Er du en slik mor eller far som du skulle ønske?

Jeg vil aller helst være en sånn avbalansert, tolmodig, morsom, passe snill, energisk supermamma som klarer å finne på artige ting å gjøre, og får barna til å like de tingene jeg har tenkt ut at vi skal gjøre for å hygge oss.

I virkelighetens verden er jeg stressa, og dermed ganske utolmodig og til tider kjeftete, dumsnill noen ganger, for streng andre ganger, og som regel langt fra energisk og oppfinnsom. Og jeg orker ikke alltid leke klovn for å løse opp trassigpomp-situasjoner. Ting jeg finner på som i teorien skulle være hyggelig ender ofte med sutring, trass, kjefting og dårlig stemning

Er det andre som også har det sånn? Har hatt en litt dårlig start på dagen...

Jeg er ikke det, dessverre, og det plager meg. Jeg er fryktelig sliten og det gir seg utslag i at jeg ikke får fulgt opp ungene godt nok. Dessuten får jeg ikke vært tilstede for dem så mye som jeg vil, det blir mest brannslukking på kveldene.

Nei, det er jeg ikke. Men jeg klarer noen av de tingene jeg ønsker å få til som forelder.

Utenom det bruker jeg Esmes regel om at det holder med 80 %.

Tror i grunn jeg kan signere deg.
Nei, jeg er ikke den mammaen jeg trodde jeg skulle bli.

Som førskolelærer hadde jeg klare tanker, både om oppdragelse og rollen som mor. Men lite ante jeg at jeg ikke akkurat var typen til å være god spedbarnsmor. Jeg har ikke tålmodighet nok, jeg har ikke energi nok og jeg kjefter for mye.

MEN. Barna mine har det bra. De er flotte unger som tross alt får masse kjærlighet. De får høre at noen er glad i de hver dag. De får nærhet og kos, og de får omsorg. Så jeg håper, og tror, at de likevel vil komme ut av dette på en grei måte.

Jeg ønsker å være en mor som oftest sørger for sunn og god mat, vanligvis er tålmodig og grei, ganske sjelden er sur og tverr og rett som det er finner på ting å gjøre. Det greier jeg.

Jeg er ikke sånn som jeg egentlig vil være. Jeg skulle ønske jeg klarte å slappe litt mer av, ikke stresse sånn, at jeg kunne la rotet flyte litt, ikke være så nøye på å ha det rent og ryddig rundt meg hele tiden.

Jeg bruker for mye tid og energi på å ha det rent og pent rundt meg. Det har blitt en mani rett og slett.

Ellers er det jo normalt at man har dårlige dager, der mye kan skjære seg, mens andre dager så går ting så mye bedre.

Det å å være supermamma hele tiden tror jeg ikke velidg mange er. Men de aller fleste har vel slike ønsker.

Jeg er ganske der nå, men jeg er hjemmeværende! Hvis jeg hadde jobbet hadde jeg ikke hatt overskudd til å være det......

Esme skrev:

Jeg ønsker å være en mor som oftest sørger for sunn og god mat, vanligvis er tålmodig og grei, ganske sjelden er sur og tverr og rett som det er finner på ting å gjøre. Det greier jeg.

Det er et godt motto. Jeg føler meg ofte litt slik som i HI. Det å få til alle de tingene er en motivasjon og inspirasjon, men vel så viktig er det å ha fokus på hva som er gjennomførbart i hverdagen.

Jeg når mine mål, så jeg er fornøyd. Jeg har i hvert fall gullende ren samvittighet, glade unger og har det gøy selv. Det holder som KPI for meg.

Noen ganger, noen ganger ikke. Det jeg jobber mest med, er min egen tålmodighet.

Jeg vingler litt. På mange måter er jeg den mamman jeg ønsker å være for Poden. Jeg er tålmodig, jeg roper aldri til ham, jeg prater med ham istedet for til ham, jeg lar han oppleve nye ting, og jeg legger opp hverdagen på en god måte for oss begge. Han er veldig trygg. Dette er jo flotte saker.
Riktig, liksom.
Fordi jeg tror det er best for ham.

Men jeg har som mål å få en svært selvstendig sønn. Jeg vil at han skal være selvhjulpen og sterk, praktisk og logisk. Jeg bruker ikke nok tid og energi på å lede han i den retningen. Selv om jeg er flink til å legge opp ting så vi har god tid og slikt, så er jeg ikke flink nok til å la han ta del i, og lære seg, de daglige gjøremål som skal gjøres. Det gremmes jeg litt over innimellom.

Ja, iallfall det aller meste av tiden. Vi har en ganske lite hektisk hverdag, har prioritert beinhardt for å få mer tid som familie, og det hjelper. Når jeg ikke er stressa og sliten er jeg en mye bedre mamma 🙂
Jeg får fulgt lekser og fritidssktiviteter godt opp (mannen min stille mye opp når det gjelder sistnevnte), er for det meste glad og positiv. Såh, sånn sett er jeg fornøyd med meg selv.

Ikke helt nei, men jeg tror det kommer av at jeg setter meg for høye mål... guttungen får kjærlighet, omsorg, fornuftig mat, tørre bleier, rene klær, jeg leser bøker og leker på gulvet, jeg får ham til å le høyt flere ganger for dagen...

Egentlig lider han ingen nød. Men jeg skulle gjerne vært en mor med mer overskudd og festlige påfunn likevel...

På enkelte områder er jeg ikke slik jeg skulle ønske.
På enkelte områder er jeg som jeg ønsker.
På enkelte områder er jeg bedre enn jeg hadde trodd.
På enkelte områder er jeg overrasket over meg selv, selv om det ikke ligger noe positivt eller negativt i overraskelsen, jeg er bare "anderledes" enn jeg ville ha trodd. 🙂

Det er nå som barna blir eldre jeg blir mest overrasket. Jeg har stor omsorg for dyr og barn, og oppførte meg veldig "som meg selv" da barna var babyer. Nå som de blir eldre og trenger å frigjøre seg er det verre. Jeg sliter en del med å hva som er greit og ikke. Er det OK at eldste datteren min tok med seg 5 klassekamerater hjem etter skolen? Er det OK at eldste datteren min går ute når det er mørkt? Kan den yngste være ute alene? Får eldste lov å sykle alene? Det blir en slik "evig grenseoppgang", som er slitsom på en spesiell måte. Dette i motsetning til når de var små og bare trengte "full pakke" med omsorg. Mer slitsomt på en måte, men samtidig veldig lett definerbart.

Nei, det er jeg ikke. Jeg ønsker å være mye mer tålmodig og veloverveid og ha mer overskudd og energi til å finne på morsomme ting.

Nå har jeg bare gjort dette i ti måneder, men mitt mål er å legge meg om kvelden og kunne kjenne at jeg elsker frøkna over alt på jord, jeg har neppe satt noen varige, negative spor i henne (denne dagen i alle fall), og ellers gjøre så godt jeg evner, og ikke kaste bort tid og krefter jeg kunne brukt på henne med å ha dårlig samvittighet for alt jeg har gjort feil.

Det varierer, noen ganger er jeg nok en helt grei mamma, andre ganger ikke. Det som er viktig for meg er å være en bedre mamma enn min mamma var og det klarer jeg uten problemer.

Jeg leste en gang at en god mor gir barna sine røtter og vinger.

Det tror jeg at jeg fikser bra. Jeg kommer til kort på emnet glede og fantasi, men sånn er det bare.

Jeg har tenkt litt mer. Jeg gjør mye for barna mine så de skal ha det bra. Selv om kanskje særlig datteren min synes jeg maser og styrer til tider, er det gode og veloverveide tanker bak det jeg gjør. Sånn sett er jeg en slik mor jeg skulle ønske. Jeg har barnets beste i veldig mye av det jeg gjør.

Noen ganger er jeg det, andre ganger ikke. Jeg skulle gjerne vært mer tålmodig og avslappet. Samt hatt mer overskudd.