Avsporing: åndssnobberi eller mindreverdighetskomplekser verst?

Veldig spot on, Vixen.

Jeg forsøker å dra dette opp igjen, for jeg lurer på en ting:

I helgen har jeg vært i en badeby i Polen. Det var utrolig mye folk der som var der for å feste vilt og hemningsløst. I hvor stor grad er det åndssnobberi å føle at det er relativt harry når det er snakk om godt voksne folk?

Og hva med venninnegjengen (fra Norge) som spiste frokost rett ved oss hver dag som spiste brødskive med nugatti til frokost fordi den andre maten var så "skummel"?

Tja, jeg syns det kommer litt an på hvordan man gir utrykk for det, og i hvilket fora.

Om man snakker om det til sine venner som er på samme nivå på kultureliteskalaen, så er det ikke nødvendigvis åndssnobberi. Om man snakker høyt og negativt om det til en sammensatt gruppe mennesker uten å vurdere publikummet sitt, så vil nok noen der anse det som åndssnobberi.

Nå er nok jeg en av dem som blir sett på som en åndssnobb, sikkert ofte også med riktighet, så jeg syns ikke nødvendigvis det er så negativt.

Jeg har ingen problemer med å si at det er litt harry (i mine øyne) å feste vilt og hemningsløst, men jeg har sikkert gjort meg skylding i det samme noen ganger selv opp gjennom livet. Ikke sånn stupfull ved bassenget i Syden, akkurat, men dog. Å bare spise skive med nugatti når man er på ferie (eller hjemme for den del!) høres da unektelig veldig kjipt ut, men jeg vet ikke om jeg hadde tenkt at det var så veldig harry.

Egentlig pratet jeg jo bare med mannen min om dette, men nå skriver jeg det jo her også. 🙂

Tjorven skrev:

I helgen har jeg vært i en badeby i Polen. Det var utrolig mye folk der som var der for å feste vilt og hemningsløst. I hvor stor grad er det åndssnobberi å føle at det er relativt harry når det er snakk om godt voksne folk?

Akkurat sånne ting (med mye mer, men dog) er grunnen til at jeg har lite kontakt med barndomsvennene mine. Jeg synes festing med klart uttrykt mål om å bli fullest mulig er dødsharry når man er godt voksen. De er litt der ennå.

Noen her inne nevnte Paolo Coelho som en dealbreaker en gang. Det kunne godt vært definisjonen på åndssnobberi, for min del.

Jeg kunne godt ha vært småbrisen en hel helg i en badeby i Polen, sp lenge jeg slapp møte på norske snerper som omtalte meg som harry.

007 skrev:

Jeg kunne godt ha vært småbrisen en hel helg i en badeby i Polen, sp lenge jeg slapp møte på norske snerper som omtalte meg som harry.

Spørsmålet er vel hvorvidt du spiser nugatti i tillegg.

rine skrev:

Spørsmålet er vel hvorvidt du spiser nugatti i tillegg.

Der går grensen!

007 skrev:

Der går grensen!

:noterer:

Jeg har vært godt brisen i Polen. Det var egentlig ikke planlagt og overhode ikke en del av party-party. Det var bare mange gode drinker og plutselig var jeg vel det man kan kalle for god, gammeldags full. Men fremdeles med vett til å legge meg og sove en time. Og jeg spiste ikke nugatti til frokost dagen etterpå.

Jeg reagerte derimot kraftig (dog på norsk, i England) da de to voksne familiene (type et par i 20-åren med foreldre) som på fin kinesisk restaurant bestilte pommes frites i stedet for ris til maten. Så det bor nok en åndssnobb i meg også.

Altså. De som bare har sine særheter og preferanser og som mener andre bare ikke har forstått er bare søte. De som ikke vil omgås mennesker fordi de synes sagaen om isfolket er det kjekkeste man kan lese, er ikke like sjarmerende.

Dog er det ikke åndsmobberi å ikke gidde å feste med folk som fester hardere enn en selv. Men å ikke kunne forholde seg i det hele tatt til de som gjør det er litt på grensen. Min grense that is.

007 skrev:

Jeg kunne godt ha vært småbrisen en hel helg i en badeby i Polen, sp lenge jeg slapp møte på norske snerper som omtalte meg som harry.

Jepp. Og jeg kan godt finne på å ta en dessertskive med Nugatti også, etter store mengder egg og bacon, frukt og müsli med yoghurt. (Forresten er det vel ikke Nugatti, men Nutella. Da får det heller være. Det er jo skummelt. )

Harry begynner å bli et utvannet begrep. Å spise nugatti fordi alt annet er skummelt er bare sært og barnslig for voksne. Å feste vilt kan vel skje den beste og nå og da for veldig mange, vil ikke kalle det harry. Men det kommer jo an på stilen. er det bedre hvis de har champagne i kjøler og dress på seg når de fester?

Jeg tok også en drink eller tre i Polen, men jeg stod ikke midt i gata og ropte usammenhengende.

Men jeg må nok innrømme at jeg er litt åndssnobb, særlig på mat. Og så får jeg lære meg å leve med betegnelsen.

Bille skrev:

Noen her inne nevnte Paolo Coelho som en dealbreaker en gang. Det kunne godt vært definisjonen på åndssnobberi, for min del.

Det kunne godt ha vært meg. Jeg kan godt være åndssnobb den ene dagen og superharry den andre.

Esme skrev:

Det kunne godt ha vært meg. Jeg kan godt være åndssnobb den ene dagen og superharry den andre.

Balanse.

Venninna mi nekter å lese bøker hvis det er bilde fra filmen på coveret. Jeg holder på å le meg i hjel av det. Jeg kan være nøye på hvilke bøker jeg leser i full offentlighet, det skal jeg innrømme, men coveret bryr jeg meg fint lite om.

Divine skrev:

Venninna mi nekter å lese bøker hvis det er bilde fra filmen på coveret. Jeg holder på å le meg i hjel av det. Jeg kan være nøye på hvilke bøker jeg leser i full offentlighet, det skal jeg innrømme, men coveret bryr jeg meg fint lite om.

Det er derfor salget på sci/fi og erotiske bøker har skutt i været med kindlesalg.

Selv jeg som er svært sjelden plaget av skam i noen særlig grad kjente litt på det da jeg leste denne (sci-fi, men ser jo skikkelig cheesy ut) på T-banen forbi Blindern.

Da jeg leste min første og eneste og definitivt siste Cecilia Samartin-bok, brettet jeg alltid boka dobbelt, slik at coveret aldri syntes. Jeg passet på som en hauk.