Perling og tegning.

Jeg vet ikke hvor mange ganger støvsugeren er framme hver dag for å støvsuge opp perler (jeg er nådeløs: havner de på gulvet går de rett i støvsugeren med mindre de er kjappe til å plukke dem opp - jeg hater å tråkke på perler!).
Ellers er det stas med dukker, ponnier og hva det nå enn er alle sammen som har ørtogførti småting. Jo mindre, jo bedre. At den lille leken på en halv cm som fulgte med en dukke hun fikk for et års tid siden fortsatt ikke har havnet i magen på støvsugeren er over min fatteevne.
Nå i det siste har også MarioKart på Wii blitt interessant, og hun mestrer det bra. Så bra at jeg vurderer å få tak i et spill som er litt mer barnevennlig når det kommer til meny og oppstart og sånn. Om det finnes. Skjønt, hun lærer vel kjapt hvordan hun skal starte MK også, om jeg bare viser henne litt grundig.