Tar du deg nær av tabloide artikler?

Nå er jeg klar over at jeg stiller meg selv veldig laglig til for hugg, men jeg puster med magen og gjør det likevel.

Det slår meg igjen og igjen når jeg leser debatter på FP at det er flere som tar seg nær av tabloidisering som egentlig ikke retter seg mot dem. Jeg er veldig klar over at det er veldig mye av det som skrives i pressen som blir (over)forenklet og tabloidisert, og at hvis det er noe jeg ”kicker på” og føler meg truffet av i et avisoppslag, så må jeg lese det en gang til og kanskje til og med innhente tilleggsinformasjon, før jeg tar innholdet i artikkelen alt for mye inn over meg. Og at det innimellom er ting som skrives på en (litt for) enkel måte, som kan ha en kjerne av sannhet i seg som det kan være lurt å ta inn over seg, selv om man egentlig mener at hovedbudskapet er superteit.

Og hva er i så fall årsaken til at man reagerer som man gjør? Er det fordi man er ”flink pike” og helst vil gjøre alt perfekt? Eller handler det om deler av selvbildet som man har jobbet steinhardt for å bygge opp, og så opplever man at fundamentet ikke tåler å bli pirket i?

Jeg vet at de gangene jeg reagerer så handler det om at artikkelen gir meg dårlig samvittighet. Og at jeg må kjenne etter om dårlig samvittighet faktisk er en adekvat reaksjon på innholdet i artikkelen eller ikke. Innimellom er det noe som får meg til å ta meg selv litt i nakken, andre ganger skjønner jeg, hvis jeg får tenkt meg grundig om, at det faktisk ikke er jeg som er målgruppen for artikkelen. Selv om det ved første, andre og tiende gangs lesning kan virke slik.

Jeg tar meg ikke nær av det, men det irriterer meg. Jeg føler jeg blir "lurt" for innformasjon. Den overforenklingen som tablodisering er, gjør komplekse problemstillinger til karikaturer som skriver om enkle løsninger. Det er som å høre taxisjåfører diskutere politikk - de kunne nok ha gjort det bedre enn Støre, sjø!

Ja, det har hendt at jeg har gjort det. Da har det angått avisoppslag om ufrivillig barnløshet, og typisk påstander om at de det rammer kan takke seg sjøl fordi de (altså kvinnene) ventet for lenge med å få barn etc. Det er på ett plan sant, og akkurat den kritikken gjelder egentlig ikke meg, men jeg vet at det sårer så mange. Jeg kjenner også at jeg fortsatt kan bli irritert når mediene kaller det kunstig befruktning og ikke assistert.

Kan ikke komme på at jeg har tatt meg nær av det, blir ofte veldig skuffet da jeg oftest kjøper dagblad/vg fordi noe på forsiden virker spennende, men det er jo aldri det. Lettlurt? 😎

Jeg blir ofte litt sur av det, men tar meg sjelden nær av det. Så er det kanskje noe med hvor godt det treffer også, hvor stor selvtillit man har på punktet det rammer. Margit Veas omsorgssviktuttalelser og uttalelser om at babymat på glass omtrent er det godes fiende treffer jo meg mer enn Kari Jaquessons feit-uttalelser, og dermed klarer jeg lettere å avfeie det siste enn det første.

Ikke nær av det, men irritert ja.

Nå har jeg fått det hele litt på avstand. Men jeg har vært mye irritert på ting som har blitt skrevet om ufrivillig barnløshet feks. Mye fordi det forenkles så til de grader. Faktisk av og til så mye at man føler seg helt dum der man sitter, fordi folk som leser i avisene ikke (selvfølgelig ikke) kan vite at ting er mye mer komplekst enn det ser ut på papiret.

Det samme gjelder abort-debatten, og diskusjonene rundt downs. Mye av det er bare helt bak mål.

Jeg unngår helst tabloide artikler fordi jeg blir så irritert over slett journalistikk. Tror aldri jeg har tatt meg personlig nær av en tabloidisert nyhet.

Jeg er på linje med Him her, også vet jeg at jeg av og til kan ta meg litt for nær av artikler som treffer meg veldig personlig, men ikke mer enn at jeg rister det av meg etter kort tid. Sist jeg husker at jeg følte meg truffet, var da jeg leste en artikkel om hvor vanskelig skilsmissebarn kom til å få det i oppveksten og også i voksen alder. Den traff rett i hjertet, og fikk meg til å gå noen runder med meg selv, men det gikk fort over altså.

Nei.

Tar meg nær av? Nei, det kan jeg ikke huske å ha gjort. *Perfekt *

Blir irritert? Ja, veldig!

Him sa det!

Nei, det gjør jeg ikke. Og jeg må innrømme at jeg ikke får med meg så veldig mye av det heller, jeg avskriver artiklene kanskje litt før i det hele tatt å ha lest.

Det som er desto mer frustrerende ved tabloide artikler, er at pappa suger til seg rubbel og bit i forhold til "mitt" område (medisin),
og drar det fram som samtaleemne i neste kaffeselskap. Jeg kan bli så utrolig sur av det

Nei, jeg tar meg ikke nær. Som regel blir jeg ikke særlig irritert heller. De fleste artikler har et snev av sannhet i seg, og så innser jeg at problemstillingen ofte forenkles veldig for å få fram et poeng. Jeg har bedre ting å bruke energien min på enn å irritere meg over alt mulig.

Nei, det vil jeg ikke påstå at jeg gjør. Det hender oftere at jeg himler med øynene over slike artikler.

Jeg synes forøvrig det er mye mindre tendenser til å ta seg nær av tabloide artikler her enn på andre forum

Nei, bare irritert. Og med fare for å virke selvgod; så irriterer det meg når folk rundt meg skal diskutere på bakgrunn av en dårlig artikkel. Litt sånn som Appelsin beskriver.

Spesielt hvordan statistikk og forskning blir vridd og vendt på.

Egentlig ikke. Taboloide overskrifter klarer jeg som oftetst å se målet med. De skal sjokkere og selge. Jeg tar meg mye mer nær av diskusjoner her på FP som handler om disse emnene, og som tar utgangspunkt i det tabloide. De kan av og til bli generaliserende de også, som f.eks, den Dagbladet-artikkelen vi diskuterte om kvinner som jobber redusert.

Nei.

Gaia skrev:

Og hva er i så fall årsaken til at man reagerer som man gjør? Er det fordi man er ”flink pike” og helst vil gjøre alt perfekt? Eller handler det om deler av selvbildet som man har jobbet steinhardt for å bygge opp, og så opplever man at fundamentet ikke tåler å bli pirket i? .

Men hvis du tar utgangspunkt i reaksjoner du observerer her på FP, hvordan vet du at disse er rettet mot det tabloide i artikkelen og ikke mot meninger fra mennesker/nick/avatarer du respekterer her på FP?

Jeg befinner meg ikke i en potensiell sårbar gruppe, tror jeg. Tar meg generelt aldri nær av uttalelser7skriblerier fra andre enn familie og venner.

Jeg tar meg ikke nær nei, men det kan jo hende at er fordi ting jeg er sår på ikke har blitt tabloidisert. Jeg blir oftere irritert og frustrert på tabloidiseringen i seg selv, og kan dra meg i håret over andre som kjøper tabloidiseringen. Jeg savner virkelig dyptpløyende journalistikk, uten masse følelse-viss-vass.