Jeg har blitt smittet av "virkelig". Virkelig. Det er så fint å henge på i en het diskusjon når man stiller spørsmål ved det andre har skrevet. ”Mener du det? Virkelig?!” Eller når man har skrevet noe veldig klokt selv. ”Veldigsantargument. Virkelig.” Da er det ekstra vanskelig å betvile det man har skrevet.
”Virkelig” er nesten som når ungene sier ”Uansett!” eller ”Faktisk!” Da slår man i bordet, lager to streker under svaret og klapper seg selv på skuldra samtidig.
Det andre uttrykket jeg har lagt merke til, som jeg ikke er smittet av – virkelig – er ”vondt i mammahjertet”. Jeg har tenkt litt på dette. Jeg tror mammahjertet er litt større enn et annet hjerte og har cupcakepynt på toppen. Det er ekstra følsomt fordi det sitter i en morskropp, og God Mor føler ekstra mye når barnet er skadet, ertet og hva-har-du. Hvordan er et pappahjerte? Det er så sjelden man hører om det, og aldri som at det er vondt i det. Lider det i taushet, eller blir det ikke så vondt?
Og sånn kan man tenke på på en fredag da man egentlig burde jobbe. Virkelig.