Hvorfor liker du foreldreportalen?

Elinblu skrev:

Jeg kan anbefale det å ha FP som noe när sitt eneste sosiale liv i Sverige.

huff da.... er det noe ok da?

Elinblu skrev:

Jeg kan anbefale det å ha FP som noe när sitt eneste sosiale liv i Sverige.

Får heldigvis større sosialt liv i Sverige enn her jeg bor nå! I området bor all vår familie og alle våre venner...men litt tid til FP håper jeg jo at jeg skal få!

Elin skrev:

huff da.... er det noe ok da?

He-he, takk som spör, men det går helt fint. Jeg har noen nye venninner å trille sammen med, da, og har hatt veldig mye besök hjemmefra. Vi skal bare väre her i knappe to måneder.

Jeg liker FP fordi det er en veldig høy konsentrasjon av mennesker som jeg liker. Og så er det deilig med et forum hvor en får lov til å mene det en vil, men hvor en også kan forvente å møte fornuftig motbør om en han har meninger som andre ikke er enige i.

Fordi det er mange og forskjellige mennesker her. Jeg blir litt lei av små forum, der alle kjenner alle, så da er det kjekt å være her. Litt mer action. :nøgd:

Flotte administratorer, mange herlige damer som jeg er blitt glad i, gode diskusjoner, minimalt med skrivefeil - hva er det å ikke like? 😀

Jeg trives her inne fordi hele forumet er for alle. ingen barselsgrupper og områder man ikke hører til. selv om man naturlig nok har mer å bidra med på enkelte steder enn andre.

Det er mange oppegående folk her og man slipper unna alt for mye koz og klemz.

Jeg kom hit fordi jeg trives på Desembermamma og HP sine forum fra før. så om de har flere enn 3 så er det bare å si i fra så kommer jeg etter 😛

nolo skrev:

Vi mangler :grouphug: smilien.

Det er sant, og jeg synes denne gjør susen:


Ellers signerer jeg alle. Allsidigheten, og det at ingen sitter og styrer og sensurer enhver diskusjon, er de to viktigste tingene for meg.

Det er så deilig uforpligtende og avslappende, jeg får med meg en masse ting og kan bilde meg inn at jeg har et sosialt liv utover jobb, familie og trening.

Jeg liker FP fordi dette er et forum hvor folk stort sett holder seg til en saklig tone, selv når de er hakkende uenige med hverandre. Her kan man si hva man mener og stå for det. Man må også, eller i det minste bør, tåle å møte motstand mot sine meninger, og kanskje også kunne inrømme at man har fått et nytt perspektiv på ting, om dette skjer. Eller - faktisk våge å si at jeg mener fremdeles jeg har rett, så det så!

Jeg liker også at det er lite sms-språk og en voksen tone.

Dessuten - det finnes mennesker her inne som jeg er blitt oppriktig glad i, og det til tross for at jeg aldri har møtt dem! Er ikke det både flott og litt merkelig på en gang?