Krangling..

Vi krangler ikke. Vi diskuterer bare.

Vi er ikke så veldig private av oss, og det kan nok gå en melding eller to mellom oss selv om det er andre til stede. Vi kysser og koser offentlig også. 🙂

Jeg er veldig enig med Ms. Norway, jeg hadde blitt mye mer uvel hvis jeg hadde følt en fake, anstrengt tone mellom gode venner på hyttetur.

Men dette kommer nok svært an på personlighet. Vi krangler som vi lever, spontant, heftig og skiftende. Holdt på å si "fort gjort", men det hørtes litt vel dramatisk ut .

En lang, giftig, surmulende hyttetur hadde vært et veldig dårlig signal, og selvsagt utrolig slitsomt for omgivelsene.

Om vi er uenige i andres selskap legger vi ikke skjul på det, men krangling er jo så lite effektivt! Å diskutere på et saklig plan har jeg ingen problemer med hvis vi er sammen med andre. Navnekalling gjør vi ikke uansett.

Vi har hatt et par (den mannlige parten er min bror... ) hos oss fler ganger, som gjør noe som er usannsynlig irriterende. De krangler nemlig HVISKENDE! Skal man da late som om man ikke skjønner noe, snakke om noe heeelt annet og overse at de (hun) sitter der og er pottesure samtidig som de fører en intens hviskende samtale? :risterpåhodet:

cilen skrev:

Det er jeg helt enig i jeg å.. Litt krangling går helt greit, men i dette tilfellet gikk det på ord som; "din feite fi... og jævla drittsekk".. og det er å gå over streken etter mitt syn.

Slikt skal man holde seg for god til uansett om man er med andre eller alene!!!

det hører ingen plass hjemme å kalle hverandre for slike ting! FYSJ!

alfaCharlie skrev:

Vi har hatt et par (den mannlige parten er min bror... ) hos oss fler ganger, som gjør noe som er usannsynlig irriterende. De krangler nemlig HVISKENDE! Skal man da late som om man ikke skjønner noe, snakke om noe heeelt annet og overse at de (hun) sitter der og er pottesure samtidig som de fører en intens hviskende samtale? :risterpåhodet:

Kjenner igjen den hviskekranglingen, ja. Har vært borti et par eksempler av den typen, jeg også. Det er fryktelig irriterende, men også litt komisk. Spesielt hvis du avbryter dem midt i hviskingen med å spørre/fortelle om noe, og de begge snur seg mot deg samtidig med hvert sitt tilgjorte, falske kjempesmil ("Se så blide og gode venner vi er"-smil).

Scarlett skrev:

Vi kysser og koser offentlig også. 🙂

Det var så godt poeng at det nesten fortjener en egen tråd.

Tidligere kunne vi ha en litt røff tone - og tok nok ikke alltid hensyn til om det var andre rundt oss. Særlig om vi hadde besøk tidlig fredag ettermiddag: slitne og sultne er vi ikke alltid så hyggelige...

Jeg merker at mye har endret seg etter at lilletinken kom. Vi prøver uansett å få luftet ut kruttet for å lette på generelt dårlig stemning. Sambo har en snedig tendens til å plutselig uttale seg kryptisk når vi har gjester. Han hinter om at jeg må være mer vertinne og tilby de som sitter rundt bordet mat. Joda, jeg har litt å lære. Men dårlig skjult hinting - som jeg ikke alltid skjønner bæra av fører til mye gruff hjemme hos oss.

Sett fra hans side så er det kanskje at jeg er lat og spiller/er fullstendig idiot når det kommer til normal høflighet. 🙁 Men når han har ideen, kan han ikke bare gjennomføre den selv da? Og heller ta det opp med meg på et annet tidspunkt?

De uttrykkene dere andre nevner ville jeg aldri funnet meg i å bli kalt - men så bruker jeg ikke slike ord selv heller. Det får da være måte på!

Miss Norway skrev:

Jeg er ganske uenig jeg. Hvis jeg var på hyttetur med GODE venner (ikke bekjente, men nære venner) så ville jeg heller at de skulle diskutere (ja, eller krangle) om ting de var uenige om i vårt nærvær enn å holde en fake fasade. Gode venner må kunne være åpne for hverandre, og jeg regner med at vi ville kunne bidra med verdifulle innspill? ELLER gi beskjed om vi synes de gikk vel langt eller ødela turen for oss eller alle.
(...)

Men det finnes da andre løsninger? Om man er så forbannet på hverandre at man må krangle for å få det ut, så kan man gå seg en tur eller ta det på rommet.

Krangler ikke når vi er ute blant folk nei,
men litt diskusjoner må våre nærmeste venner tåle;)

Dritslenging er ikke akseptert uansett hvor du er eller hva du sier.

Eksemannen min var ekspert på å lage offentlige dramaer, provosere, såre og lage skandale. Gjerne kombinert med mye alkohol. Det er IKKE kjekt, hverken å måtte delta i eller se på. :uff:

Kjære og jeg krangler nesten aldri, og vi tar i hvertfall ikke opp krangletemaer foran andre. men jeg er enig med scarlett, sånn fordekt falsk oppførsel er nesten enda verre. Å gå rundt i giftig stemning, der følelsen av uoppgjort konflikt tar stor plass i den sosiale settingen er veldig ubehagelig.

kjære er oppvokst i et hjem der alt er happy-shiny med krem og sukker på overflaten, der man har vært veldig opptatt av fasade, av å ikke gi noen inntrykk av konflikt og der ting har vært tatt etter at ungene har lagt seg. Resultatet er at min sjels elskede har NULL kompetanse på konfliktprosess. (Dvs anerkjenne konflikt, ta konflikt, håndtere og bearbeide, gjøre opp og bli venner) Han ante ikke hva han skal gjøre når noen er uenige, dersom det ikke skal skyves under teppet og man skal late som ingenting. Han bare gikk når det blir for stressende.
Han har måttet slutte med det, og jeg ser ingenting negativt i at Lille får se at vi er uenige om noe, at vi snakker om det, løser og det og blir venner. Og vi kan godt være litt "sinte", bare vi viser henne at det er en vei ut av konflikter og at det ikke er farlig. I svigersfamilien min er nemlig konflikter FARLIGE, og man går heller glipp av en løsning for å slippe konflikt. Resultat: Større og mer uløselige konflikter.

Jeg kommer fra en familie som tar konflikter, som kan komme på å kaste ting av og til, men som får det ut. De er derimot litt dårlige på å la ting ligge og litt dårlige på å si unnskyld. Jeg har også litt å lære.

Som Scarlettah er jeg en heftig og omskiftelig person som er tydelig og følelsesmessig tilstede i det offentlige rom. Både på godt og vondt. Men jeg ville aldri snakket stygt, sårende eller nedsettende til eller om Kjære foran andre, selv om jeg er uenig med ham. Han har aldri gjort seg fortjent til det. Selv om jeg kan bli eitrende forbanna og uenig innimellom.

Jeg er nok litt som Scarlett og Mim, og mener at det ikke er farlig å vise, hverken for unger eller ens egne foreldre, at man er uenige i blandt.

Men å kalle hverandre ting som i dette eksemplet, er ikke krangling, det er bare slemt. Ord som blir sagt for å såre.

Nå er det ikke ofte vi krangler, men at jeg har vært irritert på sambo sammen med andre og ikke lagt skjul på det, ja det har jeg. Er jeg sur så er jeg sur selv om andre er tilstede.
Nå er jeg en hissigpropp og kan fyre meg opp for den minste ting, men det går fort over og jeg sier unnskyld.
Det å krangle/diskutere foran ungene er greit så lenge det er på et saklig nivå. Altså ikke drittslenging og stygge ord om den andre parten.

Vi krangler ytterst sjeldent og hvis det skjer er det ihvertfall ikke forran andre.

cilen skrev:

Det er jeg helt enig i jeg å.. Litt krangling går helt greit, men i dette tilfellet gikk det på ord som; "din feite fi... og jævla drittsekk".. og det er å gå over streken etter mitt syn.

Jeg skjønner meg ikke på folk som sier sånt til folk de er glade i. Jeg kunne ikke hatt det sånn.

Skilpadda skrev:

Jeg skjønner meg ikke på folk som sier sånt til folk de er glade i. Jeg kunne ikke hatt det sånn.

Ikke jeg heller.

Tror at folk som sier SÅ stygge ting til hverandre egentlig ikke ER glade i hverandre jeg da. Ikke nok ihvertfall.

Skilpadda skrev:

Jeg skjønner meg ikke på folk som sier sånt til folk de er glade i. Jeg kunne ikke hatt det sånn.

Miss Norway skrev:

Ikke jeg heller.

Tror at folk som sier SÅ stygge ting til hverandre egentlig ikke ER glade i hverandre jeg da. Ikke nok ihvertfall.

Det er jeg helt enig i. Slik sier man ikke til noen, uansett. I hvert fall ikke folk man er glad i. Og slett ikke foran andre mennesker. 🙁

Nabojenta skrev:

Jeg er halvt nordlending....

Jeg er HEL nordlening, og jeg krangler ikke med mannen foran andre. Diskutere er en helt annen sak, men å kalle hverandre ... Jeg hadde følt meg ille til mote om jeg måtte overhøre et annet par sin krangling. Om det var noen vi kjente godt hadde jeg nok sagt i fra at kranglingen deres ikke var noe hyggelig for oss andre å høre på.

Skilpadda skrev:

Jeg skjønner meg ikke på folk som sier sånt til folk de er glade i. Jeg kunne ikke hatt det sånn.

Ikke jeg heller. Banna bein.

kisha skrev:

Krangling bør foregå hjemme innenfor husets fire vegger. Er man sammen med andre bør man heller sette opp en god mine.

Signerer denne selv om det har hendt at jeg har hisset meg opp over gubben....

Her i huset krangles deg også sjelden, men det hender jo! 😉

Og noen ganger kan jeg kanskje komme med noen små "meldinger" til min mann, selv om det er andre til stede.. men vi krangler aldri offentlig. Og jeg "baksnakker" sjelden mannen min også.. selv om jeg sikkert kan "uffe" meg ovenfor noen venninner noen ganger, så synes jeg ting vi krangler om - eller ting han gjør/sier som irriterer meg, er noe mellom oss to. Og av respekt for han så snakker jeg ikke med andre om det.

Har ei venninne som ofte "småkjekler" med typen sin selv om de har besøk, og barna er til stede, og jeg synes det er en uting.. Jeg er ikke interessert i å sitte høre på alt de er uenige om?