Jeg innrømmer at jeg har lett for å "tenke mitt" når jeg ser hva folk i byen putter i ungene sine, eller når for eksempel en hel familie sitter på Mc Donalds og koser seg, inkludert et barn som sitter i høystol og smatter på en pommes frites (sammenligner ikke dette med kaka sønnen din fikk -viser bare til at jeg og kan være mer dømmende enn jeg liker å tenke på). Men så prøver jeg å trene meg opp til å gi meg selv smikk på fingeren og tenke at jeg vet INGENTING om kostholdet til disse menneskene. For alt jeg vet er dette en av de veldig sjeldne gangene storesøster/-bror får ønsket sitt oppfylt og får smake slik mat, etter å ha gjort noe stort og fortjent det, og at de til vanlig sikkert bare spiser økologisk fullkornbrød med leverpostei og agurk
. Det kunne i allefall ikke ramle meg inn å gå bort og si noe om det, for jeg har også selv vært i mange situasjoner som har vært helt ekstraordinære engangstilfeller for meg, men hvor jeg har merket at folk har stirret og "tenkt sitt" (men hvis det var venner av meg som jeg visste brukte å gjøre dette regelmessig derimot, hadde jeg kanskje skjenket dem et hint).
Det er derfor jeg også alltid har reagert negativt på de typiske "Vet du hva jeg så i byen i dag?
Er det virkelig mulig!" -meldingene på NM.
Skal man tillate seg å slenge slike kommentarer til fremmede skal det være noe langt mer alvorlig enn sjokoladekjeks i bildet.
