GTA og alder

Hehe, har erfart det jeg og ja, men man kan fint unngå det, og man trenger ikke å stjele biler fra personer heller. Man kan stjele biler i veikanten, eller man kan praie en taxi, skaffe seg egne biler og ha stående i garasjer rundt omkring osv. Man kan spille GTA helt 100 % uten vold (men missions utgår jo da, selvsagt).

(Skal ikke skryte på meg at jeg spiller voldsløst altså, jeg har gjort en god del jeg ikke akkurat er stolt av i GTA ).

Dixie Diner skrev:

Hehe, har erfart det jeg og ja, men man kan fint unngå det, og man trenger ikke å stjele biler fra personer heller. Man kan stjele biler i veikanten, eller man kan praie en taxi, skaffe seg egne biler og ha stående i garasjer rundt omkring osv. Man kan spille GTA helt 100 % uten vold (men missions utgår jo da, selvsagt).

(Skal ikke skryte på meg at jeg spiller voldsløst altså, jeg har gjort en god del jeg ikke akkurat er stolt av i GTA ).

Ja, det er helt sikkert mulig å spille voldsfritt, men jeg har aldri gjort det. Og det er jo uansett ikke formålet med spillet, selv om det går an.

Nei, man kommer seg jo ikke gjennom spillets story ved å spille uten vold, men når så mange som aldri har spilt kommer med alle slags merkelige og usanne uttalelser om spillet (ikke du altså, men har sett det mange ganger i lignende diskusjoner), så er det i hvert fall verdt å nevne at det går an. 🙂

Jeg tror dessverre at det er en del hjernedøde foreldre der ute når det gjelder spill. De lar ungene sine spille GTA fordi "det er jo bare et spill". "Alle andre spiller jo, så hva kan være farlig med det da?". "Det er bare et bilspill".

Argumenter jeg har fått servert når jeg uttrykte sjokk og vantro over barn fra fem til elleve som spilte det i kjellerstua hos noen jeg besøker av og til. Jeg ble altså den kjipe tanta som kom der og kritiserte dem.

Det er jo ikke noe å gjøre med det, annet enn å være glad for at det ikke er sted mitt barn pleier å være mer enn en gang i året.

Kan legge til at det var ikke mindre enn fire foreldre til stede som ikke så noe som helst galt med kombinasjonen GTA + barn. Hva gjør man da? Jo, man drikker kaffen sin og finner et annet tema å snakke om.

Jeg tenker mye på dette med spill for tiden. Eldstemann er 6. klassing, og jeg vet at flere av kameratene spiller GTA, og jeg ble helt satt ut da jeg fant det ut - det er jo drøy kost, selv for tenåringselevene mine. GTA er fullstendig utelukket, mao, og vi har også snakket om at det er det het forbudt å spille hos andre også (hva som faktisk blir gjort på andres gutterom, har jeg dog ingen kontroll over. Men det virker som om han ikke er trukket mot GTA).

Det han derimot veldig gjerne vil spille, er "Halo". Spillet har 16-års aldersgrense, og han er bare 11, så jeg sier nei. Jeg har ikke noe peil på spill, men pleier å søke opp klipp på Youtube for å få inntrykk av spillene. Problemet er at dette spillet har han spilt masse hos en kamerat. Denne kameraten har en mor som følger godt med på alt og jeg har hatt inntrykk at vi har noenlunde like grenser, men det har vi altså ikke på dette med spill.

Det er i og for seg "lett" å være firkantet og bare forholde seg til aldersgrenser, men jeg er jo ikke firkantet på aldersgrenser når det gjelder film (der har jeg gått både ene og andre veien, avhengig av barnet og tematikken i filmen), og jeg regner med at det klokeste er å ikek være fullstendig firkantet når det gjelder spill heller. Men der føler jeg meg på dypt vann, for jeg har rett og slett ikke peiling på spillverdenen.

Om man er FOR rigid, havner man lett i fella at barna ikke deler noe lenger, og bare spiller spillene hos kamerater uten å fortelle noe. Samtidig som jeg selvfølgelig ikke ønsker å gi min tillatelse til noe jeg tenker ikke er bra for han kun for å være grei eller av sosiale årsaker (i en periode har det vært mye mer populært å være med enkelte kamerater hjem enn å ta de med hit - jeg begynte å lure på om det var noe galt med oss her i huset (jeg har da dusjet?! Maten er vel grei nok?!), helt til jeg fikk forklaringen med "Halo" som ble spilt hos kameraten, men som vi altså ikke har her).

Zoë: Derfor spørs jeg er inne når jeg lurer på noe om spill. Jeg har heller ikke peiling, for vil ikke nekte ting bare for å nekte.

Knerten har spilt Lego-spill med 7-årsgrense siden han var 3 år. Jeg sa først nei, forhørte meg og fant ut at selv om man strengt talt dreper hverandre også i Lego-spillene, så er det mer som å "hoppe på soppene i Supermario". Det fant jeg ut at jeg kunne leve med.

Jeg er heller ikke rigid på aldersgrenser; verken på film eller spill. Men jeg ser an og gjør en vurdering der jeg kan og spør andre til råds der jeg ikke vet selv.

Faren er selvfølgelig at man snakker med mange nok som ikke ser problemet med GTA og barn, og at man dermed tror at det er greit nok. Men 18-årsgrense er en ganske grei indikasjon på at man skal ha varsellampene ute.

I går fikk jeg vite at noen av gutta på trinnet til snuppa )3. klasse) spiller GTA, og jeg kjenner at det er veldig, veldig feil. Snuppa fikk ekstremt klar beskjed om at det var uaktuelt for hennes del, og at hun ikke får lov selv om andre får det.

For å gjenta fra en annen tråd: Jeg har, og spiller, mange spill med forskjellige aldersgrenser, også flere som er merket med 18 år av PEGI. Hos oss fungerer det, så vidt jeg vet, greit å gi beskjed om at det ikke er greit å spille spill med for høy aldersgrense uten å spørre først, så spillene er oppbevart sammen uavhengig av merking. Det er jo mulig det kan bli aktuelt å endre på dette siden, men jeg tviler egentlig. Jeg tviler også på at mindreårige tar særlig skade av spill med voldelig innhold, så jeg er ikke så veldig bekymret for om reglene skulle bli brutt her heller.

Det er så langt ett untak fra denne policyen: GTA V oppbevarer jeg ikke en gang i samme rom som mindreårige. Og det handler ikke først og fremst om vold, men om holdningene til blant annet kvinner, prostitusjon og transseksuelle i spillet. Disse er virkelig frastøtende, og jeg mener de ikke på noen måte kan unnskyldes som humor heller. Det er virkelig ikke greit å la barn spille dette.

(Og som en avsporing fra akkurat GTA V, selv om det gjelder der også. Online spill er noe foreldre bør være mer oppmerksomme på enn de ofte er; ikke på grunn av de vanlige panikkreaksjonene som følge av voldelig innhold eller frykt for at barna skal komme i kontakt med pedofile, men fordi mange som spiller online spill oppfører seg veldig dårlig og fremviser holdnigner og språkbruk som ikke er ok for barn (eller voksne). Det gjelder særlig negativt kvinnesyn og homohat, og regelrett plaging av kvinnelige spillere. Jeg spiller ikke online-spill i særlig grad selv, men det er greit å være klar over at dette kan være en relevant problemstilling både for gutter og jenter som spiller på nettet, og at det forsåvidt er uavhengig av innholdet i selve spillet.)

Ben "GTA V is also very very shiny" Murphy

Benmurphy skrev:

... men fordi mange som spiller online spill oppfører seg veldig dårlig og fremviser holdnigner og språkbruk som ikke er ok for barn (eller voksne). Det gjelder særlig negativt kvinnesyn og homohat, og regelrett plaging av kvinnelige spillere. Jeg spiller ikke online-spill i særlig grad selv, men det er greit å være klar over at dette kan være en relevant problemstilling både for gutter og jenter som spiller på nettet, og at det forsåvidt er uavhengig av innholdet i selve spillet.)

Hiawata har blitt veldig oppmerksom på dette i det siste. Ikke nødvendigvis på grunn av kvinnesyn, men det å være kjip for å få det som man vil. Han følger youtube-videoene til en (voksen) norsk Minecraftspiller, og han la ut en video hvor han snakket om hvor lei han var av at folk var så slemme. Han fikk ikke så veldig lyst til å lage flere videoer når folk maste og kalte ham dust, liksom. "Lag en ny video, din dust!" Hiawata syns dette var helt hårreisende, at folk kunne oppføre seg slik.

Er GTA V noe annet enn GTA, eller er det samme spill som folk snakker om tidligere i tråden? Jeg har ikke peil, som dere skjønner.

Benmurphy skrev:

Det gjelder særlig negativt kvinnesyn og homohat, og regelrett plaging av kvinnelige spillere.

Jeg pleide tidligere å være en nettside for datainteresserte, og registrerte meg med et guttenavn fordi jeg ikke orket nedlatende holdninger fra guttungene. Det var langt unna plaging altså, men jeg skjønner at verden har blitt råere på dette punktet.

Jeg er såpass kjip at jeg sier ifra til foreldrene poden skal være hos om at han ikke fåt spille spill som har høyere aldersgrense enn alderen tilsier at han faktisk kan spille.

Nå er det jo alltid avtalt på forhånd når han er med kompiser etter skolen fordi vi bor sånn som vi gjør. Jeg ser jo at det er enklere å ha en viss kontroll da.
Pompen er også veldig klar over selv at han ikke får lov.

Det er ikke for ingenting at det er satt 18 års grense på de.

Og jeg gjentar ofte til det kjedsommelige for mine to: Hva andre får lov til bryr ikke jeg meg noe om. Her i huset er det vi voksne som setter regler for dere.

Men, hvorfor ønsker voksne å spille slike spill?

-ea- skrev:

Er GTA V noe annet enn GTA, eller er det samme spill som folk snakker om tidligere i tråden? Jeg har ikke peil, som dere skjønner.

GTA er en serie med spill, de har nettopp sluppet det siste i rekken.

Floksa skrev:

Men, hvorfor ønsker voksne å spille slike spill?

Av samme grunn som man ser på filmer med vold for eksempel. Det er en spennende historie. Filmpolitiet på NRK P3 anmeldte spillet, der kan du lese endel av hva man finner attraktivt.

Målet til utviklerne bak Grand Theft Auto-serien har vært klart i mange år: – Å skape den første interaktive gangsterfilmen.
I Grand Theft Auto IV (2008) mener jeg Rockstar Games nådde det uttalte målet, med fortellingen om Niko Bellics reise fra en fattig immigrant til storbyen Liberty City. Et spill jeg kalte «brutalt og genialt».
Fem år senere har utviklerne i spillstudioet, ledet an av brødrene Sam og Dan Houser, overgått seg selv. Ikke fordi Grand Theft Auto V er en teknisk maktdemonstrasjon eller fordi spillet er tidenes dyreste – men fordi spillet utforsker den moderne antihelten på en måte som overgår Breaking Bad og The Sopranos.
Spillmediets egenart skyver opplevelsen inn i nytt terreng – for det er du, i rollen som narkogalningen Trevor, den tidvis sympatiske afroamerikanske torpedoen Franklin, og den dysfunksjonelle ekskriminelle Michael, som utfører både avskyelige handlinger og daglige gjøremål. Den friheten utgjør et moralsk dilemma man som spiller, den som trekker i trådene på dukkene, må ta stilling til.

Floksa skrev:

Men, hvorfor ønsker voksne å spille slike spill?

Det er gøy/underholdende/spennende?

Kirsebær skrev:

Det er gøy/underholdende/spennende?

Ok.
Jeg formulerte meg klønete.
Hvorfor synes voksne at det er gøy/underholdene/spennende å delta i/spille/se på dette?

Floksa skrev:

Hvorfor synes voksne at det er gøy/underholdene/spennende å delta i/spille/se på dette?

Leste du mitt innlegg?

Ben Murphy: hvorfor tenker du at vold i spill ikke påvirker spilleren negativt men at et negativt kvinnesyn i spill gjør det?

Jeg er opptatt av å ikke hive meg med i et hylekor om hvordan vold i spill påvirker unge mennesker (selv om magefølelsen min sier at det gjør det - jeg tror alt man sier, gjør, opplever, deltar i påvirker en på ulikt vis), men jeg er veldig nysgjerrig på andres mening om dette, og jeg synes det publiseres overraskende lite forskning om dette (i hvertfall som jeg har fått med meg).

Tallulah skrev:

Leste du mitt innlegg?

Ja.

Hva er det som gjør at voksne finner dette attraktivt?

Spillmediets egenart skyver opplevelsen inn i nytt terreng – for det er du, i rollen som narkogalningen Trevor, den tidvis sympatiske afroamerikanske torpedoen Franklin, og den dysfunksjonelle ekskriminelle Michael, som utfører både avskyelige handlinger og daglige gjøremål. Den friheten utgjør et moralsk dilemma man som spiller, den som trekker i trådene på dukkene, må ta stilling til.

Floksa; har du aldri sett en TV-serie eller en film med en antihelt? Hvor du holder med skurken? Hvor hva som er rett og galt ikke er sort/hvitt og hvor man som seer blir utfordret moralsk ift. hvem man holder med? Jeg skjønner godt at det er attraktivt å bli utfordret på dette i et spill også, hvor man må ta stilling til det aktivt, ikke bare som en passiv seer.

Tallulah skrev:

Floksa; har du aldri sett en TV-serie eller en film med en antihelt? Hvor du holder med skurken? Hvor hva som er rett og galt ikke er sort/hvitt og hvor man som seer blir utfordret moralsk ift. hvem man holder med? Jeg skjønner godt at det er attraktivt å bli utfordret på dette i et spill også, hvor man må ta stilling til det aktivt, ikke bare som en passiv seer.

Nei. Og jeg spør ikke for å være frekk eller ekkelt.

Jeg spør fordi det er så utrolig fjernt fra noe jeg kan forestille meg at voksne mennesker bruker tid å spille et spill der de utfører uhyrlige handlinger - som det står i beskrivelsen.

Det er vel litt det samme som man trigges av når man vil se actionfilmer også, vil jeg tro?