klaging, og det ble kjempefin kvalitetstid for meg og han.

Jeg og elleveåringen synes fortsatt det er gøy.

Jeg deler konto med sjuåringen. Hun er ikke så ivrig lenger, men det hadde nok vært annerledes om hun hadde sin egen konto og mobil, tror jeg. Fireåringen er også opptatt av å fange pokémon, men å gå kun for å få tak i dem fenger ikke så veldig

Jeg syns det er en fin aktivitet, men i og med at vi bor i et område med få pokestops, så ender jeg med å måtte kjøpe ekstra baller ganske ofte. Irriterende!

Jeg har gått, jogget og småsyklet 112 mil med telefonen i hånd siden 26. juli.

Stort sett er det positivt. I høst var ungene mye ute og travet gatelangs i store og små grupper i timevis på grunn av Pokemon Go. Ikke bare fikk de vært utendørs og beveget seg masse, men det var også veldig sosialt. Det har dabbet litt av nå da, pga årstiden, og fordi de begynner å bli litt mettet.

Det eneste negative jeg ser er at ungene kan bli så opphengt i dette når vi er ute og går, når det egentlig ikke er dette som er hovedaktiviteten, at de ikke klarer å fokusere på andre opplevelser. Jeg synes det er litt trist når de ikke får med seg noe av konserter, julegateåpning, marked, natur, dyreliv, samtaler, eller en venn som passerer 10 meter unna, fordi de kun går med nesa i mobilen. At vi må BE dem om å legge mobilen i lomma og faktisk SE seg omkring, noe som igjen kan være et potensielt konfliktområde.

Lille*My skrev:

Det eneste negative jeg ser er at ungene kan bli så opphengt i dette når vi er ute og går, når det egentlig ikke er dette som er hovedaktiviteten, at de ikke klarer å fokusere på andre opplevelser. Jeg synes det er litt trist når de ikke får med seg noe av konserter, julegateåpning, marked, natur, dyreliv, samtaler, eller en venn som passerer 10 meter unna, fordi de kun går med nesa i mobilen. At vi må BE dem om å legge mobilen i lomma og faktisk SE seg omkring, noe som igjen kan være et potensielt konfliktområde.

He-he, sånn er jeg også - helt uten blygsel. Bryr meg ikke om utsikten, og har i flere år sykla og gått rundt med mobilen i hånda.

Jeg har utelukkende positiv erfaring, men her er det bare jeg som bruker det på egen hånd. Ungene har ikke egen mobil, men vi koser oss med dette sammen.

Lille*My skrev:

Stort sett er det positivt. I høst var ungene mye ute og travet gatelangs i store og små grupper i timevis på grunn av Pokemon Go. Ikke bare fikk de vært utendørs og beveget seg masse, men det var også veldig sosialt. Det har dabbet litt av nå da, pga årstiden, og fordi de begynner å bli litt mettet.

Det eneste negative jeg ser er at ungene kan bli så opphengt i dette når vi er ute og går, når det egentlig ikke er dette som er hovedaktiviteten, at de ikke klarer å fokusere på andre opplevelser. Jeg synes det er litt trist når de ikke får med seg noe av konserter, julegateåpning, marked, natur, dyreliv, samtaler, eller en venn som passerer 10 meter unna, fordi de kun går med nesa i mobilen. At vi må BE dem om å legge mobilen i lomma og faktisk SE seg omkring, noe som igjen kan være et potensielt konfliktområde.

Enig, men jeg har restriksjoner når vi går sammen med dem. Storebror får stort sett ikke gå med mobilen i hånda da, med mindre vi eksplisitt skal på Pokemonjakt. Vi tillot i sommer til en viss grad at mobilen balanserte på kalesjen til barnevogna slik at han kunne få klekket et egg.

Kjempefin måte for sønnen min å være sosial med andre han normalt ikke hadde turt å ta kontakt med. Hjulpet masse på å få han opp og ut! Bare veldig synd det brått ble slutt. 🙁

Pokemon Go var det eneste som fikk min 13-åring ut av huset, helt frivillig, så jeg er ytterst glad i det spillet.

(Nå har Guttungen meldt seg helt av det igjen - faren og jeg spiller ennå. )