Flørter du?

Jeg kan nok flørte litt...på en humoristisk måte ....;)

Merker dog sjelden når andre flørter med meg...blir stort sett fortalt det av andre som observerer det... Manglende flørte-antenner kanskje? 😮

Hverken flørter eller blir flørtet med av andre enn min elskede(som jeg merker hvertfall). Helt greit, jeg er mer enn fornøyd med å flørte med min mann!

Nei, jeg er ingen flørt. Det er ikke min greie.

Nei, jeg flørter aldeles ikke. De gangene jeg har hatt intensjoner om å flørte er de få gangene i livet jeg har tidd bom stille og ikke fått ut et ord så dette er definitivt et fag jeg ikke kan Jeg kan lett bli utilpass om noen skulle flørte med meg når jeg ikke er i modus til det, som da mannen min prøvde seg, for eksempel (før vi ble kjent). Om man ikke får respons på flørten sin, og allikevel fortsetter, kan jeg bli nokså indignert og føle at intimsonen min blir invadert og da oppnår man heller det motsatte hos meg (det vil si; når det gjaldt mannen min endret jeg visst mening et eller annet sted langs veien). Andre ganger, om vi snakker for eksempel byen og menn som flørter med det første og beste de ser og det altså ikke ligger noe mer bak, takler jeg det langt bedre for da blir det ikke så "personlig".

Kun på fest. Er sky og introvert til vanlig, og elsker å endre personlighet litt.

Maimor skrev:

Hverken flørter eller blir flørtet med av andre enn min elskede(som jeg merker hvertfall). Helt greit, jeg er mer enn fornøyd med å flørte med min mann!

For meg er det to ulike ting du snakker om her.

Det jeg definerer som den typen flørting jeg bedriver ute med andre, er jo ikke hoppetilsengs-flørting. Det er jo en annen, og helt ufarlig flørting. Og det ville vært helt uproblematisk om mannen var i samme rom.

Iset skrev:

Ja, jeg elsker å flørte og bli flørtet med.

Ja, som i at jeg innimellom klistrer på et smil og gjør meg hyggelig for kollegaer, publikum, kassamannen på REMA eller dama som ikke vet om vi skal vike til høyre eller til venstre når vi passerer hverandre.

Alene på byen hender det også at jeg prater med andre menn, på en måte som kan karakteriserer som flørt av andre som ser på. Trekker meg alltid tilbake, vifter med ringen eller begynnerå prate om barna mine dersom det går for langt.

Stellebord skrev:

For meg er det to ulike ting du snakker om her.

Det jeg definerer som den typen flørting jeg bedriver ute med andre, er jo ikke hoppetilsengs-flørting. Det er jo en annen, og helt ufarlig flørting. Og det ville vært helt uproblematisk om mannen var i samme rom.

Jeg er midtimellom, og fløter ikke hvis mannen er der. Synes det er oppbyggende med oppmerksomhet fra andre enn han en gang i blant.

Jeg flørter med alle stort sett hele tiden. Det er bare sånn jeg er. Ikke sånn seksuelt ladet flørting med alle altså, bare sånn hyggelig-flørt. For det meste. Kvinner som menn, unger som eldre.

Dronningen skrev:

Jeg er midtimellom, og fløter ikke hvis mannen er der. Synes det er oppbyggende med oppmerksomhet fra andre enn han en gang i blant.

Ja, dette er en øvelse som jeg gjør uten at mannen er til stede. Er han der, så får han den oppmerksomheten. Synes likevel ikke jeg tråkker over noen grenser. Går ut i fra at han gjør det samme når jeg ikke er til stede - bortsett fra at han ikke er så flink til å flørte...

Kirsebær skrev:

Jeg flørter med alle stort sett hele tiden. Det er bare sånn jeg er. Ikke sånn seksuelt ladet flørting med alle altså, bare sånn hyggelig-flørt. For det meste. Kvinner som menn, unger som eldre.

Hyggelig-flørt, ja. Det er det det er.

Signerer bæret. Når jeg er i vanlig god, form (altså når jeg ikke er i permisjon) hyggelig-flørter jeg både hit og dit.

Overalt, alltid.

Mauser skrev:

Overalt, alltid.

Det er så fint.

Heilo skrev:

Flørt er sunt! Jeg savner superkollegaen min som jeg kunne flørte med uten at det ble "skummelt". Kanskje det er den "skumle" flørten du synes er vanskelig å takle, altså sånn flørt hvor det blir litt uklart om vedkommende mener for mye med det? Sånt er jeg også litt redd for, men uforpliktende venneflørt er både synt og deilig for selvbildet mener jeg. Nå for tida synes jeg at jeg har for lite flørt i hverdagen min (sånn utenom mannen naturligvis). Savner det.

Jeg også savner flørtekollegaenmin. Jeg er forøvrig mye mer komfortabel med uskyldig dagtidsflørt enn ute-på-byen-flørt. Nettopp fordi det første er helt uskyldig mens det andre gjerne ligger forventninger bak av den andre parten, særlig om det er noen man ikke kjenner fra før.

Jeg flørter også masse med damer. Men jeg tror ikke så mange har trodd jeg er hypp, altså.

Ja, det gjør jeg.

Ja. Hele tiden. Med alle.

Nei. Det er bare alle andre som tror det.

Det vil si, måten jeg definerte flørting tidligere, i hvert fall. Type lang øyekontakt, små smil, opplagt flørtende flørting. ( )

Derimot snakker jeg veldig lett med folk, fjaser på mail og er smilende og innyndende. Med begge kjønn.