Bør jeg ta det som et hint

Ja det lurer jeg på - bør jeg ta det som et hint, eller bør jeg bare bli fornærmet?

I dag lot jeg Storebror være hjemme fra barnehagen. Jeg tok ham med til byen, hvor vi først var innom min fars leilighet for å vanne blomster mens han er på ferie. Da dette var gjort, gikk vi ut igjen, og traff samtidig en eldre dame som bor i etasjen over far.

Jeg stoppet for å prate med henne. Hun spør hvordan det går med dette og hint - og tar et blikk på magen min. "Næmmen - skal du ha baby igjen!?"

Kan tro det var en gammel dame som rodde så det fosset om årene da jeg lattermildt erklærte at "neida - ikke noe baby der - jeg er bare tjukk."

Ja ja - Storebror og jeg tusler til torget. Vi setter oss ved fontenen og hygger oss med en yoghurt hver. En mann kommer og legger fra seg stokken sin bak Storebror sin rygg. Jeg snakker litt med ham - mannen kikker på Storebror og smiler. "Er det barnebarnet ditt?"

HALLO!

Vel og merke er jeg grå i håret, og når jeg tenker meg om, må jeg innrømme at min mor hadde barnebarn da hun var på min alder... Men lell, da!

Nei, det er vel på tide å innse det - på tide å begynne å trene.

Folk sier så mye rart.

Uff da. Kjedelig. Mor og bestemor-alderen glir jo ganske mye over i hverandre da - det fins jo bestemødre på 30...

Huffda.......Fort gjort å plumpe ut i det..... Jeg har også blitt gratulert for graviditet for mange år siden. Det verste var at jeg ble ikke gravid og ønsket det inderlig.....Heldigvis ordnet det seg og vi fikk tre barn etterhvert.

Minstejenta er nå 7 år og når jeg sitter der på foreldremøte med andre foreldre så føler jeg meg gammel med mine 42 år. Jeg kunne jo vært bestemor nå om jeg begynte litt tidligere.....

Uffda.
Jeg fikk høre da jeg hadde med Lillemor (barnebarnet) i butikken her om dagen: "Næmmen, har du fått enda et barn???"

Hvis du har for høy selvtillit så hjelper sånt ...

Skremmern skrev:

Hvis du har for høy selvtillit så hjelper sånt ...

Folk plumper ut med så mye rart.

Uff da,

Men måtte nå le litt også.

Huff. Trøsten får være at det ble verre for dem.

Jeg var på besøk med snuppa på jobben min i dag, og klarte en av mennene å lire av seg følgende:
- Ja, er du klar nå?
- ???
- Ja, lei, liksom?
- Eh, Knut, jeg HAR født, altså. :klapper meg på magen:

Han hadde lyst å synke gjennom gulvet, tror jeg.

Trening skader selvfølgelig ikke, nesten uansett, men jeg skjønner at det ikke var veldig trivelig med sånne kommentarer.

Æsj da, folk sier så mye rart bare for å ha noe å si.

Ikke bry deg om dem du.

Hadde vi bodd i nærheten av hverandre, kunne vi dratt hverandre ut på trening, jeg trenger et spark jeg også.

Jeg kunne nok godt fått en sånn kommentar jeg også. Jeg er ikke grå, men jeg har endel rynker. Og fikk første baby når jeg var 34.

Alle får vi vel slike dumme kommentarer av og til, og de fleste av oss har sikkert også vært så uheldige å gi upassende kommentarer også.
Du var bare uheldig og fikk to på samme dag. Da er det sikkert en evighet til noen sier noe slikt dumt til deg igjen!

Oj. Man skal være forsiktig med hva man sier eller spør om, altså. Spørsmål som "Er du gravid" bør ikke forekomme med mindre man omtrent ser babyen sparke.

Ja, folk plumper ut med mye rart.
Men det er ikke galt å ta seg en treningsøkt en gang i ny og ne 😉 (Selv om det kanskje er mindre gøy....)

Jessica skrev:

Huffda.......Fort gjort å plumpe ut i det..... Jeg har også blitt gratulert for graviditet for mange år siden. Det verste var at jeg ble ikke gravid og ønsket det inderlig.....Heldigvis ordnet det seg og vi fikk tre barn etterhvert.

Minstejenta er nå 7 år og når jeg sitter der på foreldremøte med andre foreldre så føler jeg meg gammel med mine 42 år. Jeg kunne jo vært bestemor nå om jeg begynte litt tidligere.....

Jeg er en av de yngste mødrene i Malika sin klasse, og en av de eldste i Sofiane sin klasse.

Folk sier så mye rart og det var sikkert verre for dem enn for deg(de hadde sikkert lyst til å synke i et hull i jorden hvis det hadde vært et der).

Ikke akkurat godt for selvtilliten det der.

Scarlett skrev:

Huff. Trøsten får være at det ble verre for dem.

Jeg var på besøk med snuppa på jobben min i dag, og klarte en av mennene å lire av seg følgende:
- Ja, er du klar nå?
- ???
- Ja, lei, liksom?
- Eh, Knut, jeg HAR født, altså. :klapper meg på magen:

Han hadde lyst å synke gjennom gulvet, tror jeg.

den er morsom å få. Jeg fikk noe av det samme da jeg kom på skolen 4 dager etter fødselen med 1.damen. Læreren min så på magen min og sa at nå var det ikke lenge igjen. Venninna mi lo og klappa meg på magen mens ho ba læreren kikke en gang til. Han blei litt flau.

Jeg har blitt herdet på ufine bemerkninger.
Når man jobber med små barn, er det lite som ikke kommenteres ...

"Har du baby i magen?" " Eh, nei..."
"Men hvorfor er magen så stor da? Hva er inni der??" " Eh, kake ..." 😮

"Hva er de rare prikkene i ansiktet ditt?" "kviser ....."

"Ta av deg brillene - få se hvordan du ser ut uten briller! Uææææ! Nå så du RAR ut, asså!" " Eh, takk skal du ha ..." 🙄



Også videre i det uendelige ... 😉

Man lærer seg ihvertfall til å ha et avklart og naturlig forhold til sine skavanker!