Om det å omtale homofile par

Jeg har nettopp lest en bok om designerduoen Arne og Carlos. Boka skulle omhandle en del om hvordan de jobber, og jeg trodde i utgangspunktet de var et par. Men, ikke et ord om det i boka? Neivel, greit det, kanskje de ikke en gang er homofile. Men det jeg lurer på er:

Mange her på forumet har snakket om at det er en form for rasisme når man omtaler folk med hudfarge og det ikke er naturlig i sammenhengen. Det samme synes jeg gjelder for homofile, det virker litt merkelig å nevne at folk er homofile i tide og utide, men jeg synes det er like diskriminerende og merkelig å ikke nevne det i sammenhenger hvor det hadde vært naturlig. Hva synes dere? Skal hudfarge, seksualitet og andre kjennetegn som har blitt utsatt for fordommer ikke nevnes i det hele tatt, eller er det en form for diskriminering å unnlate å gjøre det i de tilfellene hvor det er naturlig?

For min del er det sånn at det noen ganger er helt naturlig for meg å si noe om hudfarge. Likeledes om seksuell legning, handicap og andre ting.

Står det en jente jeg forsøker å si noe om midt i en stor gjeng og alle har samme hudfarge unntatt hun til høyre for jenta så ser jeg det som naturlig å forklare at jeg mener hun til venstre for den mørke jenta der. Eller hun bak den jenta med rødt hår. Eller det er han som sitter i rullestol. Eller at en annen har to mødre.

Jeg synes det blir å ta det litt vel langt om man ikke skal kunne peke på en eneste særegenhet ved noe menneske i noen sammenheng av redsel for å støte noen.

Men jeg innser at det er mange benevnelser som mange opplever som støtende og vil dermed ikke bruke uttrykk som polakk, neger, demente osv.

smilefjes skrev:

For min del er det sånn at det noen ganger er helt naturlig for meg å si noe om hudfarge. Likeledes om seksuell legning, handicap og andre ting.

Jeg også mener det er naturlig enkelte sammenhenger. Jeg opplever det faktisk som diskriminering hvis man ikke kan nevne slike ting i en naturlig setting. "The silent treatment". Og så er jeg nysgjerrig på om andre mener det samme som meg selv, da.

Hvis det er en relevant saksopplysning, på grunn av at man skal beskrive noen hvor utseende/legning spiller en rolle, da syns jeg det er naturlig å ta det med. Og det føler jeg at de aller fleste syns også?

En bok om hvordan Arne & Carlos jobber skjønner jeg ikke at trenger opplysninger om de er et par eller homofile, så lenge dette ikke sier mye om hvordan de jobber.

glitterchick skrev:

En bok om hvordan Arne & Carlos jobber skjønner jeg ikke at trenger opplysninger om de er et par eller homofile, så lenge dette ikke sier mye om hvordan de jobber.

Jeg synes det er relevant i forhold til utfordringene med å bo sammen og det å jobbe sammen. I tillegg inneholder boken en god del om oppveksten deres og hvordan de er som mennesker. Nå skjønner jeg at det er vanskelig å diskutere en bok som bare jeg har lest, men jeg oppfattet boken til å delvis omhandle arbeidet deres og delvis omhandle dem som personer, og da synes jeg forholdet mellom dem er relevant.

Jeg tror jeg har et litt ambivalent syn på dette.

Stort sett tenker jeg at det er som med hudfarge, religion eller hva som helst av identitetsmarkører - ikke nødvendig å trekke frem om det er irrelevant for sammenhengene, men heller ikke noe man skal unngå om det er naturlig.

Forskjellen er selvsagt at legning hos de fleste er langt mindre synlig enn en del andre minoritetsskapende faktorer, som hudfarge. Tidvis kan det oppleves nærmest... befriende om man outes kjapt i møte med nye mennesker, så slipper man hele den der "gidde å utbrodere"-greia. Jeg synes nemlig det er grusomt slitsomt når det at jeg nevner legning i en bisetning tas som en større betroelse og noe man da sporenstreks må rette samtalen mot, selv om det ikke er en reaksjon jeg møter så veldig ofte. Men det har vært noen konversasjoner av typen:
-Kona mener at...
-Kona? Din kone? Er du lesbisk?
-Øh, ja..?
Etterfulgt av enten pinlig pause og samtalepartner som selv ser at det var da en litt underlig avsporing, eller - sjeldnere, langt verre - de som da skal ha en timinutters utgreining om alt fra når man fant ut av man var homo til om vi har barneplaner og hva jeg måtte synes om KrF, og som helt åpenbart tror at nå har jeg virkelig brettet ut sjela for dem.

Definitivt greiere å slippe unna disse ved tidlig familiesituasjons-dropping i konversasjoner nå enn som singel. Skjønt jeg har en kollega som fremdeles etter tre års bekjentskap omtaler min kone som "han"... 🙄

him skrev:

Jeg synes det er relevant i forhold til utfordringene med å bo sammen og det å jobbe sammen. I tillegg inneholder boken en god del om oppveksten deres og hvordan de er som mennesker. Nå skjønner jeg at det er vanskelig å diskutere en bok som bare jeg har lest, men jeg oppfattet boken til å delvis omhandle arbeidet deres og delvis omhandle dem som personer, og da synes jeg forholdet mellom dem er relevant.

Jeg har heller ikke lest boken, så det er vanskelig å si noe om akkurat den. Jeg har for øvrig aldri fått inntrykk av at de er kjærester, men om de er det, så ville jeg på generelt grunnlag ment at det var relevant for boken ja, spesielt hvis de har tatt med annen info av privat karakter. Om de er homofile eller ikke, syns jeg ikke er relevant.

shute - jeg ler meg ihjel av alle de samtalene der ja.
Har en homofil nær venn som har hatt en del av dem opp gjennom årene.

Men det er å ta det for langt om man skal tie ting unaturlig ihjel også. Om lille Sol nå har to mammaer så vil jo ungene en eller annen gang merke at hos Sol er det en annen familiestruktur enn hos oss. På samme måte som de legger merke til at ikke alle barn har en stefar. Og da er det jo naturlig å si at ja, lille Sol har to mammaer siden mammaene til Sol elsker hverandre når begge er jenter. Akkurat som hos vår venn som har en mannekjæreste når han er gutt.

Også er den saken gjerne over. Unger har langt mindre problemer med at folk er glade i hverandre enn voksne heldigvis. Men om jr hadde kommet hjem og sagt at hjemme hos Sol har de to mammaer og jeg skulle svart med "hysjda, vi kan ikke si noe om det skjønner du vel", så hadde det fort blitt rarere her i huset.

Men at man blir lei av å måtte stå til rette overfor andres holdninger til Ting - oh yes, det skal jeg forstå deg på herfra til evigheten.

Vet ikke hva som er verst. Å betegne noen seg imellom som brun eller homo. Det ligger veldig lite verdiladninger i det så lenge fra avsenderhold ihverfall. Det er liksom så få andre ord å benytte. Men til sammenlikning med f.eks haram, hore, vantro, en vanlig retorikk som er tydelig nedlatende. Men som ikke oppfattes som sårende pga språklig barriære. Så synes jeg homo og brun fremstår som veldig milde begreper som beskriver mer enn de fordømmer.

glitterchick skrev:

Jeg har for øvrig aldri fått inntrykk av at de er kjærester, men om de er det, så ville jeg på generelt grunnlag ment at det var relevant for boken ja, spesielt hvis de har tatt med annen info av privat karakter. Om de er homofile eller ikke, syns jeg ikke er relevant.

Om Arne & Carlos er kjærester uten å være homofile, så synes jeg det er litt oppsiktsvekkende.




:flåsete, jeg vet:

For øvrig deler jeg Glitterchicks syn på saken.

OK hvis de nå levde sammen og arbeidet sammen, så var det kanskje noe som var aktuelt å skrive om i en bok. Det hadde vært relevant om det var Anne og Carlos også det. Men det kommer litt an på boken. Hvis det er en slags biografi så passer det, men hvis det er en bok kun om arbeidet deres, passer vel strengt tatt ikke privatlivet inn? Spesielt blir det søkt hvis de nå ikke levde sammen. Et eget kapittel som slår fast, "nei Arne og Carlos var kun kollegaer, ikke kjærester"?

Jeg har heller ikke lest den boken, him. Når det gjelder homofili, hudfarge osv. og hvorvidt det er diskriminerende å ikke nevne det i situasjoner man anser det som naturlig, er jeg litt delt. Ang. den boken, him, mener jeg det må være helt opp til de involverte å si noe om det, at de ikke gjør det, kan jo skyldes flere ting - nettopp at de selv ikke anser det som relevant for boken, evt. at de ikke er at par. ( )

Det er kanskje helt naturlig for mamma å påpeke at jenta storesøster skal i bursdag til er mørk, for meg er det ikke det. Jeg har skrevet noen innlegg tidligere om dette med å trekke frem en persons hudfarge i tide og utide, men klart, skal jeg beskrive et menneske vil jeg naturligvis gjøre så godt jeg kan for at den jeg snakker med skal skjønne hvem jeg mener. Jeg ser for meg at i enkelte tilfeller er det kanskje ikke nødvendig å si hun som står til høyre for hun svarte, det kan være like naturlig å si hun som står til høyre for hun med rosa genser. Jeg klarer jo å beskrive en hvit jente som er omringet av andre hvite jenter, så da skal jeg klare det med svarte også.

Anuk skrev:

OK hvis de nå levde sammen og arbeidet sammen, så var det kanskje noe som var aktuelt å skrive om i en bok. Det hadde vært relevant om det var Anne og Carlos også det.

Ja, det er jo akkurat det jeg tenker. De bor jo sammen, men de trenger ikke å være kjærester. Det er bare det at hvis Anne og Carlos bodde sammen og jobbet sammen, så tror jeg det hadde stått noen ord om forholdet dem imellom - om de var kjærester, gode venner eller bare kollegaer.

Det var litt dumt å ta utgangspunkt i en konkret bok, men spørsmålet mitt er om det ikke er en form for diskriminering å ikke snakke om ting? Om det er flyktninger, homofili, hudfarge, psykisk utviklingshemming, kjønn er ikke så relevant for meg. Det bare slo meg at det å tie eller ikke si noe i situasjoner hvor man definitivt hadde sagt noe hvis det var "motparten" også er en form for statement.

Skremmern - joda. Men på ett eller annet punkt begynner det å bli tydelig at man for enhver pris skal unngå å si fargeord og da blir det bare dumt spør du meg. Det gjør jo ting mer betente.

him skrev:

Det er bare det at hvis Anne og Carlos bodde sammen og jobbet sammen, så tror jeg det hadde stått noen ord om forholdet dem imellom - om de var kjærester, gode venner eller bare kollegaer.

Det er jeg ikke sikker på altså. Hvis det bare var to venninner/kompiser som hadde startet noe sammen tror jeg ikke det hadde blitt gjort et ekstra poeng ut av. Ei heller hvis det var en heterofil dame og mann.

Jeg nevner ingenting om at de jeg kjenner er homofile. Jeg sier feks at kusinene min ...blablabla og konen hennes ...
Jeg har en venn som er lam fra nakken og ned, i tillegg er han ganske mørk i huden (mor norsk, far afrikansk) Sier ikke noe om dette heller. Helt uinteressant egentlig. Som mine muslimske venner.

Fordi de alle er anderledes enn A4, så må det nevnes spesielt??

Det er så naturlig egentlig. Ville føles mer unaturlig og legge ut om diverse annet.

smilefjes skrev:

Skremmern - joda. Men på ett eller annet punkt begynner det å bli tydelig at man for enhver pris skal unngå å si fargeord og da blir det bare dumt spør du meg. Det gjør jo ting mer betente.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "for enhver pris". Kan det være at noe som virker ulogisk i ditt hode kan være med å forkludre bildet her? Det handler jo egentlig bare om hva som er naturlig for en selv, og som nevnt tidligere er f.eks. mamma og jeg veldig ulike der. Det virker som hun for enhver pris må poengtere disse forskjellene når hun snakker om noe, men for henne er det sikkert det mest naturlige i verden og kanskje til og med noe hun anser som nødvendig informasjon. Så hvis vi snur på det oppfattes kanskje jeg som en av de som for enhver pris må unngå fargekoder, når sannheten er at det er unaturlig for meg å påpeke det i det hele tatt.

Jeg er av de som ikke ser noe galt ved å beskrive noens fysiske karaktertrekk når jeg skal beskrive dem, enten det er høy, lav, tynn, fyldig, mørkhåret, rødhåret, skallet eller asiatisk, mørkhudet, afrikansk opprinnelse eller noe slik. Jeg synes ikke det er å nevne det i tide og utide, utide blir det når det brukes der en ikke ellers bruker beskrivelser.

Når det gjelder seksualitet så vet jeg ikke hvor nødvendig det er å dra det inn. Om Per og Pål er kjærester eller gift så er det for meg ganske naturlig at de er homofile. Men jeg kan godt omtale at noen er homofil uten at det gjør meg noe, det er stort sett homofile venner som virker mest opptatt av å diskutere det. For meg er det kun interessant om det er noen jeg er interessert i.

Når det er sagt så kan jeg godt omtale en som er "camp" som camp, og det er jo sikkert stigmatiserende, men igjenn der tar jeg det fra de som er i miljøet selv.

Anngående denne boken ville jeg anta at de er et par, eller har vært det i all den tid det ikke er nevnt.

Jeg synes det er rart eller uheldig å informere om det hvis det ikke er relevant, ja. Men i de ekseplene som blir nevnt her så er det jo relevant.

Altså, hvis man skal omtale en bestemt person som står i en menneskemengde, så er det mest naturlig å si "hun sorte" fordi det er det mest synlige tegnet, det er det som først om fremst skiller seg fra mengden (eller hun hvite om det i hovedsak er sorte). Akkurat i det tilfellet ville det være rart å si "hun i den rosa genseren", fordi det da virker som om man overhode ikke enser hudfarge, og det gjør man jo. Det blir litt som George i Seinfeld som skal bevis at han ikke er rasist ved å finne seg en sort venn, for så å spille uforstående når noen påpeker det. George har nemlig ikke lagt merke til at denne personen er sort engang, for hudfarge spiller ingen rolle.

Men tilbake til saken; jeg synes likevel det generelt sett blir fokusert mye på. Dette gjelder hudfarge, seksuell legning og religion. Men om min sønn tar opp temaet med ulike familiekonstellasjoner, så selvsagt snakker vi om det. Men det er jo noe annet enn å stadig påpeke seksuell legning i hytt og pine.

glitterchick skrev:

Det er jeg ikke sikker på altså. Hvis det bare var to venninner/kompiser som hadde startet noe sammen tror jeg ikke det hadde blitt gjort et ekstra poeng ut av. Ei heller hvis det var en heterofil dame og mann.

Det var veldig dumt av meg å bruke denne boken som eksempel, i og med at det er umulig å diskutere noe som ingen i denne tråden unntatt meg (?) har lest. 🙂

Hvis vi for diskusjonens skyld sier at dette var en setting hvor det hadde vært naturlig å nevne at en mann og en kvinne hadde vært et par, og man velger å ikke si noe når det er to av samme kjønn som er et par. Er det da diskriminerende?