Norges største universitet klarer ikke å skrive riktig nynorsk

Men eg er enig med deg eg, Maz - eg ønsker også dette. Eg trur vi kjem til å ende opp med eit samla norsk ein gong, men det vil ta tid. I den språkprosessen meiner eg at nynorsk har ei viktig rolle. Eg trur ikkje at framtidsnorsken blir nynorsk eller bokmål som vi kjenner det i dag, men noko som ligg mellom. Eg har absolutt ingen visjon om at nynorsk skal "ta over" og bli dominerande. Det er heilt urealistisk.

Det springande punkt er vel om ein ønsker at nynorsk skal vere med og danne premiss for språkutviklinga eller ikkje. Som kulturhistorikar syns eg dette er viktig og naturleg.

Maz skrev:

Jeg er ikke sikker på hvor stor andel av befolkningen det er som har utfordringer med tanke på å skrive norsk overhode. Enten, som sliter med dysleksi eller som vokser opp med et annet språk i hjemmet enn norsk.

For meg hadde det å lært samisk, tegnspråk eller et annet fremmedspråk vært langt enklere enn å sjonglere to så like skriftspråk.

Norsk er et såpass lite språk i en stadig mere internasjonal verden, at vi nok heller burde fokusere på å beholde språket vårt. Kanskje ikke så rart at Engelsk blir foretrukket som undervisningspråk på enkelte norske universitet, gjør det langt enklere enn å må lage materialer på 2 målformer.

Må si meg enig her. Nå som nynorsk ligger så nær bokmål så blir det hele bare vanskelig for de som ikke har nynorsken inne. For meg å skrive riktig nynorsk nå så er det å bla i ordbok hele tiden. En får ikke positiv innstilling til et språk når en så til de grader må bruke ordbok for de enkleste ting. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen i 1980 hadde jeg Meget Godt i nynorsk. Forvirringen var stor da jeg i 2001 skulle ha eksamen i nynorsk og oppdaget at det het ikke skule lenger, men skole og jeg fikk beskjed om å enten holde meg til det gamle jeg hadde lært eller det nye. Jeg husket ikke det gamle. Så det ble å slå opp i ordbok hele tiden og språket ble helt forferdelig slitsomt. Egentlig så syns jeg nynorsk er vakkert å lese, og jeg leser det med glede fra dere som skriver nynorsk. Jeg ser jo at dere har det helt inne, og regner med at det er et 1. språk for dere.

For oss som ikke hører eller bruker det til daglig er det krevende. Jeg bor på Hedmark og er opprinnelig nordlending så dialekt er jeg vant til, men nynorsk blir fortsatt fjernt.

Språket utvikler seg slik jeg har skjønt via hvordan vi som språkbrukere bruker språket. Dersom mange nok sier kjino så blir det muntlige kjino etterhvert selvom de gamle vil beholde kino. Det er det muntlige språket. Jeg har ikke noe tro på at nynorsk og bokmål som skriftspråk kan bli mer sammenblandet etterhvert. Bokmål er så "etablert" nå at da vil jeg tro det vil bli opprør om noen vil røre på det.

Men både bokmål og nynorsk endrar seg heile tida. Bokmål har endra seg mykje, og vil halde fram med det. Stadig fleire som brukar a-endingar i bokmål f.eks. Eg har ein kollega som brukar dette, fordi han har a-endingar i talemåten sin. Skrivemåten på jobb elles er nynorsk konsekvent. Det var vanskeleg for mine bokmålskollegaer i starten, men etter nokre månader flyt breva lett og konsist. Enkelte seier at dei nå slit med å skrive forvaltningsbrev på bokmål På min arbeidsplass er det nynorsk som er det offisielle, men vi skriv sjølvsagt bokmål til privatpersonar som vi veit nyttar bokmål. Staten er nøytral, og dei fleste kommunar er nøytrale.

Og så heiter det da "skule" 😉 (men det er lov med skole ja).

Didjeridust skrev:

For min eigen del, som tung nynorskbrukar, har eg etterkvart funne det faktisk lettare å uttrykka meg skriftleg på engelsk enn på bokmål. Greier meg i alle høve fint med det så lenge eg ikkje er tvungen til å nytta bokmål.

Eg er tung bokmålsbrukar, og vil heller skrive engelsk enn nynorsk. Eg trur det er få som uttrykker seg like bra på begge målføre, og veit ikkje om nokon utenom spesielt interesserte norsklærarar som meiner sidemålet er moro, antan dei no skriv nynorsk eller bokmål til vanleg, så eg trur obligatorisk sidemålsvurdering er ein tapt sak, og det er heilt greitt for meg sjølv om eg er over snittet glad i språk.

Det er veldig mye annet som også er god trening for hodet. Skal vi ha alt det inn i skolen av den grunn? Jeg synes jo hvermannsen kunne ha godt av å lære seg litt skikkelig musikkteori for eksempel, men de fleste vil jo se på meg som om jeg hadde en skrue løs om jeg foreslo det helt seriøst. Kanskje vi skulle hatt eksamen i sjakk?

Jeg skjønner at nynorskfolket gjerne vil beholde nynorskens status, ideelt sett øke forståelsen. Og jeg er enig i at det skal være greit å lese og skrive nynorsk, og at det skal gå an å få undervisning i det man ønsker. Men jeg tror ikke at nynorsk sidemålsundervisning slik den er idag gjør noe positivt for denne saken.
*Mange elever lærer å hate nynorsk, og ser slett ikke at det kan være fint, de ser ikke språket for ordbøker og grammatikk.
*Hvis man som voksen kommer i en situasjon der man må skrive nynorsk, hjelper det heller ikke da siden man aldri blir trygg nok på sidemålet til at dette glir lett som voksen. I tillegg har man jo erfaring med at språkreformene kommer tett som hagl, og man må derfor slå opp alt man ønsker å skrive.
*Undervisningen tar mye tid. Jeg synes den tiden kunne vært omdisponert til andre ting, for eksempel mer fokus på kultur og litteratur.
*For svakere elever er det å skrive to så like målformer forvirrende og man kan ende med å ikke være stødig i noen form. Både bokmål og nynorsk har etterhvert så mange valgfrie former at de kan gjøres så godt som identiske om man vil. For sterke elever er det bare irritasjon.

Nynorskfolket i denne tråden nevner gode grunner til å ønske å lese og skrive nynorsk. Jeg ser bare ikke at det er like gode argumenter for at alle skal lære å lese og skrive to målformer.

Harriet Vane skrev:

Jeg kan ikke begripe at det skal være så vanskelig å beherske nynorsk.

Da skjønner du heller ikke at det er vanskelig å beherske bokmål, antar jeg? Det er ganske mange som sliter med sin egen målform, på grunn av lese- og skrivevansker, dysleksi eller andre årsaker (sosial læring, manglende interesse osv.). Det er bare å ta en tur utenfor FP, så ser man det svært godt illustrert. Jeg synes at fokuset bør være på å beherske egen målform, og løfte kvalliteten på hovedformen, ikke en målform man sannsynligvis aldri kommer til å bruke i praksis. Da tenker jeg på skriving, ikke lesing.

Jeg elsker nynorsk. Jeg synes at det skal få plass i undervisningen. Men jeg synes ikke det skal være et karaktergivende fag. Det kan velges som valgfag, f.eks? Jeg valgte selv norsk og nynorsk som valgfag på videregående.

Det er jo ikke noe nytt at et universitet ikke behersker nynorsk. Da mannen studerte på Universitetet i Bergen måtte han konsekvent be om å få oppgaveteksten på bokmål fordi nynorsken i oppgavene stort sett var så dårlig at oppgavene kunne misforstås. Dette var på Mat.nat.

Syrin skrev:

For at nynorsk skal opplevast som like lett å skrive for bokmålsbrukaren (som bokmål i dag er for nynorskbrukaren) så må ein vere meir utsatt for det. Det må vere meir vanleg i litteratur og media, Og på nett. For å få til det må jo nokon skrive nynorsk.

Ja, det er jeg helt enig med deg i.

Men tror du det vil oppnåes av at bokmålsungdom må lære seg å skrive nynorsk på skolen? Tror du denne gruppen vil skrive nynorsk når de får anledning til å publisere tekster på nett, media eller i litteraturen? På ingen måte. De har et utelukkende dårlig forhold til nynorsk for når de skriver målformen sliter de sånn med alle ordbokoppslagene at det dreper skrivegleden fullstendig.

Om vi hadde vært omgitt av nynorsk i langst større grad, ville alle ordbokoppslagene vært unødvendig. Da ville bokmålsbrukere hatt en større språkbank i bakhodet og språket ville flytt fritt og utvungent. Det gjør det ikke nå, for å si det sånn.

Jeg tenker at målsaken er tapt. Og jeg kan gjerne si dessverre, for det er ingen tvil om at nynorsk er det vakreste språket og nærmest knyttet til vår historie. Nå har vi kommet så langt at nynorsk er i aktiv bruk i så liten del av samfunnet at om man skulle endret på noe så måtte man innført enda flere "tvangstiltak" enn obligatorisk sidemålsundervisning. Jeg kan ikke se at det vil skje.

Og når det gjelder dette med å "synes synd på" bokmålsbrukere; det gjør ikke nynorskbrukerne, registrerer jeg. Og det er klart, nynorskbrukere har ingen førstehåndserfaring med å måtte beherske et sidemål de blir så lite eksponert for i hverdagen. Jeg derimot, synes det er lite hensiktsmessig at mine bokmålselever sitter i timevis og slår opp på e- og a- verb og produserer relativt dårlig nynorsk når de kunne brukt tiden til å bedre beherske egen målform.

Det er vel og bra med prinsippsaker, men på et tidspunkt må man stikke fingeren i jorda og sprørre seg selv om prinsippet er viktigere enn den praktiske inngripen dette har i folks liv. Mine elever har gjennomgående én karakter lavere i sidemål enn i hovedmål. Og selv om HV ikke kan fatte at det er så vansleig å lære seg nynorsk, så er det nå en gang slik at ikke alle mennesker har like gode akademiske evner og for ikke å snakke om språkfølelse- og interesse.

Vi har delt inn mattetilbudet på studiespesialiserende i P-matte og T-matte for å gi de som sliter veldig med matte en reell sjanse til å får studiekompetanse. Man kunne sikkert sagt "jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å lære seg matte", men jeg er nå glad for at det ble valgt en annen tilnærming. En slik realitetsorientering kunne jeg ønske meg for norskfaget også.

Eg har ikkje problem med å sjå at den norske målsituasjonen er irrasjonell og urimeleg dyr. Men eg synest folk på nei-sida har så inn i hampen teite argument at eg automatisk blir målkvinne kvar gong eg ramlar inn i debatten. (Ein skal og hugse på at det er svært sterke kjensler med i biletet. Ein kan ikkje berre ta skriftspråket frå nynorskfolket utan vidare. Om ordninga skal bli avvikla, må det skje over lang tid.)

Og elles arbeider eg på Noregs største universitet, og lagar så fine nynorskoppgåver, så. Om enkel tekstskriving på nynorsk er for vanskeleg for UiO-tilsette, har dei verkeleg ikkje noko i jobben sin å gjere.

Hvilke argumenter er teite, Toffskij?

Jeg aner ikke hvordan det er lurest å gjøre det, men jeg synes det er synd hvordan de fleste (?) avgangselever med bokmål som hovedmål har lagt nynorsken for hat. Det synes jeg er synd, for nynorsk gjør seg bedre i en del tekster enn bokmål.

Jeg avskydde nynorsk da jeg gikk på gymnaset og jeg hadde 6 i det så det var ikke fordi det var vanskelig, men fordi jeg så ikke poenget da.

Og kommentar til sideavsporingen til Intrigue: Dette med samisk. Jeg synes faktisk det er flaut jeg, at det er så få nordmenn som kan noe som helst samisk. Altså, på New Zealand, Hawaii og mange andre steder så kan man jo noen ord i hvert fall av urbefolkningens språk? (Nå er det jo strengt tatt to urbefolkninger i Norge da, samer og nordmenn, men lell) Jeg synes det vitner om at kunnskap om samisk språk og kultur er det for lite av hos de som er etniske nordmenn.

Det teitaste argumentet av alle er at nynorsk er så vanskeleg at det er umogleg for elevane å lære det. Det er omtrent på linje med å seie at vi ikkje kan ha monarki lenger fordi kronprinsen gifta seg med feil jente.

Esme skrev:

Jeg aner ikke hvordan det er lurest å gjøre det, men jeg synes det er synd hvordan de fleste (?) avgangselever med bokmål som hovedmål har lagt nynorsken for hat. Det synes jeg er synd, for nynorsk gjør seg bedre i en del tekster enn bokmål.

Ja, absolutt.
Jeg oppfordrer mine til å oppsøke situasjoner der de møter nynorsk, for jo mer man hører/leser jo lettere er det å skrive. Jeg vet at noen av elevene mine lot seg påvirke til å bytte til nynorsk på FB etter min intense reklamesnutt (...og i stedet for "Newsfeed kan dere få nyhendestraum"! Og i stedet for "is in a relationship with" eller "er i et forhold med" kan dere få "er kjærast med"! ).

Vi har vært på Det norske teateret og jeg oppforder elever til å lese litteratur på nynorsk hjemme. Få leser bøker overhodet, så det siste sitter langt inne. men jeg tenker det er slike ting som skal til for å mestre nynorsk godt. Dagens skoleungdom møter enda sjeldnere på nynorsk i samfunnet enn jeg gjorde for 20 år siden. Mange av de populære seriene vi alle så på var bl. a tekstet på nynorsk (Mot alle vindar ) - nå er det jo ikke sånn at alle ser på NRK lenger.

Toffskij skrev:

Det teitaste argumentet av alle er at nynorsk er så vanskeleg at det er umogleg for elevane å lære det. Det er omtrent på linje med å seie at vi ikkje kan ha monarki lenger fordi kronprinsen gifta seg med feil jente.

Jeg tenker at det er mye som ikke er vanskelig å lære seg, og ei heller nynorsk, men at man hele tiden må ha et edruelig forhold til den reelle nytteverdien av fag man bruker tid på i skolehverdagen.

Tidligere sto kristendom høyt i kurs i skolen - i tråd med at den slags lærdom sto høyt i kurs i samfunnet.

Nå opplever jeg at det er en mismatch mellom nynorskens posisjon i skolen og den reelle nytteverdien i samfunnet. For min del kunne gjerne den balansen gjenopprettes av at nynorsk ble viktigere i samfunnet og at det av den grunn ville være nyttig å lære seg det - men jeg tenker det er lite trolig. Oppgraderingen av omfanget av nynorskbruk burde evt. skjedd for lenge siden - og aller helst i form av et godt samnorsk.

Lille Norge og to neeesten helt like skriftmålsformer? Relativt mye snålere med en utenforståendes blikk enn vi tenker over her i landet, tror jeg.

Toffskij skrev:

Eg har ikkje problem med å sjå at den norske målsituasjonen er irrasjonell og urimeleg dyr. Men eg synest folk på nei-sida har så inn i hampen teite argument at eg automatisk blir målkvinne kvar gong eg ramlar inn i debatten. (Ein skal og hugse på at det er svært sterke kjensler med i biletet. Ein kan ikkje berre ta skriftspråket frå nynorskfolket utan vidare. Om ordninga skal bli avvikla, må det skje over lang tid.)
.

Ja, det er klart det er sterke kjensler ute og går når det gjeld noko så viktig som morsmålet. Det å kunne uttrykke seg skriftleg på sitt eige mål er beint fram ein menneskerett, og å kreve nynorsk som einaste riksmål på den eine sida, eller å legge ned nynorsk på den andre, blir heilt feil. Men eg held fast på at sidemålsundervisninga ikkje skaper språkglede hos folk. Og det gjeld og for nynorskelevar som vert tvungne til å skrive bokmål har eg frå eit par sikre kjelder.

Irma skrev:

Da skjønner du heller ikke at det er vanskelig å beherske bokmål, antar jeg? Det er ganske mange som sliter med sin egen målform, på grunn av lese- og skrivevansker, dysleksi eller andre årsaker (sosial læring, manglende interesse osv.). Det er bare å ta en tur utenfor FP, så ser man det svært godt illustrert. Jeg synes at fokuset bør være på å beherske egen målform, og løfte kvalliteten på hovedformen, ikke en målform man sannsynligvis aldri kommer til å bruke i praksis. Da tenker jeg på skriving, ikke lesing.

Jeg elsker nynorsk. Jeg synes at det skal få plass i undervisningen. Men jeg synes ikke det skal være et karaktergivende fag. Det kan velges som valgfag, f.eks? Jeg valgte selv norsk og nynorsk som valgfag på videregående.

De som har dysleksi eller lese og skrivevansker kan vel fritas, samme med de som ikke har norsk som morsmål. Sosial læring eller manglende interesse syns jeg er særdeles dårlige argumenter for å fjerne nynorsk i skolen.

Jeg er en av de som har gjort det ganske bra på skolen, ikke fordi jeg er over gjennomsnittet smart, men fordi jeg har arbeidet hardt. Det stilles generellt altfor lite krav til elevene i skolen nå til dags og studentene også for den sags skyld. Jeg syntes det var forferdelig irriterende at nivået i timene og undervisninga alltid skulle tilpasses de med lavest nivå i klassen, ettersom dette nesten alltid skyldtes at folk ikke gjorde lekser eller fulgte med i timen. Still hardere krav! Og gi støttetimer og ekstra hjelp til de som trenger det.

Å fjerne enda flere krav slik at unnaslunterene skal klare seg er en filosofi som har ført til en forflatning av hele det norske skolevesnet! Det er ikke rart vi skårer elendig på internasjonale tester.

Meissa - jeg tror ingen er motstandere av god arbeidsinnsats. Poenget er vel helst hva man skal bruke arbeisinnsatsen sin på.

Meissa skrev:

De som har dysleksi eller lese og skrivevansker kan vel fritas, samme med de som ikke har norsk som morsmål.

Når du fritar folk på den måten fra noe som ellers er obligatorisk så setter du dem på en måte på sidelinjen. Et skriftspråk kun for de renrasede nordmenn uten handicap.

Eg tykjer mykje flott er sagt frå nynorsk folket her!
Eg er ei bokmålsjente (dyslektiker) som har ungar på nynokskskule og har i tillegg ein jobb kor eg må nytta nynorsk. Eg har gått frå å ha "spynorsk mordliste" og hata nynrosk intenst ( til tross vestlandsdialekt) til å verkeleg lika nynorsk.
Eg var veldig skeptisk då eldste starta på nynorsk skule, nå tykkjer er ho er veldig heldig som får læra dette nydelige språkføret frå grunnen.
Sjølv må eg berre prøve så godt eg kan.

Meissa skrev:

De som har dysleksi eller lese og skrivevansker kan vel fritas, samme med de som ikke har norsk som morsmål. Sosial læring eller manglende interesse syns jeg er særdeles dårlige argumenter for å fjerne nynorsk i skolen.

Jeg er en av de som har gjort det ganske bra på skolen, ikke fordi jeg er over gjennomsnittet smart, men fordi jeg har arbeidet hardt. Det stilles generellt altfor lite krav til elevene i skolen nå til dags og studentene også for den sags skyld. Jeg syntes det var forferdelig irriterende at nivået i timene og undervisninga alltid skulle tilpasses de med lavest nivå i klassen, ettersom dette nesten alltid skyldtes at folk ikke gjorde lekser eller fulgte med i timen. Still hardere krav! Og gi støttetimer og ekstra hjelp til de som trenger det.

Å fjerne enda flere krav slik at unnaslunterene skal klare seg er en filosofi som har ført til en forflatning av hele det norske skolevesnet! Det er ikke rart vi skårer elendig på internasjonale tester.

Mitt svar var til Harriet, som ikke kunne begripe at det var så vanskelig å beherske nynorsk. Det var ikke ment som et innspill for generelt å legge undervisningen slik at den skal tilpasses de som ligger på det laveste nivået. Jeg drister meg å fastlå det som et faktum at mange skriver dårlig norsk (ikke bare de som ligger på det laveste nivået faglig sett). Jeg ønsker at man i større grad skal fokusere på å heve kompetansen i hovedmålet til elevene, så kan de som ønsker lære seg nynorsk.