Hjelp meg å kaste

Hvor er Pusurdagbøkene mine?

Mamma!

Vito skrev:

Man lever da i 2009!
Scan det inn, ha det med deg så lenge du bare orker ... og det tar ingen plass.

Jeg synes Vitos forslag er bra. Så legger du passord på filene med upassende innhold.

Jeg er av den oppfatning at om man tviler, så kaster man ikke. Men man må selvsagt tenke seg godt om.
Tenke over om man noen gang vil bruke det igjen, og hvor ofte det har blitt brukt/lest osv.

Jeg synes det er verd å samle på dikt du skrev da du var ungdom. Dette vil jo være koselig lesning for dine barn og barnebarn. 😀

Men å scanne inn og lagre på en harddisk, eller lagre på CD/DVD var jo også lurt.
Men å ha en eske eller to med "gamle" ting som betyr noe er jo bare koselig, og greit synes jeg.

Ja jeg kunne heller aldri i verden kastet dagbøkene mine. Selv om tanken på at noen skulle finne de etter at jeg er død var litt...ekkel.

Jeg ville samlet på de mest viktige tingene, kastet resten? Sånn skravling mellom klassekamerater hadde jeg feks ikke tatt vare på.

Trinn 1: Start med scrapbooking
trinn 2: gå gjennom alt du føler at du bør kaste, men egentlig ikke vil. Velg ut noen få detaljer som symboliserer den aktuelle kladdeboka/bursdagen/kjæresten/barnet/(insert proper object). Klipp f.eks. ut en spesielt morsom 'samtale' fra matteboka du hadde med den du skrev meldinger til.
Trinn 3: Jag alle andre ut av huset en lørdagskveld/helg. Kjøp masse is og god mat/rødvin.
Trinn 4: Lag minnesider med alle utklippene og detaljene du vil ta vare på mens du drukner sorgene over alle de minnene du samtidig legger vekk (kaster)

Følg disse fire trinnene, så burde du kunne redusere en hyllemeter gamle kladdebøker og denslags til et album eller maks to.

Lykke til!

Wix skrev:

Jeg ville samlet på de mest viktige tingene, kastet resten? Sånn skravling mellom klassekamerater hadde jeg feks ikke tatt vare på.

.. med mindre du har skravlet med personer som fremdeles betyr mye for deg..

sykkelpappa skrev:

Trinn 1: Start med scrapbooking
trinn 2: gå gjennom alt du føler at du bør kaste, men egentlig ikke vil. Velg ut noen få detaljer som symboliserer den aktuelle kladdeboka/bursdagen/kjæresten/barnet/(insert proper object). Klipp f.eks. ut en spesielt morsom 'samtale' fra matteboka du hadde med den du skrev meldinger til.
Trinn 3: Jag alle andre ut av huset en lørdagskveld/helg. Kjøp masse is og god mat/rødvin.
Trinn 4: Lag minnesider med alle utklippene og detaljene du vil ta vare på mens du drukner sorgene over alle de minnene du samtidig legger vekk (kaster)

Følg disse fire trinnene, så burde du kunne redusere en hyllemeter gamle kladdebøker og denslags til et album eller maks to.

Lykke til!

Dette var et veldig godt råd. Jeg skulle til å foreslå at du gjør et nøye utvalg, som du legger i et "skrin" el.l. Hvis du er like lat som meg og vet at scarpping ikke blir aktuelt. 😮 I ditt tilfelle ville jeg spart på et par dagbøker (gjerne fra barnskoleadler, før det blir skikkelig pinlig), noen ikke-så-pinlige sider fra ungdomsskole-dagbøker, en diktbok, og kanskje èn kladdebok. Det er jo viktige deler av livet ditt. Og selv om du ikke planlegger å se på det de neste 10 åra heller, så kan det jo hende at de vil komme til heder igjen når du blir gammel og grå. (Samt etter din død, hvis du blir berømt før den tid. 😀 )

Takk for gode råd, motivasjon etc.

Jeg er i gang med kasterunde. Skal sortere etter beste evne. Ta vare på gullkornene og samle i en eske (kanskje til fremtidig scrapping ja?) og så går resten i søpla.

:buhu...... :

Du må ikke kaste det.


Jeg har brev, dikt, skoledagbøker, almanakkinnlegg osv osv i en eske. Den inneholder livet mitt fram til midten av -90-tallet og SKAL ALDRI KASTES!!


Og tenk på senere generasjoner; hvor artig de sikkert synes det er å ha.

Obelix skrev:

Du må ikke kaste det.


Jeg har brev, dikt, skoledagbøker, almanakkinnlegg osv osv i en eske. Den inneholder livet mitt fram til midten av -90-tallet og SKAL ALDRI KASTES!!


Og tenk på senere generasjoner; hvor artig de sikkert synes det er å ha.

Noe må bort....

Men jeg lover som sagt å ta vare på gullkornene

Da kaster du det som setter igang minst minner og sommerfugler i magen hos deg.

Gjør det pøompø
Bestem deg for å kaste 10 ark, også går du og gjør det.
Neste dag: 10 ark til
osv...

Da blir ikke "påkjenningen" så stor, og du justerer deg litt til hva du egentlig har lyst til å beholde, og får kjenne litt på hvordan det føles å kaste.

Jeg hadde ikke kastet ting som betyr noe. Selv om jeg bar tar fram tingene hvert tiende år er det verdt det. Jeg elsker å se igjennom de gamle skoledagbøkene, lese i dagbøkene etc.

Hvis noen finner dette etter min død er det ingen katastrofe om de ser igjennom. Jeg skulle selv ønske at jeg kunne finne ting etter mine foreldre når de en gang er døde som viste hva som virkelig foregår inne i hodene deres, siden det er komplett umulig å forstå nå mens de lever. Jeg ville satt stor pris på å finne ut hvem de virkelig er. Mine innerste tanker er neppe verre enn de fleste andre sine, og barna mine eller andre som det vedkommer har nok ikke vondt av å bli kjent med dem når tiden er inne.

ullmor skrev:

.. med mindre du har skravlet med personer som fremdeles betyr mye for deg..

Det gjør jeg stadig vekk, in real life, uten at jeg føler behov for å ta opp alle samtalene på tape og lagre dem.

Men egentlig, hvis de betyr så mye for deg, hvorfor må du kaste det? Har du ikke noe annet ræl du kan kaste istedet og så heller ta vare på dette?

Vet ikke hvor mye hjelp denne tråden egentlig ble da

Men alltid godt å lufte tanker litt og høre hva andre tenker.

Scarlett skrev:

For meg var det en veldig enkel ting som fikk meg til å kaste det - vil du at noen andre skal se det, hvis du plutselig av en eller annen grunn ikke får anledning til å rydde etter deg?

Jepp, det har fått meg til å kaste en del også.

Jeg har veldig lite av slikt her hjemme, skoledagbøken kastet jeg for de var pinlig 😮. Nå har jeg bare alle kjærlighetsbreven og kortene fra sambo til meg og omvent, og de er nok litt pinlig de også. Bør invisterer i en safe med lås.

Andre ting fra barndommer som karakterbøker, tegninger, dikt, brev og alle bøken jeg skrev som barn har mamma tatt vare på. Hun er en sammler av stor rang.

Jeg svarte jo ikke på den jeg hadde tenkt til 😮. Men vist det er noe du er usikker på om du vil beholde, så sammle de i en egen eske. Finner du ut at du ikke ser på det eller tenker på de, så har du svaret. Da kan det kastes.

Lurt å ta vare på noen nøkkelting. Hvem vet om du får demens eller andre sykdommer som gjør identitet og hukommelse redusert. Da kan det være kjekt for omgivelsene å ta fram den gamle slitte dagboken eller tegninger du en gang tegnet for å hente fram hukommelsen eller styrke identiteten din.

Jada, jeg bidrar ikke til mer kasting..

m^2 skrev:

Gjør det pøompø
Bestem deg for å kaste 10 ark, også går du og gjør det.
Neste dag: 10 ark til
osv...

Da blir ikke "påkjenningen" så stor, og du justerer deg litt til hva du egentlig har lyst til å beholde, og får kjenne litt på hvordan det føles å kaste.

Sånn gjør jeg det med haugene som samler seg diverse steder rundt omkring. 😮

Når jeg rydder, så kaster/kvitter jeg meg først med det jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha. Så har jeg en eske med "kansje jeg en gang får bruk for dette"-ting. Denne settes vekk, og dersom jeg ikke har savnet/brukt noe fra eska til neste gang jeg rydder, så er det mye enklere å kvitte seg med det da.
Det er en mindre effektiv måte å rydde på enn å kvitte seg med alt med en gang, men den beste måten for meg. Jeg har hatt veldig kastefobi, men er blitt bedre.