Etterstilt pronomen

Er det berre i norsk ein nyttar etterstilt pronomen? Altså som i "huset mitt" i motsetnad til "mitt hus"; Meine Hause (eg prøver meg på tysk, ja) og my house, mitt hus (dansk), osb.
Eg er klar over at begge former finst i bokmål, men spørsmålet er altså om norsk er aleine om dette i motsetnad til andre språk me kan samanlikne oss med.

Det går i hvert fall på islandsk, ser jeg, som det skulle være høyst naturlig å sammenligne seg med. Det går på mange andre språk også.

… men et vesentlig poeng her er jo at både norsk og islandsk normalt har etterstilt eiendomspronomen og bestemt form på substantivet samtidig. På engelsk, tysk, dansk og svensk kan du ikke ha bestemt form på substantivet når du har eiendomspronomen til, det må hete my horse (ikke my the horse), mein pferd, min hest, min häst. Men på norsk og islandsk kan du det: hesturinn minn, hesten min.

Åh - takk Toffen! Og Hondacrv som stilte spørsmålet. det der har jeg også lurt på.

Vi er mye sammen med dansker, og jeg har lagt om norsken min når jeg er sammen med dem - jeg sier aldri barna mine og huset mitt - jobben min etc., men mine barn mitt hus og min jobb. De blir så begeistret, alle sammen fordi de alltid har trodd at de ikke skjønner norsk også skjønner de hva jeg sier.

På norsk er det jo typisk betydningsforskjell mellom «mitt hus» og «huset mitt», mens det ikke er det på dansk (engelsk, tysk …). Vanligvis vil «mitt hus» være kontrastivt, altså bety «mitt og ikke noen andres», mens «huset mitt» vanligvis ikke har den betydningen (om man ikke legger ekstra trykk på mitt).

I mange dialekter/varieteter er slektskapsord unntak fra denne hovedregelen, sånn at «min mann, min mor, min søster» osv. er helt nøytralt og ikke kontrastivt (men i noen dialekter vil det lyde nokså høystemt).

Toffskij skrev:

På norsk er det jo typisk betydningsforskjell mellom «mitt hus» og «huset mitt», mens det ikke er det på dansk (engelsk, tysk …). Vanligvis vil «mitt hus» være kontrastivt, altså bety «mitt og ikke noen andres», mens «huset mitt» vanligvis ikke har den betydningen (om man ikke legger ekstra trykk på mitt).

I mange dialekter/varieteter er slektskapsord unntak fra denne hovedregelen, sånn at «min mann, min mor, min søster» osv. er helt nøytralt og ikke kontrastivt (men i noen dialekter vil det lyde nokså høystemt).

Jeg synes jo at å bruke "mitt hus" og "mine barn" og sånn høres veldig formelt ut - men hvis våre danske venner og bekjente synes det er lettere å forstå, så hvorfor ikke?

Åh, takk, skal fineste svarene etterpå når eg har god tid. Dobbel bestemming og islandsk - sjølvsagt.

Det kan gjøres på spansk. Jeg er litt usikker på om det blir mest arkaisk eller mest gatespansk, men det er mulig å si "la casa mia" i stedet for "mi casa," selv om sistnevnte er klart mest vanlig.

Gjerne også som del av litt emosjonelle utbrudd. Type "ay, hija mia!" ("ay, min datter!").

Det kan jo brukes på engelsk også, men da er det litt mer stivt/kronglete/et eller annet. "No son of mine", for eksempel.

Toffskij skrev:

På norsk er det jo typisk betydningsforskjell mellom «mitt hus» og «huset mitt», mens det ikke er det på dansk (engelsk, tysk …). Vanligvis vil «mitt hus» være kontrastivt, altså bety «mitt og ikke noen andres», mens «huset mitt» vanligvis ikke har den betydningen (om man ikke legger ekstra trykk på mitt).

I mange dialekter/varieteter er slektskapsord unntak fra denne hovedregelen, sånn at «min mann, min mor, min søster» osv. er helt nøytralt og ikke kontrastivt (men i noen dialekter vil det lyde nokså høystemt).

Bergensdialekten er jo slik. "Mitt hus" var egentlig et dårlig eksempel, men man sier jo i Bergen min far, min mor, osv, altså foranstilt pronomen, uten av de er ment som noe kontrastivt.

Hondacrv skrev:

Bergensdialekten er jo slik. "Mitt hus" var egentlig et dårlig eksempel, men man sier jo i Bergen min far, min mor, osv, altså foranstilt pronomen, uten av de er ment som noe kontrastivt.

Jepp, Bergen er et eksempel, og mange steder på Sørlandet er det vel også sånn. Kristiansand, i hvert fall.

Ja, det er sant.

celebelen skrev:

Det kan jo brukes på engelsk også, men da er det litt mer stivt/kronglete/et eller annet. "No son of mine", for eksempel.

Ja, men der må du jo både bruke preposisjon og bytte til et annet pronomen (det som vanligvis brukes predikativt, som i «The horse is mine»), så det blir ikke helt det samme. Det går vel heller ikke med bestemt artikkel:

a horse of mine
no horse of mine
that horse of mine
some horse of mine

går, men vel ikke

*the horse of mine

Og det er antagelig fordi den konstruksjonen er til for å uttrykke eiendomsforhold hvor det man eier faktisk ikke skal ha vanlig bestemt form. Til det har man «my horse». Så på engelsk er skillet et ganske annet enn på norsk.

Som bergenser sier jeg min mor, min far osv., men samtidig huset mitt, barnet mitt, jobben min. Vet ikke helt hva som avgjør pronomen-bruken, men hører veldig godt når andre bergensere ikke følger "normen": Har f.eks en venninne som sier "mine foreldre" (det heter foreldrene mine, evt. min mor og de.😎) for i neste setning si "moren min" (skal jo være "min mor"!!!). Bergensk er såvidt jeg vet preget av tysk og nederlandsk fra Hansa-tiden. Det er vel derfor vi ikke har hunkjønnsbøyning av substantiv heller. :kontinental:

Toffskij skrev:

Ja, men der må du jo både bruke preposisjon og bytte til et annet pronomen (det som vanligvis brukes predikativt, som i «The horse is mine»), så det blir ikke helt det samme.

Jeg mener bestemt å ha sett "brother mine" og lignende konstruksjoner, men det er muligens bare i tiltale?

Jo, det eksisterer, men det er jo veldig arkaisk, og jeg tipper det er begrenset til en veldig liten krets ord (har slektskapsord som hovedmistenkte igjen).