Spin-off: Tar du hensyn til gravide på kollektiv transport?

En liten spin-off fra tråden om bussfrustrasjon.

Tar du noe hensyn til gravide når du reiser kollektivt? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg er selv meget synlig gravid og opplever ofte at folk kappes om ledige plasser på t-banen og fornøyd sklir ned på den ledige plassen rett foran navelen på meg. Det synes jeg er rart. Jeg forventer ikke at folk som allerede sitter skal reise seg altså, men å bane seg frem før meg blir litt merkelig.

Jeg tenker at folk kanskje ser anderledes på det når det er gravide det er snakk om fremfor folk som er synlig bevegelseshemmede, selv om jeg mistenker at de færreste av de som kappes med gravide meg slipper frem de med krykker e.l. heller.

Jeg har ikke for vane å reise meg for gravide selv, med mindre jeg ser at de har problemer med å stå (på samme måte som jeg reiser meg for tydelig bevegelseshemmede eller eldre som virker "usikre" til beins). Men jeg tilbyr alltid en ledig plass til en som ser ut til å trenge den mer enn meg når jeg går på buss, tog eller bane.

Ja, det gjør jeg. Jeg reiser meg også for foreldre med små barn, eldre, og andre som ellers ser ut som de kunne ha godt av å sitte litt...

Spesielt etter at jeg opplevde ståplass fra Eidsvoll til Oslo på IC-toget mangfoldige ganger som åpenbart gravid på krykker (bekkenløsning). Selv ikke på forespørsel fra konduktøren reiste folk seg - jeg spurte jo ikke.
Greit nok, det er langt fra Eidsvoll til Oslo å stå for dem også, jeg ser jo det. men...

Alltid. Det syns jeg er en selvfølge, såfremt man ikke har problemer selv som gjør at man trenger sitteplassen like mye.

Jeg tilbyr alltid plassen til noen som trenger den mer enn meg.

m^2 skrev:

Ja, det gjør jeg. Jeg reiser meg også for foreldre med små barn, eldre, og andre som ellers ser ut som de kunne ha godt av å sitte litt...

Spesielt etter at jeg opplevde ståplass fra Eidsvoll til Oslo på IC-toget mangfoldige ganger som åpenbart gravid på krykker (bekkenløsning). Selv ikke på forespørsel fra konduktøren reiste folk seg - jeg spurte jo ikke.
Greit nok, det er langt fra Eidsvoll til Oslo å stå for dem også, jeg ser jo det. men...

Måtte du stå hele veien?!

Jeg har så og si ikke tatt offentlig transport etter jeg ble gravid. Bor ikke slik til lenger. Er avhengig av bil her.
Men når jeg har tatt offentlig transport tidligere har jeg selvfølgelig tatt hensyn til hvem som helst som ser ut til å trenge en plass å sitte mer enn meg selv. Og hjelper forlk inn og ut med vogner.

Syns egentlig folk er ganske flinke til å ta hensyn, men jeg har fått et par støkk i meg når jeg går der det er mye folk og folk skubber seg forbi uten tanke for at man kan skubbe borti kulen min. 🙄 Eller kanskje noen som er dårlig til beins eller noe. Da blir jeg litt brysk kjenner jeg. Folk kan i det minste si unnskyld når de dulter borti.

Jeg reiser meg om jeg ser noen som trenger plassen mer enn meg. Det være seg eldre, gravide, folk på krykker eller folk med små barn.

Hva kan man si til folk når de snapper plassen rett foran nesa på deg a? Jeg er såpass konfliktsky at jeg bare sender et agrresivt blikk og vagger videre, men det er passe irriterende. Som sagt er dette snakk om folk som går på likt som meg, og skynder seg til den siste ledige plassen. Jeg står ikke og forbanner alle som allerede sitter.

m^2 skrev:

Ja, det gjør jeg. Jeg reiser meg også for foreldre med små barn, eldre, og andre som ellers ser ut som de kunne ha godt av å sitte litt...

Samme her!

Jeg reiser meg glatt for eldre, gravide, bevegelsehemmede, noen med små barn eller som av annen grunn ser ut som om de trenger plassen mer enn meg ja.

Men nå for tiden tar jeg stort sett bare toget, og de avgangene jeg er på er det nesten alltid mange flere sitteplasser enn folk, så da er det ikke noe problem. Men i tilfeller der f.eks det er slik at en mor og et barn ikke får sitte sammen fordi det sitter et menneske på hvert toseter, så flytter jeg meg gjerne slik at jeg sitter sammen med en annen fremmed, og barnet får sitte sammen med sin mor. (Resultatet for meg er jo det samme, jeg sitter uansett sammen med en fremmed, men enten en enslig, voksne fremmed, eller en av et par på to) Det er visst få andre som tenker slik, ser det ut til...

m^2 skrev:

Ja, det gjør jeg. Jeg reiser meg også for foreldre med små barn, eldre, og andre som ellers ser ut som de kunne ha godt av å sitte litt...

Spesielt etter at jeg opplevde ståplass fra Eidsvoll til Oslo på IC-toget mangfoldige ganger som åpenbart gravid på krykker (bekkenløsning). Selv ikke på forespørsel fra konduktøren reiste folk seg - jeg spurte jo ikke.
Greit nok, det er langt fra Eidsvoll til Oslo å stå for dem også, jeg ser jo det. men...

Djiiizuzh! Ingen reiste seg, ikke engang på forespørsel fra konduktøren?
Jeg reiser meg for de som ser ut til å trenge det, og hadde konduktøren sagt noe hadde jeg stått på føttene pronto. Samme hvor langt det var igjen. :harskamvettetibehold:

Da jeg var gravid var det faktisk bare eldre damer som tilbydde meg plassen sin. Jeg takket alltid høflig nei, siden de så ut til å trenge den like mye som meg. Ingen andre reiste seg.

skyfri skrev:

Da jeg var gravid var det faktisk bare eldre damer som tilbydde meg plassen sin. Jeg takket alltid høflig nei, siden de så ut til å trenge den like mye som meg. Ingen andre reiste seg.

En gang har en (ung) dame reist seg for meg. De andre, få gangene, det har skjedd har det vært menn av utelandsk (sannsynligvis muslimsk, uten at jeg skal være skråsikker på det) opprinnelse. Det gjelder begge svangerskap.

Jeg tar alltid hensyn. Både på venterom hos legen, på bussen om jeg en sjelden gang tar buss, osv.

Jeg tar også hensyn til funksjonshemmede. Jeg har et barn som er rullestolbruker, og jeg oppelver dessverre lite hensynsfulle voksne veldig ofte.

Jeg reiser meg for alle som trenger plassen bedre enn meg. Ser an gravide, men er de meget synlig gravide så tilbyr jeg plass.

Da jeg var i uke 36 med tvillingene, og ergo temmelig stor, med bekkenløsning og ikke så god til beins, tok jeg t-banen hjem i rushen, og kom på for sent til sitteplass. Da tror jeg at jeg må ha sett litt desperat ut, for banen var fullstappet med folk i hele vogna, og da var det en dame som bare presset seg frem gjennom massen, ryddet vei for meg og ordnet meg sitteplass. For en engel

Ja, jeg reiser meg for gravide, så framt jeg ser at de er det, naturlig nok.

En dag jeg tok banen var det en gruppe i ungdomsskolealder som okkuperte flere benker på hver side av midtgangen. De var veldig opptatt av hverandre og pratet høylytt sammen på kryss og tvers og gjorde mye ut av seg. Da jeg kom på, i andre enden av vogna, ble jeg observert av en av de unge (igjen - av utenlandsk opprinnelse) guttene som setter i gang med å peke og rope: "Hei dere, hun er gravid, altså. Er du gravid? Du er gravid, ja? Vil du sitter her?". Jeg takket høflig nei (dette er et par måneder siden og det var ikke så farlig for meg å stå). På nesten stasjon kom det på en eldre mann, også i andre enden av vogna. Gutten: "Hei, dere, der kommer det en gamling! Noen må reise seg! Hei du, gamle mann, vil du sitte her?"

rajraj skrev:

En dag jeg tok banen var det en gruppe i ungdomsskolealder som okkuperte flere benker på hver side av midtgangen. De var veldig opptatt av hverandre og pratet høylytt sammen på kryss og tvers og gjorde mye ut av seg. Da jeg kom på, i andre enden av vogna, ble jeg observert av en av de unge (igjen - av utenlandsk opprinnelse) guttene som setter i gang med å peke og rope: "Hei dere, hun er gravid, altså. Er du gravid? Du er gravid, ja? Vil du sitter her?". Jeg takket høflig nei (dette er et par måneder siden og det var ikke så farlig for meg å stå). På nesten stasjon kom det på en eldre mann, også i andre enden av vogna. Gutten: "Hei, dere, der kommer det en gamling! Noen må reise seg! Hei du, gamle mann, vil du sitte her?"

Jeg har samme erfaring som deg. Jeg har som gravid blitt tilbudt sitteplass og blitt sluppet fram i køen og også opplevd at ungene har blitt tilbudt sitteplass av unge gutter med utenlandsk opprinnelse.

Jeg reiser meg for de som trenger plass. Men hvis jeg er i tvil om folk er gravide så tør jeg ikke - tenk om de bare har litt mage liksom.

Jeg gir alltid plassen min til noen som trenger de mer enn meg hvis ikke noe annet er ledig.

Jeg har jo "nylig" vagget rundt med stor mage selv, og opplevde hele tiden å bli budt sitteplasser både på bussen, overfylte venterom og kjøpesenterbenker. I butikken ble jeg titt og ofte møtt av vennlige fremmede som mente jeg måtte få gå foran dem i køen, og biler har stoppet for å vinke meg over veien der det ikke har vært fotgjengerovergang. Er det en annen mentalitet som hersker her i nord kanskje? 😕

m^2 skrev:

Ja, det gjør jeg. Jeg reiser meg også for foreldre med små barn, eldre, og andre som ellers ser ut som de kunne ha godt av å sitte litt...

Jeg også. Det er ingen av oss voksne, friske som har vondt av å sitte i trappa fra tid til annen - selv om det er snakk om en god stund.

m^2 skrev:

Spesielt etter at jeg opplevde ståplass fra Eidsvoll til Oslo på IC-toget mangfoldige ganger som åpenbart gravid på krykker (bekkenløsning). Selv ikke på forespørsel fra konduktøren reiste folk seg - jeg spurte jo ikke.
Greit nok, det er langt fra Eidsvoll til Oslo å stå for dem også, jeg ser jo det. men...

Fikk du ikke sitte på et av de reserverte setene, engang? 😱
Jeg har heldigvis aldri opplevd det, enda jeg tar akkurat det toget hver dag. Da jeg var gravid, hendte det at jeg ba om å få et av setene som var reserverte for eldre og uføre eller for de som reiste med barn (), og det var aldri noen som protesterte. Jeg har derimot kranglet med en gubbe om barnesetene etter at Stjernekikkeren ble født, men det er en annen sak.