Å verbe

Jeg lurer på det med å verbe sustantiv/subjekt. Er det regler for slikt, eller kan man gjøre det temmelig fritt? 😕

Noen har regler, andre gjør som de vil.

Edvard skrev:

Jeg lurer på det med å verbe sustantiv/subjekt. Er det regler for slikt, eller kan man gjøre det temmelig fritt? 😕

Vis meg et eksempel så jeg vet hva du snakker om.

rine skrev:

Vis meg et eksempel så jeg vet hva du snakker om.

En pus - å puse.

Rine: F.eks. en nerd - å nerde.

En glidelås, å glidle.

rine skrev:

Vis meg et eksempel så jeg vet hva du snakker om.

Hva med å eplekjekke?

Det var det jeg tenkte, men "å verbe" høres da unektelig litt snålt ut?

Edvard skrev:

Hva med å eplekjekke?

Det er lov. Helt klart!😎

rine skrev:

Det var det jeg tenkte, men "å verbe" høres da unektelig litt snålt ut?

Er det ikke fint med sånne nyord? Selv om det høres snålt ut?

Edvard skrev:

Hva med å eplekjekke?

Bedre: Å eplekjekke seg.
Enda bedre: Å være eplekjekk.

Det er et veldig vanlig begrep. Det ble vel innført av Tommy i Tommy & Tigern?

Veronal skrev:

Det er et veldig vanlig begrep. Det ble vel innført av Tommy i Tommy & Tigern?

Aha-makes sense! (Leser bare Pondus, av og til.)

Det er jo enkelt å spektakulære opp helt vanlige substantiver, men skal det schwunge må det adjektiver til. Å vakre seg, f eks.


:EDIT: Litt seint ute, ja.

Mauser skrev:

Det er jo enkelt å spektakulære opp helt vanlige substantiver, men skal det schwunge må det adjektiver til. Å vakre seg, f eks.

Hmm... Ganske tøft. 😀 Å eplekjekke seg er ikke bare 007, men også verbing av adjektiv :korrigerer intro:

Jeg har ventet på denne tråden.
Jeg liker å verbe.
Og jeg liker veldig godt når andre mennesker begynner å snakke om å verbe.

Å vakre seg. Jeg tror jeg må begynne å bruke det ordet. :går på badet for å vakre meg:

Jeg tanntråder (nesten) hver kveld.

Stompa skrev:

Jeg tanntråder (nesten) hver kveld.

Kanskje du tyggegummier sjelden?

Jeg er ikke særlig begeistret for tyggegummiing, egentlig.