Eat, pray, love

Jeg har så lyst til å lese "Eat, pray, love" skrevet av Elizabeth Gilbert.
Denne har vært mye omtalt på Oprah og virker som en fin "finn deg selv og lytt til sjelen"-bok som jeg trenger akkurat nå.

Spørsmålet er om jeg burde bestille den på engelsk eller norsk ("Lykken, kjærligheten og meningen med livet").
Jeg er redd for at mye av essensen blir borte i oversettelsen.
Samtidig er jeg redd jeg går glipp av noe ved å lese originalen selv om jeg er sterk når det gjelder engelsk skriftlig og muntlig.

Hva ville dere gjort? Noen som har lest den?
Argumenter for og imot mottas med takk. 😉

Jeg tror ikke den er spesielt vanskelig å lese på engelsk.

Om mye av den faller bort i oversettelsen? Tja, kanskje, men det er jo ganske så generelle tema som blir berørt, så egentlig tror jeg ikke det heller.

Hipp som happ der altså (tror jeg)

Den er veldig lettlest på engelsk. Tor dessuten ikke at det er så veldig mye som kan gå tapt i en oversettelse, den norske oversettelsen er sikkert helt grei den også.

Tusen takk for svar. 🙂

Jeg bestilte den på engelsk jeg.
Spennende å se om den er like bra som de har "hauset" den opp til å være.

Jeg tipper at denne er god og ikke en typisk tretten-på-dusinet-selvhjelpsbok, ettersom jeg fikk den i bursdagsgave av min svigerinne som pleier å ha upåklagelig boksmak. Jeg har nettopp begynt på den, og den ser bra ut, og langt fra tunglest, så jeg tror nok det skal gå bra for deg å lese den på engelsk. 🙂

Kan noen fortelle hva som er hovedbudskapet i denne? Hva gjør at den ikke er en tretten på dusinet-bok liksom? Hvis den bare sier "tenk positivt og det vil gå deg godt" så trenger jeg den ikke. 😉

For meg var det en fin reiseskildring, men ikke noe ut over det. Det er en veldig spirituell bok, men den traff ikke meg personlig. Forfatteren har imidlertid veldig godt språk, hun skriver veldig levende og beskrivende, og det er et stort pluss! Så det er god lesning selv om det spirituelle nødvendigvis ikke treffer deg.

Hovedbudskapet er dame på 30-og-noe som bryter opp fra ekteskap og jobb for å finne seg selv og sin mening med livet. Litt finne deg sjæl og din egen mening.

Palmen skrev:

Litt finne deg sjæl og din egen mening.

Det er en slik bok jeg er ute etter, ikke en "hjelp til selvhjelp"-manual. 🙂

Jeg venter spent på å få boken hjem.
De hadde ikke den nyeste utgaven når jeg bestilte så jeg må nok vente litt til.

Drar opp denne jeg.

Jeg gjorde ferdig boken i går. Synes den var ufattelig kjedelig, og nå lurer jeg på om det er jeg som har konsentrasjonsproblemer for tiden, eller om dette bare er nok en bok i gruppen Alkymisten og Profeten.

Har akkurat begynt på denne nå.

Hun skriver veldig godt synes jeg.

Allium; kanskje det har noe med om man kjenner seg igjen i hovedpersonen? Hvis det en forfatter skriver om ikke er veldig gjenkjennelig, kanskje blir innholdsløst?

Flere som likte denne?

Jeg synes også hun skriver godt og likte boken. Den fikk meg til å tenke litt samtidig som jeg synes det kunne bli litt mye til tider.

allium skrev:

Drar opp denne jeg.

Jeg gjorde ferdig boken i går. Synes den var ufattelig kjedelig, og nå lurer jeg på om det er jeg som har konsentrasjonsproblemer for tiden, eller om dette bare er nok en bok i gruppen Alkymisten og Profeten.

Den var en smule kjedelig, ja - litt langtekkelig og veldig amerikansk, synes jeg, men underholdende på sitt vis også. En svak firer herfra.

Jeg likte den. Men jeg likte Alkymisten og Profeten også.

Ser at det er en gammel tråd som er dratt fram igjen, men det gjør jo egentlig ikke noe.

Jeg begynte å lese på denne for lenge siden. Men jeg syntes den var så kjedelig at jeg rett og slett måtte legge den fra meg. Kom på den igjen nå når jeg så denne tråden.

Jeg leser den nå, etter anbefaling av venninne. Jeg skjønner ikke helt hva hun tenkte, venninnen min, for jeg er svært lite spirituell og synes den biten blir litt overkill i boken. Ehm, det er vel stort sett det hele boken handler om; en åndelig reise liksom, som en vei ut av kjærlighetssorg og depresjon.
Sikkert en fin bok for de som liker sånt.

Jeg likte veldig godt den første tredjedelen. "Eat", that is. Jeg mener, Roma? Is? Italiensk? Mat? Pizza? Nytelse? Jepp, den likte jeg.

De to andre tredjedelene var ikke helt min tekopp nei - jeg syntes den var kjedelig og det tror jeg den er for de aller fleste som ikke fristes av samme alternative livsstil.

Jeg likte den veldig godt. Leste den på norsk. Det heter forøvrig Spis, elsk, lev, og ikke det andre du skrev over her. Med mindre det finnes flere utgaver, da.

Jeg er ikke spesielt spirituell, men jeg ble veldig fascinert av det meste i boka, selv om det dreide seg om vidt forskjellige ting og foregikk på ulike steder.