Spinoff - Hvem betalte deres bryllup?

Denne spinoffen MÅTTE jo bare komme, ikke sant? I lys av bryllupsinnvitasjons-tråden lurer jeg altså på hvem som betalte bryllupet deres? Ser at noen mindre oppegående brukere (neida ) mener at det er teit at foreldre betaler for gildet og at det er en utdatert tradisjon osv. Og ja, tradisjonen er jo mer eller mindre utdødd, men husk at det ikke alltid har med tradisjon å gjøre, men at enkelte foreldre faktisk insisterer på å betale for sine barns bryllup, kanskje spesielt om de bare har ett barn.

Vi betalte vårt bryllup selv, men fikk litt hjelp (feks. så kjøpte svigerfar ny dress til min mann). Vi hadde knapt flyttet sammen, jeg var gravid og vi hadde dårlig råd, men klarte å skrape sammen til et lavbudsjettsbryllup siden vi VILLE være gift før barnet kom. :litt gammeldags på noen områder:

Jeg synes det er flott at foreldre med god råd tilbyr se gå hjelpe ungene sine om de ikke sitter så godt i det. Det håper jeg virkelig jeg kan gjøre med mine barn, uten at det betyr at jeg stapper ei sølvskje i baken på dem.

Vi fikk penger i gave av alle foreldrene. Bryllupet kom på maaange tusen, og deres bidrag utgjorde noe sånt som en kvart av utgiftene, kanskje. Dermed vil jeg si at vi betalte selv, men med veldig velkommen og god hjelp fra de gamle.

Vi har fått pengegave av svigers. Men det er ikke mye i forhold til hva hele greia kommer på.

Vi betalte størstedelen selv, men fikk et større økonomisk bidrag fra foreldrene min, et mindre bidrag fra svigerfar, og så fikk vi vinen til bryllupsmiddagen i bryllupspresang hos FarOutFishing og mannen ().
Foreldrene mine hadde bidratt økonomisk til bryllupene til de tre eldre søskenene mine, så da var det naturlig at de ønsket å bidra i vårt også, men det var langt fra noe vi krevde, og de valgte selv hvor mye de bidro med.

Vi betalte noe selv. Ellers ble alt betalt av foreldrene våre.

Første gang ble regningen delt i tre, foreldrene og brudeparet. Da jeg giftet meg for annen gang, føltes det mest riktig å betale gildet selv.

Slekta stilte opp med kaker, bil og diverse hjelp begge gangene.

Vi betaler stort sett hele bryllupet vårt selv, det skulle bare mangle. Om noen av oss hadde hatt rike foreldre som hadde insistert hadde vi kanskje valgt annerledes, men det tviler jeg på.

Mine foreldre har på ingen måte god råd, og det er ikke naturlig verken å forvente at de betaler noe, eller å spørre dem om de kan. Sånn det er nå, betaler de for ei natt på pensjonat for fire personer, og så huser de resten hjemme hos seg. I tillegg lager de mat dagen før bryllupet, forretten til selve bryllupet og to kaker. Vi ville egentlig betale dette selv også, men det insisterte de på. Hans foreldre stiller med vin til bryllupet og en fest for slektningene hans i hans hjemland.

Det var et spleiselag. Mamma og pappa betalte maten (koldtbord) og brudekjolen min, svigermor betalte drikken, og flere av gjestene hadde med kaker. Så betalte vi (eh, mannen) resten.

Betalte sjølv, sjølvsagt. Foreldrene våre visste ikkje at vi skulle gifte oss....

Vi fikk 1/3 fra hans og 1/3 fra mine foreldre. Dette ble delvis bryllupsageve fra dem.
Betalte 1/3 selv + bryllupsreisen.

Tror jammen at det var mannen min som betalte. Tror restaurantregninga kom på firehundre kroner. (Jo, og så kjøpte jeg meg jo nye sandaler, de betalte jeg for.)

Våre foreldre spleiset.

Det var ikke noe dyrt bryllup og jeg tror jeg ville insistert på betale gildet selv om vi hadde slått på stortromma.

Vi skulle betale alt selv og få litt tilskudd fra foreldre.
Det endte med at de betalte det aller meste.

Den lille slanten vårt ytterst beskjedne bryllup kostet spanderte foreldrene våre. Vi kunne godt ha betalt det selv, uten at det hadde ruinert oss.

Vi betalte bryllupet vårt selv.

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta i mot stønad fra foreldre eller svigers, men jeg synes det er mer enn lettere fjollete når et par går til sine foreldre og sier at de ikke kan gifte seg uten bidrag fra foreldrene.

Betalte alt selv.

Vi var studenter og hadde ikke særlig penger, og bryllupet vårt var veldig rimelig, med 18 til bords hjemme hos svigers, så vi kunne betalt alt selv, men gjorde det ikke. Svigermor kjøpte og lagde all maten og betalte en nabojente for å hjelpe til litt, og foreldrene mine ga meg penger til å kjøpe champagne, vin og cognac (og jeg lurer på om det kanskje også var nok til å dekke litt mat og slikt til vennefesten helgen etter). Kjolen spanderte og sydde forloveren min, og mannen min hadde sin morfars gamle smoking, så vi hadde veldig lite utgifter til slikt. Jeg betalte blomstene, skoene og frisøren, og vi kjøpte ringene selv.

Hvis Poden noen gang finner ut at han skal gifte seg, vil jeg gjerne være med på å finansiere bryllupet dersom vi har mulighet. (Jeg skal nok greie å avstå fra å prøve å bestemme hvordan det skal være likevel.)

Veronal skrev:

Vi betalte bryllupet vårt selv.

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta i mot stønad fra foreldre eller svigers, men jeg synes det er lettere fjollete når et par går til sine foreldre og sier at de ikke kan gifte seg uten bidrag fra foreldrene.

Enig, det blir noe helt annet. Dessuten, hadde mine unger FORLANGT at jeg skulle betale for deres bryllup, hadde jeg aldri gjort det. Man forlanger ikke sånt.

Foreldrene mine hadde sikkert tilbudt seg å betale mer, om det hadde vært aktuelt - mamma snakket om at det hadde vært hyggelig å invitere tanter og onkler, men da hun skjønte at vi faktisk helst ville holde det så lite, sa hun ikke mer. (Jeg gjetter at om det hadde vært økonomien som begrenset, så ville de tilbudt seg å betale.)

Vi slo på stortromma med stort familiebryllup med nesten 100 gjester, og vi betalte hele gildet selv. Det kostet litt vel mye penger, men det var verdt det.