Husk ammeprogrammet nå kl 20!!

Det ble jo litt bedre etterhvert. Tankevekkende må man jo si det er. Personlig syns jeg grensen går ved 2-3 års alderen. Og at grensen for offentlig amming går en del tidligere, uten at jeg har gjort meg opp noen mening om noen konkret alder.

Jeg syntes det var et interessant program. Trodde på forhånd at det skulle være veldig sensasjonspreget, men det synes jeg egentlig ikke det var. De norske kommentarene irriterte meg til tider, men det gjør de ofte.


Og ble, som Glitterchick, overasket ovar at det ikke var så rart å se den eldste jenta bli ammet.

Har opplevd selv hvor uvanlig det er å amme større barn offentlig i Storbritania(over 3 mnd), og ble derfor ikke speielt overrasket over komentarene fra de på butikken.

Jeg vet nå i hvert fall at min grense går lenger enn 2,5 år. De tvillingene som ble ammet syntes jeg ikke var støtende i det hele tatt, syntes ikke de virket for store. Åtteåringen derimot... Ja, jeg innrømmer at jeg syntes det var rart, og at jeg syntes det ble litt grotesk hvordan hun lå i fanget, nesten like stor som sin egen mor.

Det jeg syntes var verst var faktisk den fireårige gutten som forsynte seg. Han bare hoppet i fanget og dro opp jakka til moren og tok puppen i munnen. Det ville jeg aldri godtatt. Det er morens kropp, og jeg syntes den måten han tok seg til rette på var ganske ufin.

Iset skrev:

Men jeg ble virkelig irritert over britenes holdninger til offentlig amming. En babymamma kan ikke sette seg ned på en benk for å amme uten at folk blir støtt. Heldigvis er ikke folk flest så patetiske i Norge.

Det er ikke lenge siden til foregikk en "høylytt" ammedebatt i avisen her i byen pga noen unge mødre som ammet på cafe. De brukte å ha babytreff der.

Jeg gikk hele tiden og håpet at hun skulle få til å amme adoptivdatteren.

Kaz skrev:

Jeg syntes det var et interessant program. Trodde på forhånd at det skulle være veldig sensasjonspreget, men det synes jeg egentlig ikke det var. De norske kommentarene irriterte meg til tider, men det gjør de ofte.

Jeg syntes heller ikke det var særlig sosialpornografisk, egentlig. De mødrene virket veldig bevisste og oppegående (kanskje en smule for alternative for meg, men...), og det virket som de hadde tenkt seg godt om og ville gjerne snakke om det for å brekke dette tabuet.

Kate skrev:

Jeg gikk hele tiden og håpet at hun skulle få til å amme adoptivdatteren.

Jeg syntes det var litt drøyt å nærmest tvinge en snart toåring til puppen, som antakelig aldri hadde blitt ammet før. Synes ungen virket ukonfortabel med hele situasjonen.

Olympia skrev:

Jeg syntes det var litt drøyt å nærmest tvinge en snart toåring til puppen, som antakelig aldri hadde blitt ammet før. Synes ungen virket ukonfortabel med hele situasjonen.

Ja, helt enig. Derfor håpet jeg bare at hun skulle få det til med en gang. Stakkars lille jentunge.

Olympia skrev:

Jeg syntes det var litt drøyt å nærmest tvinge en snart toåring til puppen, som antakelig aldri hadde blitt ammet før. Synes ungen virket ukonfortabel med hele situasjonen.

Jeg synes hun gikk saa forsiktig frem at ikke det saa ut som det ble ukomfortabelt for barnet. Og saa var hun veldig innstilt paa at gaar det ikke saa gaar det ikke. Virket ikke som hun stresset med det. Ungen er jo kjempeheldig hvis adoptivmoren faar til dette, saa det er absolutt verdt aa anstrenge seg litt for synes jeg.
Absolutt ikke synd paa jentungen paa noe vis. I hvert fall ikke ut i fra det vi fikk se. Men vi vet jo ikke hvordan det utviklet seg etterpaa. Jeg haaper de fikk det til uten for mye stress og helt uten press.

Jeg syns ikke synd på adoptivdatteren. Hun fikk tilbudet, men ble ikke presset. Og det var helt klart at mye av formålet var antistoffene. Prisverdig, syns jeg. Ikke minst fordi moren var innstilt på å gi mm selv om jenta ikke ønsket å die selv.

Gaia skrev:

Jeg syns ikke synd på adoptivdatteren. Hun fikk tilbudet, men ble ikke presset. Og det var helt klart at mye av formålet var antistoffene. Prisverdig, syns jeg. Ikke minst fordi moren var innstilt på å gi mm selv om jenta ikke ønsket å die selv.

Nå ble jeg beroliget, siden jeg ikke så slutten av programmet.

Dokumentaren sugde. Tydelig at den spilte på folks fordommer og sensasjonslyst.
Det var rart og uvant å se en syvåring die, og moren kom med en del utsagn som også skurret hos meg. Jeg syntes også synd på søsteren, som sikkert følte det vondt at ikke hun fikk like mye nærhet og kosetid med moren. Ikke at hun også burde ammes, men søstrene virket såpass jevngamle at det virket litt feil å gi så mye av seg selv til bare den ene. Hun kunne muligens unngått en del sjalusi ved å ha avsluttet ammingen tidligere.
På den andre siden synes jeg at ammingen av ett, to, tre og fireåringer er fint og naturlig. Jeg ble rørt av moren som ammet sin fireåring og også ønsket å amme adoptivdatteren. På meg virket hun fornuftig, omsorgsfull og flink med tilnærmingen når hun forsøkte å amme datteren.

Jøss, dere er virkelig noen sarte sjeler.