Digitaliseringens pris - hva med de som ikke henger med?

Vi kommer til å møte et problem med Storebror etterhvert.

Og jeg sukket litt oppgitt da det kom infobrev fra avlastningen, hvor jeg først må logge inn med bank-id for å åpne digipost, for å igjen åpne brevet - med bankid.

Jammen bra at det at man må huske å si fra om forandring i høst og juleferie er gjemt bak TO innlogginger med bank-id, for grøss og gru hvis det havner på avveie. :råll:

Serafin skrev:

Vi kommer til å møte et problem med Storebror etterhvert.

Og jeg sukket litt oppgitt da det kom infobrev fra avlastningen, hvor jeg først må logge inn med bank-id for å åpne digipost, for å igjen åpne brevet - med bankid.

Jammen bra at det at man må huske å si fra om forandring i høst og juleferie er gjemt bak TO innlogginger med bank-id, for grøss og gru hvis det havner på avveie. :råll:

Jeg merker også sånne ting blir mer og mer skjult, og forsåvidt noe info skal ikke ut til hele verden eller (helst ikke) være mulig å få tak i.

Men noen info blir ganske tåpelig å få på Digipost merker jeg også 🙄

Jeg henger med sånn noenlunde, men min mor har gitt opp.

Martis skrev:

Jeg tenker at vi ikke må ekskludere de som ikke er naturlig digitale, kanskje 70+? Ellers blir det nok forventet at vi andre holder oss oppdaterte.

Jeg fyller snart 53, og jeg regner meg ikke som "naturlig digital", altså. Jeg brukte ikke datamaskin før jeg var 24, og fikk min første mobil da jeg var 29. Jeg har det ikke i ryggmargen, for å si det sånn. Men jeg henger jo med, da, men jeg vil ikke påstå at det faller meg naturlig.

Jeg innser at jeg kommer til å gjøre en jobb for å henge med, men innser også at det ikke er så mange alternativer. Jeg har ingen IT-utdanning og gikk på kurs hvor vi lærte å skru på datamaskinen i 1995. (Akkurat den "skru på"-delen kunne jeg, men det var ellers MYE nytt på det kurset.)

Foreldrene mine henger helt greit med teknisk. Mamma okker og akker en del, men får det til. Pappa går på med krum rygg. Han vet at han kommer til å få demens (tegnene er der og det har skjedd alle i slekta hans), og nettopp derfor er han oppsatt på å lære seg nye ting selv om han strever. Jeg digger innstillingen hans.

Jeg har også en bonusbestemor på 94. Hun henger ikke med lenger, og min stemor må fikse alt. Men Bonusbestemor var tekniske oppegående til inntil for noen få år siden. Hun viste seg å ha mer nettvett enn generasjonen under, til og med. Trykket liker og la inn helt relevante kommentarer på facebook - ikke noe tull og ingen "ord for dagen".


Jeg har en tante som er omtrentlig like gammel som min far. Der har sønnen hennes (min fetter) laget en egen nettside til moren hvor alle relevante linker ligger. Når hun åpner internett, så er det denne siden som vises, og hun tror helt oppriktig at dette er hele internettet. Men fra denne siden kan hun gjøre det viktigste. Dukker det opp noe nytt hun trenger, så går sønnen inn og legger til et nytt bilde (som i realiteten er en link). Denne fjernes igjen når behovet er borte. Jeg håper at jeg får til noe sånt for mine foreldre når det trengs. For tante føler mestring samtidig som det har blitt gjort veldig enkelt for henne.

Mine foreldre (eller mest min mor) i midten av 70-årene henger godt med. Jeg opplever dog store utfordringer for mange av mine ansatte som er nye i landet hvor kombinasjonen språk/D-nummer (som begrenser adgang til bank-ID)/manglende erfaring med digitale løsninger/manglende funksjonell support via NAV/UD/Skatteetaten fører til frustrasjon og fremmedgjøring og effektiv ekskludering.

Min mor på straks 78 bruker både nettbank, vipps, snapchat mail, har bankid osv. Men hun er særdeles skeptisk til nye greier, påstår at hun ikke får til, så jeg hjelper henne endel. Pappa kan ringe tlfbanken, thats it. Dersom mamma går bort før han så må jeg nok være personlig assistent når det gjelder det meste.

I tillegg har jeg en fast avtale med en dame på snart 80 som jeg hjelper med regningsbetaling og andre datagreier. Jeg er ikke kjempeflink, men jeg tror den største forskjellen på meg og de to damene er at jeg tørr å prøve.

Generasjonen over meg henger greit nok med i ulik grad. De har oss å spørre hvis de sliter med noe.

Jeg føler meg ganske oppegåend.

Svigermoren min gikk av med pensjon før sommeren. Hun jobbet på et seniorsenter og en av arbeidsoppgavene hennes var å holde internettkurs. Mannen og jeg lo litt i skjegget, for hun er ikke egentlig sånn supergod på data. Men sikkert god nok for å lære bort facebook, e-post og sånt.

Generasjonen over meg fungerer godt. Jeg hadde min første programmeringstime på skolen i 1983 eller 1984, så jeg følger ihvertfall godt med, selv om jeg aldri avanserte veldig. Jeg kjøpte Commodore 16 kort tid etter. Jeg var en av dem som tjente godt på datakunnskaper på 80- og 90-tallet. Jeg tok på meg oppdrag hvor jeg skrev inn studenter og andres oppgaver på Mac. Jeg er ikke på alt av sosiale medier, men tror ikke jeg taper noe på det.

Jeg jobber blant annet med digitalisering i det offentlige, vi har digitalisert en rekke skjemaer osv. for innbyggerne. Vi har imidlertid alltid i bakhodet at ikke alle er digitale, og har derfor alternative løsninger for de som ikke kan fylle ut eller signere digitalt. Det vil vi måtte fortsette med, for det handler ikke bare om generasjoner, men flere grupper som ikke nødvendigvis mestrer det digitale selv, om det er på grunn av funksjonshemming, sykdom, rus eller andre årsaker. Vi må ha to tanker i hodet samtidig, og det opplever jeg også at andre offentlige aktører har fokus på. Om vi klarer det like godt alltid, er jeg ikke sikker på.

Selv foretrekker jeg digitalt og blir sur når jeg må printe og skrive for hånd og sånt. Vi driver jo mye med søknader hit og dit for barna, og det er en del som er fryktelig upraktisk at ikke er digitalt, for ikke å snakke om at en må sende inn samme informasjon flere ganger.

Mine foreldre er døde, men var høyst oppegående digitalt begge to, moren min nesten mer enn andre i familien i min generasjon. Svigerforeldrene mine er betydelig yngre, og selv om svigerfar banner over PCen tror jeg han håndterer det relativt greit.

Min mor (79) bruker Vipps, BankID, nettbank og sender meldinger og bilder uten problemer. Det går greit helt til det kommer en oppdatering eller noe som er bittelitt forskjellig fra tidligere. Hun er litt redd for nye ting og tør ikke prøve selv. Hun er også ekstremt opptatt av ikke å bli lurt og generelt überskeptisk til alle ting fra ukjente som hun får tilsendt. Såpass at det noen ganger blir komisk. Hun ringer meg om alt sånt, også det som har havnet i spamfilteret. Jeg har lært henne å blokkere nummer og slette meldinger etc. Mye bedre å være sånn enn å bli lurt, såklart, men hun trenger nok å skjønne at digitalisert ikke er farlig hele tiden.

Selv er jeg, etter å ha bodd i et ekstremt papirland (Tyskland) hvor alle ting går med snail mail, underskrifter eller personlig oppmøte, utrolig glad for alt som kan fikses digitalt her i landet. Jeg er absolutt ikke noe teknisk anlagt, men får til det meste, noen ganger hjulpet av google eller videoer på YouTube.

BankID er generelt forferdelig kronglete og "trangt". Jeg har satt av en time hver gang unga skulle få, med steg-for-steg-veiledning på telefonen fra banken. Mamma er så fornøyd med å ha skaffet seg bankID og Vipps, og jeg blir fortvilet om hun må starte fra scratch igjen, men håper den hyggelige bankdamen kan hjelpe henne denne gangen også.

Så jeg er HELT for digitalisering, men håper inderlig det blir mer smooth og brukervennlig etter hvert. Særlig i disse "dead end"-situasjonene der du trenger bank-ID for å skaffe deg bank-ID.

Tjorven skrev:

(...)

Jeg har en tante som er omtrentlig like gammel som min far. Der har sønnen hennes (min fetter) laget en egen nettside til moren hvor alle relevante linker ligger. Når hun åpner internett, så er det denne siden som vises, og hun tror helt oppriktig at dette er hele internettet. Men fra denne siden kan hun gjøre det viktigste. Dukker det opp noe nytt hun trenger, så går sønnen inn og legger til et nytt bilde (som i realiteten er en link). Denne fjernes igjen når behovet er borte. Jeg håper at jeg får til noe sånt for mine foreldre når det trengs. For tante føler mestring samtidig som det har blitt gjort veldig enkelt for henne.

Dette er jo genialt, det må jeg tipse Helten om i tilfelle noen nær oss kan trenge slik hjelp. Mutter'n skulle hatt det slik de siste årene før demensplassen kom.
Jeg tror jeg vil ønske meg noe sånt, liggende klart om jeg går den veien.

Jeg syns jeg følger godt med og liker godt digitalisering der det fungerer.

Mine foreldre har for så vidt holdt følge, men jeg ser at de velger bort en del ting som de ikke gidder å sette seg inn i når det ikke er ting som er nødvendig. Det hender også innimellom at jeg må hjelpe dem. En utfordring min far hadde tidligere i år var det å bekrefte DNB kontoen ved å scanne passet. Jeg tror smarttelefonen hans var for gammel/uoppdatert til at appen fungerte som den skulle, så han endte opp med å bestille time på nærmeste DNB kontor og reise halvannen time hver vei for å få gjort det manuelt.

Jeg tenker at det som er viktig er at det er fokus på alternative løsninger og folk som kan hjelpe når man møter grupper som ikke klarer å benytte seg av disse løsningene. Stebestemoren til mannen min ble møtt med "du må finne det på nettsidene våre selv" når hun oppsøkte NAV og var over 90 år gammel, da tenker jeg at det burde være rom for å være mer imøtekommende og hjelpe.

Min mor (74) er fullt oppe og gå på alt digitalt, liker å sette seg inn i sånt, og setter sin ære i å være oppdatert og vel så det. Handler, bestiller timer og gjør alt mulig annet på nett, skifter mobil mye oftere enn meg (har swap-avtale), har en app for det meste, bruker SoMe aktivt (men vi har måttet ta henne noen kurs i nettvett med jevne mellomrom, det glipper en del der), sender snap med tøysete filter til barnebarna, legger ting ut for salg, og i det hele tatt. Stefaren min (89) og faren min (74) funker også greit med det digitale, de gjør det som er nødvendig og har ingen problemer med å få det til (stefaren min godt hjulpet av min mor da, men hun er også veldig bevisst på at han skal greie det selv, så hun gjør det ikke for han, men hjelper han slik at han forstår det og får det til, og han synes også det er litt gøy).

Svigermor (74) hater alt som er digitalt. Hun gjør det som er nødvendig, men stresser og kaver fælt, får nærmest angst av hele greia, og må ofte ha hjelp. Livredd for å trykke noe "feil", og er lett panisk (og aggresiv) i møte med alt som er digitalt. Hadde hun hatt valget hadde hun nok alltid gått i en skranke eller tatt en telefonsamtale. Hun er en særdeles oppegående dame, og hadde fint fått det til, hvis hun hadde greid å senke skuldrene og ikke få angst og høy puls før hun engang har begynt. Hun bruker SoME, selv om det også stresser henne, og sender meldinger og chat. Vipps har hun lært seg å bruke da, og bruker relativt uanstrengt. Vippser barnebarna en slant både titt og ofte.

Svigerfar (80) har ikke denne angsten, men han forholder seg i liten grad til det digitale. Han gjør også det han må, og får det til, men velger analoge løsninger der det er mulig. Er ikke på SoMe, skriver ikke engang SMS, handler aldri på nett. Har hatt tastetelefon helt fram til de aller seneste år, og hadde høy terskel for å skaffe smarttelefon, men jeg ser han har glede av å lese avisen på den. Han har likevel tilegnet seg en viss digital kompetanse, ved at han tidlig forstod verdien av digital bildelagring. Så han skaffet seg scanner og printer, og har scannet alt av gamle bilder, lysbilder og negativer, lærte seg filbehandling, katalogiserte og systematiserte bildene, og har også lært seg litt digital bildebehandling.

Jeg og mannen henger godt med da, og personlig er jeg sjeleglad for alt som kan gjøres digitalt, siden jeg stort sett ikke liker folk. Det vil si jeg liker ikke å forholde meg til fremmede bak skranker eller i andre enden av telefonen. Når diverse system og funksjoner oppdateres eller skiftes ut har jeg vanligvis ingen problemer med å tilpasse meg kjapt. Så jeg regner med det skal gå fint å bytte ut bankID på mobil, når det forsvinner.

Hva er problemet med engangskode-appen, forresten? Jeg har ikke hatt bankID på mobil på et halvt års tid eller så, men opplever det overhodet ikke som noe savn. Det er akkurat like praktisk i mine øyne.

Når vi er inne på det. Jeg har vært ivrig bruker av BankID på mobil. Jeg har fått med meg at det skal bort, men har ikke helt skjønt hva det skal erstattes med, hvordan jeg eventuelt får tak i det og når det i så fall skjer. Jeg kommer sikkert til å fikse det når det skjer, men jeg kommer til å offe litt.

Og der har du meg i et nøtteskall. Jeg får til når jeg må, men jeg er ikke akkurat noen foregangskvinne på nye digitale løsninger. Jeg tar i bruk nye ting først når jeg virkelig må eller når jeg ser en gevinst for meg selv.

Men en bakgrunn som ingeniør i informatikk, må jeg jo nesten bare henge med. Selv om det er veldig mange år siden jeg jobbet hands-on som systemutvikler. Det jeg ikke forstår umiddelbart, klarer jeg jo som regel å google meg frem til. Det samme med LøveMannen. Han er mer nerd enn meg og henger også godt med.

Jeg setter pris på digitalisering og er veldig glad for alt som kan ordnes digitalt. Samtidig så ser jeg at det må finnes løsninger for dem som ikke fikser det. Selv om det blir færre av dem i fremtiden, tror jeg alltid det vil være noen som trenger hjelp, og det må vi sørge for at de får.

Moren(73) min klarer seg forholdsvis bra. Hun fikser bankid, snap, vipps++++ Trenger litt hjelp innimellom, men ganske sjelden. Hun er vant med å bruke pc, smarttelefon ++ fra arbeidslivet. Hun er også verge for en slektning som så absolutt ikke mestrer dette og har støtt på de fleste av tidligere nevnte utfordringer rundt dette.

Svigerfar(88) klarer seg også forholdsvis bra, selv om har vært pensjonist i veldig mange år. Han har bakgrunn fra stormaskin miljø og har klart å holde seg ganske bra oppdatert. De trenger typisk hjelp til å sette opp nye mobiler, nettbrett ++ Ikke like lett når de velger produkter vi ikke kjenner....