Når DU ser deg selv i speilet ...

- snaisen rumpe
- pene pupper
- rynkefri hud
- lange øyenvipper
- fine former under spekket.

- tykt og ganske blankt hår
- flat mage
- ganske stram rumpe
- pent smil
- liten og nett

Ellers ser jeg nokså alminnelig ut.

Jeg har:

Fint hår
Fin hud
Store øyne
Fyldige lepper
Bra proposjoner på kroppen

Skulle ønske jeg var 15 kg slankere og hadde lengre ben.

Sybil skrev:

Jeg har:

Fint hår
Fin hud
Store øyne
Fyldige lepper
Bra proposjoner på kroppen

Skulle ønske jeg var 15 kg slankere og hadde lengre ben.

Og jeg skulle ønske jeg var 15 cm høyere med lange bein, hadde pupper og pene øyne eller munn. Til tider blir jeg så lei av å se så vanlig ut, som en liten grå mus. Men det var jo ikke det tråden handlet om.

Hmmmm... Dette var vanskelig...

Heldig firbarnsmor
Fremdeles sommerfarge i fjeset
Lange mørke vipper rundt øynene
Øyne med dyp farge
Smilerynker....

Fornøyd med:
* høyden min
* håret mitt og den nye frisyren
* hendene mine
* at jeg ikke har rynker enda
* og puppene mine er ikke så aller verst de heller.

Jeg har:
fin fasong på øynene
Fine legger
fine ører (ja, de er veldig fine)
bra rumpe
ok pupper med god bh.
- Forøvrig er det jeg liker aller best at jeg ser energisk ut.
- Jeg kan forøvrig også fortsette - både på positive og negative sider.

- Som en digresjon (og kanskje et sprøsmål til videre fundering) så har jeg alltid definert meg med personligheten min - at jeg er blid, hyggelig, sosialt intelligent, flink og sånn - så jeg har aldri definert kroppen min som noe problem - enda jeg greier å se masser av feil - Er det slik at de som er glade i seg selv som person driter litt i kropp, eller?

Selv om jeg vektmessig er mye lettere enn jeg var i mange år, og selv om jeg til tider har mer energi enn jeg har hatt på lenge, sliter jeg virkelig med å se en eneste positiv ting når jeg ser meg i speilet for tiden.

Sliten i ansiktet, mørke ringer under øynene, matt hår som aldri finner en frisyre som kler det store hodet mitt og en kropp med en ubeskrivelig fasong...

Jeg får høre at jeg har et pent smil, men jeg smiler da ikke hele tiden, akkurat.

Dette var en artig utfordring 🙂
Ikke alltid like enkelt å se det positive, men:
*flott langt hår
*fine smilerynker
*fine øyne (både farge og fasong)
*fint smil
*en kropp som fungerer på alle mulige måter 😀

- Jeg er ganske "naturlig" av utseende. Ingen hårfarge (ikke noe grått hår) og lite sminke. Kommer fint unna med det, ettersom jeg ikke er typisk "grå mus".

- Jeg har et fint ansikt.

- Jeg har fine pupper.

- Jeg har ikke så verst figur egentlig (men veier litt for mye).

- Jeg har nesten ikke rynker.

cora skrev:

Og jeg skulle ønske jeg var 15 cm høyere med lange bein, hadde pupper og pene øyne eller munn. Til tider blir jeg så lei av å se så vanlig ut, som en liten grå mus. Men det var jo ikke det tråden handlet om.

Det var lov å slenge på det negative på slutten!

1: Jeg liker øynene mine. De er ganske store, åpne, og har en kul farge. Men jeg merker at øyenlokkene har blitt tyngre med årene.
2: Grei figur, i hvertfall om man ser meg rett på. Jeg har markert liv, og en timeglassfigur. Pupper og hofter er store, men proposjonale.
3: Jeg syns egentlig at jeg har pene legger, spesielt når jeg har høye heler. Støvletter og knelengde på skjørt/kjoler kler meg. Lårene derimot er for store i forhold til leggene, og når man ser meg fra siden ser det litt deformert ut.
4: My boobs are OK. 😀 Med den riktige bhen får jeg struttepupper som kan takle dyp kløft uten å bli horete.
5: Håret mitt er greit når det er rettet med rettetang. Men det er litt for tørt og tynt, og har litt for mye grått.

Bauche skrev:

Som en digresjon (og kanskje et sprøsmål til videre fundering) så har jeg alltid definert meg med personligheten min - at jeg er blid, hyggelig, sosialt intelligent, flink og sånn - så jeg har aldri definert kroppen min som noe problem - enda jeg greier å se masser av feil - Er det slik at de som er glade i seg selv som person driter litt i kropp, eller?

Jeg liker også meg som person, og jeg er stort sett flink til å ignorere kroppen som ikke passer til. Objektivt sett er den grei nok, den er bare helt feil i forhold til hodet mitt.