Hevner du gaver?

Hender det at du hevner gaver?
Både humoristisk og kanskje litt mer ondskapsfult?

Vi er blitt varslet om at en av årets julegaver vil bli hevnet neste år
Et vennebarn fikk en Pokemon skyteting. Det var blink


Eldste her fikk en eske med 700 legoklosser da lillebroren var 9 mnd.
Der fikk sønnen ekte verktøy til jul året etter.

Svigermor hadde i mange år "moro" av å gi meg klær som var for små som motovasjon til å slanke meg
Et år fikk hun nydelige, myke hansker, som var for små til å kunne brukes på giktiske fingre
(da gav hun seg faktisk og nå får jeg nydelig ulltøy i rett str, flotte damen)

Få høre deres historier!!

Nei, men nå får vi utelukkende gaver som er gitt i beste mening også, så det er ikke så mye å hevne heller.

Dette har jeg aldri hørt om før.

Nei, dette har vi takk og lov sluppet å bekymre oss om.

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener.

Hehe. Den dagen min svoger får barn så skal jeg love han får igjen. Junior fikk en syngende, dansende figur kjøpt i Japan. Uten noen norske regler med tanke på desibel iallefall. Herre!! Fikk også beskjed om at vi bare måtte si ifra hvis den plutselig skulle gå tom for batteri så skulle de sende nye...

Nei? Ingen? Jøss...

Får aldri ungene gaver dere føler for å hevne altså?
Type bråkete leker feks?
Altså leker som barna setter stor pris på som definitivt var innertier, men som mor og far kanskje ikke er så begeistret for?

Nei, jeg kjøper ikke gaver for å være slem.
Men det hender at jeg slutter å legge mye tid og energi i gavene. Når jeg får te-kanne nr 4 fjerde år på rad gir jeg glatt en bok tilbake uten å sjekke om vedkommede har boken eller ønsker seg den.

Min svigerinne har fått musikk/bråkeleker til begge sine barn fra fødsel ti ca 4-års alder, i og med at hun kjøpte slikt til våre barn og argumenterte med at "slike gaver stimulerer alle sanser". Karma strikes back!

Nei, tror ikke det...

Men bråkeleker...veldig bråkeleker...Mulig det av og til blir kjøpt litt bråkete igjen altså

007 skrev:

Nei, jeg kjøper ikke gaver for å være slem.
Men det hender at jeg slutter å legge mye tid og energi i gavene. Når jeg får te-kanne nr 4 fjerde år på rad gir jeg glatt en bok tilbake uten å sjekke om vedkommede har boken eller ønsker seg den.

Min svigerinne har fått musikk/bråkeleker til begge sine barn fra fødsel ti ca 4-års alder, i og med at hun kjøpte slikt til våre barn og argumenterte med at "slike gaver stimulerer alle sanser". Karma strikes back!

Jo, men det er jo akkurta sånne gaver jeg snakker om.
Vår nevø ble lykkelig over å få skikkelig vertøy, så det var DEFINITIVT ikke en slem gave. Foreldrene ble ikke så lykkelige.

Å jada, men det er nå bare på gøy da. Vi kjøpte nemlig en mikrofon med stativ og sanger på, den ble hevnet året etter. Sånn har det fortsatt, men er bare med den ene familien da.
Nå har det egentlig blitt sånn at vi kjøper en skikkelig gave + en tullegave.

Men 700 legoklosser, er det slemt fordi lillebroren er 9 mnd?

Floksa skrev:

Nei? Ingen? Jøss...

Får aldri ungene gaver dere føler for å hevne altså?
Type bråkete leker feks?
Altså leker som barna setter stor pris på som definitivt var innertier, men som mor og far kanskje ikke er så begeistret for?

Jo, jo jeg vet om flere slike eksempler i nær familie...

emm skrev:

Men 700 legoklosser, er det slemt fordi lillebroren er 9 mnd?

Ja, å gi bort 700 legoklosser til noen som har en liten baby som putter alt i munn er litt ubetenksomt. Ikke slemt som i stygt/ondskapsfult/grusomt men definitivt en gave som medførte mye ekstra for foreldrene. Og som det passet godt å da hevne året etter

I og med at jeg er sistemann med å få barn, så har jeg ikke kjøpt bråkeleker til noen barn i familien. De gavene jeg har kjøpt som foreldrene kanskje har hatet har de nok glemt at jeg har kjøpt når det var tid til å kjøpe gaver til mine barn

Jeg ser helt klart greia, men har aldri gjort det.. Jeg bruker sykt mye energi på at gaven skal likes og sånn.

Bråkeleker hevnes tilbake ja,men dette er jo bare morsomt da.

700 legoklosser råtner ikke på rot, så om Guttungen hadde fått noe slit som baby, hadde jeg takket begeistret, og satt presangen på en høy hylle i påvente av at han ble gammel nok til å leke med vidunderligheten på ordentlig vis.

Skikkelig verktøy blir gitt og mottas med takk i vår familie. Lekeverktøy er noe ordentlig tull. (Og jeg glemmer aldri skuffelsen til yngstefetter'n det året han ønsket seg motorsag - han var fem - og fikk en liten sak i plast som bare lagde lyd og som ikke dugde til noe som helst. Hallo, han ønsket seg da ikke en lekesag. )

Bråkeleker har vi fått vår andel av, og gitt vår andel av. Ungene syns det er aldeles stas, og så er det veldig trist en stund når de går i stykker. (Les: er tomme for batteri.)

Jeg får ikke hevnet, for det er bare de barnløse morroklumpene som kjøper de mest plagsomme lekene.

Og gudene vite at vesla definitivt elsker lekene hun får, mammaen som må sitte her med noro - runde 2 og dunkende hodepine elsker de ikke like høyt. Det er ikke vondt ment, eller det er det også, men på en sånn kjærlig mohahaha-måte.

Jeg har fått en gave som er hevnverdig, men den er såpass sær at jeg ikke vil oute den i åpent forum.

Bauche skrev:

I og med at jeg er sistemann med å få barn, så har jeg ikke kjøpt bråkeleker til noen barn i familien. De gavene jeg har kjøpt som foreldrene kanskje har hatet har de nok glemt at jeg har kjøpt når det var tid til å kjøpe gaver til mine barn

Jeg ser helt klart greia, men har aldri gjort det.. Jeg bruker sykt mye energi på at gaven skal likes og sånn.

Jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at de gavene vi som foreldre har hevnet, har vært innertiere hva barna angår. Altså at det er gaver mottaker virkelig har likt.