Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

"Ikke mye gaver til de voksne" henger for meg ikke sammen med å få noen tusen til møbler av foreldrene.

Og her var farfar sur for han ville bare bli ferdig med utdelingen så han kunne gå og legge seg. 😡 Det var ingen som tok så mye hensyn til det, nei.

Filifjonka skrev:

"Ikke mye gaver til de voksne" henger for meg ikke sammen med å få noen tusen til møbler av foreldrene.

Skjønner hva du mener, men jeg mener i antall gaver. Det ligger gjerne ikke noen gave under treet fra foreldrene mine fordi vi allerede har fått det, og vi utveksler ikke gaver med søsken osv. Det blir ikke noe gaveberg av det for å si det sånn. 😉

Jeg syns også gaveberg er litt negativt ord, og det skla virkelig være "over the top" for at jeg skal bruke det. Forsåvidt så har jeg brukt det når vi har vært mange sammen, men da mest fordi at mange mennesker = mange pakker, men juletreet er ikke noe særlig større.

Ungene får ca 15 - 20 pakker, en blanding av leker og praktiske ting og de er kjempeglade for det de får. Det er stort sett familie og mine venninner som gir. Jeg elsker pakker, og syns egentlig det er synd at vi venninnene har kuttet ut gaveene til hverandre ...

Surmaget uffing og akking om gaver og ikke gaver på julaften, under selve gaveutdelingen, må da være en mye, mye større uting enn et eventuelt "gaveberg"?

I vår familie er vi som regel ca. 20+ mennesker, deriblant en del barn, som feirer sammen. Det sier seg vel selv da at det blir mange pakker. Det er litt uenighet om hvordan ting skal gjøres, da. Noen vil bare ha det overstått, mens andre (deriblant meg) synes det er litt greit å kaste et blikk eller to på hva som blir gitt når noen har gjort seg flid med å velge, kjøpe, pakke inn og gi en julegave. "En-to-tre ANGRIP JULETREET!"-varianten er jeg ikke fan av.

Det jeg derimot tenker når det blir såpass mange gaver som vi jo tross alt har i vår julefeiring, er at man godt kan spre det litt utover dagen. F.eks. fikk barna mine åpne hver sin gave på morgenen (jeg ga dem gavene med "koseklær" så de kunne ha det på seg mens de så julefilmene og koste seg med julestrømpa), jeg foreslo at niesen min kunne åpne den fra oss da hun ble utålmodig under middagen (hun er 2 år gammel og gaven var duplo) osv. Jeg vil heller at ungene skal få anledning til å stoppe opp og leke med/glede seg over hver enkelt av gavene enn at alt skal vente til etter middagen og de knapt rekker å registrere hva de får.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes også at gaveberg er litt negativt. For meg handler det litt om den kvalmende følelsen jeg får av en del av jula. God mat, kos, gaver og sånt synes jeg er veldig hyggelig, men enorme mengder gaver som gjør at ungene blir lei av å åpne, og enorme mengder mat slik at man blir kvalm er noe som gir meg en uggen følelse.

Jeg får ofte en uggen følelse av forbruket jeg selv har og bruk og kast-mentaliteten det er i samfunnet forøvrig.

Noen bruker nok sikkert mer enn andre på gaver i jula, men stort sett så er det vel størrelsen på familie og nettverk som er avgjørende for gavehaugen. Dermed vil noen alltid ende opp med mange gaver og det burde være utelukkende positivt for dem synes jeg.

Det er klart man kan reflektere over forskjellene i verden og den overfloden vi lever i, men det kan man jammen meg gjøre ellers i året også og ikke bare til jul. Jeg synes blant annet alle disse smørsammenligningene som har vært i media i det siste har vært nokså usmakelig. Man tar ting ut av kontekst kun for å få andre til å føle seg egoistiske og selvoppatte, uten at noen egentlig mener at det er viktigere å få julekaker med ekte smør enn det er å gi mat til fattige i Kongo. Slik blir det litt med julegaveberg også. De fleste (som ikke kjøper gaver av ren plikt og det jo noen av dem) kjøper gaver til de de er glade i og som de har lyst å gi noe til. Noen har stor familie og får masse og noen har liten familie med god økonomi og får masse og noen har liten familie med dårlig økonomi og får mindre. Dette er forskjeller vi må leve med, men jeg synes det er snålt at noen ikke skal kjøpe en gave til noen de er glade i fordi man får dårlig samvittighet av bruk og kast mentalitet og overflod.

Vi kan kanskje bli mer reflektert over hva man gir, men det er vel en tendes nå til at hjemmelagde gaver og opplevelser blir mer og mer populært både å gi og få. Er det ikke?

Jeg synes gaver er gøy å gi og gøy å få. Vi var 11 mennesker samlet på julaften i år, sikkert nesten 200 gaver under treet, et riktig deilig gaveberg var det.

Hos oss er det mye gaver. Så mye at det er utenkelig å ha det under treet. Ungene får en fin blanding av ting de ønsker seg og ting jeg ønsker dem. Både jeg og ungene ønsker dem både leker og praktiske ting. Det er mye, men det er greit.

Jeg har feiret sammen med noen som okker seg over mengden gaver. De glemmer også at det er en glede, i alle fall for mange andre, å gi. De er typen som åpner en gave fra barne uten at barnet ser at de åpner og uten at de sier noe når den er åpnet. Det er også slik når barne gir noe de har laget selv. Jeg blir skuffet over det, men jeg forstår også at vi ikke kan forvente noe annet fra dem.

Jeg klarer ikke å se at mange gaver er negativt. Gaver er koselig, og et tegn på at vi har mange rundt oss som ønsker å gi en oppmerksomhet til jul.

Vet ikke hvor mange barna fikk hver, men 15-20 stk vil jeg tro.

Vi kjøper en god del gaver selv som vi gir bort til jul. Alle i nærmeste familie får, da også voksne. Alle søskenene vår får, og barna deres. Noen reagerer på at jeg fortsatt kjøper gaver til mine voksne nieser og nevøer, men for meg handler det om å gi en ting til de som står meg nær, og de står meg like nær nå som da de var små.

Ramses skrev:

"Gaveberg" er et negativt ladet ord, synes jeg, hvert fall her inne, så jeg tar ikke sånne ord i munn. Ungene fikk mange pakker, ja, og sånn blir det når man kjenner mange. Vi kutter ikke ut å utveksle gaver fordi "haugen blir/er for stor". Denne utvekslingen foregår én gang i året, og vi simpelthen elsker det, alle mann!

Signerer helhjertet. Vi satt i fire timer, pakket opp gaver, hadde manekengoppvisning underveis, monterte og tittet ekstra nøye på enkelte ting, spiste litt mat innimellom alt. Det er julaften med gaver en gang pr år. Da er jeg mer opptatt av stemningen rundt gavene fremfor antallet. Vi er skikkelig sære mht julaften da.
Vi klemmer på pakkene og prøver å gjette hva innholdet kan være, pappa er helt rå på lurepakker, så de klarer vi aldri.

Er det vanlig å spise seg i senk i jula altså? Vi har mye god mat, men spiser jo ikke så mye MER enn ellers. De fleste i Norge spiser seg mette hver dag, men jeg syns ikke det er noe vi skal gå rundt og ha dårlig samvittighet for verken i jula eller ellers.

Meissa: Man kan ha stort nettverk, men avtale at man skal glede hverandre på andre måter enn julegaver. Nettopp fordi man ønsker å unngå gaveberget og for stort fokus på mange gaver. Jeg tenker at hvor stort berget blir har med valg å gjøre.

Vi gir veldig få julegaver utenom familien. Det betyr ikke at vi har få venner. Skulle vi gitt julegaver til alle venner vi setter pris på og alle barna deres, ville det blitt et vanvittig budsjett når vi allerede har nærmere 30 personer på gavelista.

Jeg vet ikke akkurat hvor mange poden fikk, men en plass mellom 25 og 30.Vi har mange som gir til han. Voksengaver hører også med synes jeg.
Poden åpnet alle pakkene å han var like glad uansett hva han fikk.

Poden får fra 3 sett besteforeldre, 5 faddere, 4 tanter og onkler,oss,3 venninner + noen til.

Meissa skrev:

65 gaver?! Surrealistisk! Da kan jeg skjønne at det blir litt mye.

Surreal, but nice?

Hehe, kunne ikke dy meg. Har drukket altfor mye portvin...

Jeg er nok litt allergisk mot å ha dårlig samvittighet etter litt overdose i oppveksten. Jeg vil ikke at mine barn skal ha dårlig samvittighet og føle seg personlig ansvarlige for verdens elendighet.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg spiser mye mer i jula enn ellers. Ikke oftere, men mye større mengder enn jeg pleier. Jeg blir ofte ubehagelig mett.

Jeg liker både å gi og få pakker. Jeg kan ikke i farten komme på noen uheldige eller kjipe opplevelser knyttet til hverken kvaliteten eller kvantiteten på julegaver. Vi har liten familie, og Poden er eneste barn på julaften. Han får pakke opp først, mens vi ser på, og så pakker vi voksne opp etter tur, mens han står fritt til å følge med på oppakking eller å begynne å leke med sine egne gaver. Både han og jeg fikk vel kanskje 12-13 gaver hver (noen av mine var felles med mannen). Vi får fra mine foreldre, svigerforeldre, søsken og svigersøsken samt et par venninner - Poden får i tillegg fra et par av våre venner som har gått over til å gi til bare barna. Helt overkommelig mengde og bare fine ting.

(Jeg er ellers av dem som ikke ser noen grunn til å kutte akkurat i gavebudsjettet for å avhjelpe nøden i verden eller hjelpe miljøet. Jeg har råd til både gaver til familie og venner og bidrag til veldedighet; skulle jeg begrense eget forbruk, ville jeg kuttet i eget forbruk, ikke i den delen av forbruket som går til å glede andre.)

Meissa skrev:

Vi kan kanskje bli mer reflektert over hva man gir, men det er vel en tendes nå til at hjemmelagde gaver og opplevelser blir mer og mer populært både å gi og få. Er det ikke?

Jo, men det tror jeg egentlig er vel så mye fordi folk gjerne har såpass god råd at de har alt de trenger, og det er vanskelig å finne noe å gi folk som de ønsker seg, fordi folk gjerne bare går og kjøper seg det de ønsker seg. Hjemmelagde ting kan man for det første ikke bare kjøpe seg, og for det andre ligger det mye tid i dem, og tid er den ressursen mange av oss har mest begrenset mengde av. Å gi hverandre opplevelser man deler handler gjerne like mye om å gi/unne hverandre tid som penger - mens det å gi bort opplevelser man selv ikke er med på er en grei måte å løse problemet "folk som har alt", siden det jo alltid kommer nye konserter, filmer og teaterforestillinger. Det blir litt det samme som å gi bort vin, kaffe eller sjokolade - det trenger man jo alltid mer av! 🙂

Hattifnatten skrev:

Gleder er viktige og har en verdi. Det er når det bikker over og ikke blir satt pris på skikkelig at jeg tenker det kan være greit å sette forbruket litt i perspektiv. Enten for å innse hvor sykt heldig man er eller for å nedjustere litt slik at man makter all pakkeåpningen uten å bli lei.

Absolutt. Jeg snakker om min/vår situasjon, som er veldig langt fra å bikke over til at vi er lei av gavene. Jeg ser ikke noen spesiell grunn til å kutte i gavebudsjettet mitt.