Fordeling av husarbeid

Hu-mor skrev:

Har hengt opp lister over hva som egentlig må gjøres inne, ble ikke godt mottatt. Han sammenligner bare oss med hvordan andre har det. Akkurat som jeg gjør her, hehe. Blir vel fort til at man ser hvordan "naboen" har det og følger da etter det.

Vet dere hvordan andre har det da? Og er det virkelig normalt å dele inn arbeidsoppgavene i eget hjem etter hvordan naboene har det?
Nabodamene våre skifter dekk, har jeg sett. Jeg gjør det ikke. Hvem som rydder i naboens badeskuffer aner jeg ikke, og jeg tror ikke det ville påvirket mannen min i det hele tatt. Vår arbeidsfordeling i vårt hjem er vår sak, og jeg gir blanke i hvordan andre gjør det.

Teofelia skrev:

Det der med kommunikasjon er en treningssak altså. Jeg har en mann som etter 24 år vet nøyaktig hva jeg vil og hvordan jeg har det. Helt fantastisk fyr. Men grunnen til at han er så flink, er jo at jeg aldri lar ham være i tvil om hva jeg forventer eller ønsker: "Jeg er sur på deg, bare så du vet det. Grunnen er at du ikke la merke til at jeg hadde vasket og brettet alle klærne, og da jeg ville at du skulle ta opp dine egne og legge dem i skapet, så ignorerte du dem bare. Hvis du vil ha meg blid igjen, så anbefaler jeg for eksempel å rydde Kari eller Annas soverom mens jeg lager middag. Det hadde jeg satt pris på, så kan vi ha en hyggelig kveld sammen når vi begge er ferdige."
Anbefales.

Åh det var ho jo en kjempegod idé han har så mange gode sider, super med barna, flink økonomisk, gjør de typiske guttetinga(som han sier) er det da urimelig av meg å ville at han skal kunne gjøre en annen oppgave når det trengs for å avlaste meg?

Hu-mor skrev:

Ble bare lei meg når han tittet på meg en dag å spurte om det var noe , -nei er bare sliten svarte jeg. Åja svarte han lettet. For det var liksom ikke ille nok??

Jeg foreslår at du analyserer denne samtalen litt.

Han: Er det noe?
Du: Nei. (Jeg er bare sliten.)

Han tar faktisk initiativ til å vise deg omsorg og signaliserer at han ser at du ikke er på topp. Du svarer nei og legger til at du bare er sliten. Jeg tenker på meg selv som et ganske normalt empatisk menneske, og absolutt alle rundt meg ville fått svaret "Så kjipt, håper det går over." om de svarte det du svarte. Hadde det vært partneren min, hadde jeg selvfølgelig blitt lettet, fordi "nei, bare sliten" betyr at det ikke er noe som trengs å ta tak i, noe forbigående. Og det er jo selvfølgelig bedre enn om det er noe som må taes tak i. Kjipt, men sånn er livet, liksom.

Jeg skjønner veldig godt at du er misfornøyd med fordelingen av husarbeid, men kommunikasjonen må du faktisk ta tak i selv. En mulighet er kanskje å ha et husmøte, der du kommuniserer hundre prosent ærlig hvordan du har det og hvordan du tenker/mener at ting bør endre seg. Du kan uansett ikke tvinge gjennom en endring. Dersom han ikke er villig, må du vurdere om det er verdt det. Om du kommer fram til nei, bør du informere ham om det mens han ennå har mulighet til å endre seg.

Det kan også hende det er bedre å lage listene sammen enn at du lager dem og henger dem opp. For når du gjør det alene, tar du på en måte ansvaret for å definere hva som trengs å gjøres. For det første gjør det at du lett kan ende opp med å ha ansvaret for å gjøre det, og for det andre kan han oppleve det som om du "trer nedover hodet på ham" hvordan ting er og hvordan de bør bli bedre.

Hvis du vil at dere skal være to likeverdige voksne i dette, kan det hende det vil funke bedre å invitere ham med på både å definere og fordele oppgaver. Kanskje han er mer tilbøyelig til å oppføre seg voksent hvis han føler at han blir behandlet som en voksen?

Sambo er flinkere enn meg på det meste og er ganske "nazi" på klesvask, bretting av klær og annet, så han tar all klesvask og klesbretting, skifter sengtøy, vasker vinduer, vasker generelt (jeg gjør jo det jeg og, men han tar storvasken, oftest sammen med meg da). Og så lager han ofte mat, det deler vi sånn ca. likt på.
Han tar seg av alt bil-greier, ikke fordi han er mann men fordi jeg verken har kunnskaper eller interesse av det. Han er også ekstremt handy så han tar seg av ting som må fikses i huset der jeg kommer til kort. Kunne nok satt meg mer inn i det (og det har jeg planer om også) men har en tendens til å overlate det til "han som allerede kan det".

Takk Teofelia. Han har mange gode egenskaper, flink å lage mat, flink med barna. Er det da urimelig av meg å ønske han kan gjøre de tingene han sier ikke er hans greie for å avlaste meg litt? Ikke hver gang men innimellom.

Mens jeg - når mannen er sliten- gjør alt jeg kan for å avlaste. Det er ryggmargsrefleksen for meg og noe jeg trodde de fleste ville gjøre. Har for øvrig lært de siste årene at det absolutt ikke er sånn for mange da, men jeg mener fremdeles at det burde være sånn. Det burde holde lenge å formidle t man er sliten i min verden.

Jeg er dog sikkert preget av å ha vokst opp med syk og dermed sliten mor, slik at det å brette opp ermene og ta i et tak når andre trenger det, alltid har vært helt nødvendig.

Dixie Diner skrev:

Sambo er flinkere enn meg på det meste og er ganske "nazi" på klesvask, bretting av klær og annet, så han tar all klesvask og klesbretting, skifter sengtøy, vasker vinduer, vasker generelt (jeg gjør jo det jeg og, men han tar storvasken, oftest sammen med meg da). Og så lager han ofte mat, det deler vi sånn ca. likt på.
Han tar seg av alt bil-greier, ikke fordi han er mann men fordi jeg verken har kunnskaper eller interesse av det. Han er også ekstremt handy så han tar seg av ting som må fikses i huset der jeg kommer til kort. Kunne nok satt meg mer inn i det (og det har jeg planer om også) men har en tendens til å overlate det til "han som allerede kan det".

Heldig du er. Han her har nok vært litt for flink til å si at det ser helt jævelig ut, og at ikke vi har vært flinke nok til å rydde eller vaske. Sårende..

Oslo78: Det gjør da jeg også, når det er behov for det, men når han svarer "Jeg er bare sliten", så er det et signal til meg om at ingen tiltak er nødvendig.

Ulike par har ulike signaler på når tiltak trengs, og jeg mener i alle fall ikke å signalisere at man ikke har fortjent ekstra hjelp og støtte når man trenhervdet; jeg mener bare å si fra om at "Jeg er sliten" ikke nødvendigvis oppfattes som en bønn om hjelp, og at når man føler at man trenger litt ekstra omsorg og støtte, er det lurest å si det i tydeligere ordelag, hvis man skal være sikker på å bli forstått.

Noen mann (og kvinner) er jo vandrende radarer og responderer på bare et sukk eller en bevegelse med øyet, men jeg for min del er mindre mottakelig, så jeg trenher i alle fall tydeligere beskjed enn bare et hint.

Ja han burde se hva som må gjøres like godt som meg. Vet han ikke hvordan det gjøres så får han spørre meg om hjelp til å vise han.

Takk Teofelia. Han har mange gode egenskaper, flink å lage mat, flink med barna. Er det da urimelig av meg å ønske han kan gjøre de tingene han sier ikke er hans greie for å avlaste meg litt? Ikke hver gang men innimellom.

Her er det jeg som tar det meste av klesvask, støvtørk og matlaging, mens mannen som oftest skiftet på sengene, støvsuger, vasker vinduer, klipper gress/måker snø og vasker gulv. Annet deler vi på. Det er ingen vanntette skiller, men har bare blitt sånn oppigjennom årene. Bilting, store malejobber osv outsourcer vi for det et ingen av oss spesielt gode på. Er jeg dønn sliten en dag, ber jeg mannen lage middag, henge opp klesvask eller hva det skulle være. Hinting og furting funker sjelden.

Jeg ville laget liste sammen med mannen om jeg var deg. Bli først enige om hva som faktisk må gjøres og hvor ofte. Kanskje har dere ulike forventninger? Så kan dere fordele oppgaver mellom dere.

Skilpadda skrev:

Det kan også hende det er bedre å lage listene sammen enn at du lager dem og henger dem opp. For når du gjør det alene, tar du på en måte ansvaret for å definere hva som trengs å gjøres. For det første gjør det at du lett kan ende opp med å ha ansvaret for å gjøre det, og for det andre kan han oppleve det som om du "trer nedover hodet på ham" hvordan ting er og hvordan de bør bli bedre.

Hvis du vil at dere skal være to likeverdige voksne i dette, kan det hende det vil funke bedre å invitere ham med på både å definere og fordele oppgaver. Kanskje han er mer tilbøyelig til å oppføre seg voksent hvis han føler at han blir behandlet som en voksen?

Hørtes ganske fornuftig og bra ut dette fort å se deg blind på seg sjøl og da overkjøre den andre. Takk for bra tips 🙂

ming skrev:

Her er det jeg som tar det meste av klesvask, støvtørk og matlaging, mens mannen som oftest skiftet på sengene, støvsuger, vasker vinduer, klipper gress/måker snø og vasker gulv. Annet deler vi på. Det er ingen vanntette skiller, men har bare blitt sånn oppigjennom årene. Bilting, store malejobber osv outsourcer vi for det et ingen av oss spesielt gode på. Er jeg dønn sliten en dag, ber jeg mannen lage middag, henge opp klesvask eller hva det skulle være. Hinting og furting funker sjelden.

Jeg ville laget liste sammen med mannen om jeg var deg. Bli først enige om hva som faktisk må gjøres og hvor ofte. Kanskje har dere ulike forventninger? Så kan dere fordele oppgaver mellom dere.

Ja veldig lurt det. Han sa det ble litt sjokk for han når de plutselig hang der

oslo78 skrev:

Mens jeg - når mannen er sliten- gjør alt jeg kan for å avlaste.

For min del er de magiske ordene her bare og nei. "Nei, jeg er bare sliten" = det går over, ingen tiltak nødvendig. "Ja, jeg er sliten" = hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Han spør jo faktisk om det er noe, og hun svarer nei.

Input skrev:

For min del er de magiske ordene her bare og nei. "Nei, jeg er bare sliten" = det går over, ingen tiltak nødvendig. "Ja, jeg er sliten" = hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Han spør jo faktisk om det er noe, og hun svarer nei.

Neste gang kan jeg jo svare -Ja,Jeg er sliten. 🙂

Jeg er nok lik Han, irriterer meg over at jeg sjøl ikke er tankeleser. Nøkkelen er nok som dere sier, bedre kommunikasjon 🙂

Hu-mor skrev:

Jeg er nok lik Han, irriterer meg over at jeg sjøl ikke er tankeleser. Nøkkelen er nok som dere sier, bedre kommunikasjon 🙂

Over at han sjøl ikke er tankeleser.

Hos oss gjør vi vel ca like lite. Men han gjør mest "uteting". Jeg rydder vel litt mer inne enn han. Men vi er temmelig sløve begge to, lista er ekstremt lav her.

Fint å høre hvordan andre har det 🙂