Å skrive radikalt bokmål

Snippa skrev:

Mange tillatte former på nynorsk er kun til for å drive en stakkars norsklærer til vannvidd hver gang vi nærmer oss terminslutter og rettebunker

Det er vel heldigvis (?) litt færre av dem nå etter rettskrivingsreformen? Eller var det bokmål den gikk hardest utover?

Salt skrev:

Fra Norsk Språkråd

Det var ganske oppklarende, tusen takk! Djup er litt problematisk for meg, de andre skal jeg klare.

Rettskrivningsreformen for nynorsk er på et veldig tidlig stadium, det er helt uvisst når den er klar. Men den vil gi en strammere norm med mindre valgfrihet, det er helt sikkert. Bokmålsnormen ble strammet en god del inn i 2005, særlig ved at mange nynorsknære former som var i ekstremt liten bruk, ble fjernet, og ved at klammeformene ble borte. Likevel har man fortsatt mange valgmuligheter.

Gremli Skremli skrev:

Det er vel heldigvis (?) litt færre av dem nå etter rettskrivingsreformen? Eller var det bokmål den gikk hardest utover?

Synes alt er lov nå, jeg Jeg strever i hvert fall veldig med å rette -det tar meg jo timesvis å slå opp alle ord, og jeg ender alltid opp med å måtte la eleven få la sine bokmålsendinger stå. I tillegg kom jo den instruksen om at man ikke lenger kunne legge vekt på at eleven skal være konsekvent.

Da venter jeg i spenning på flere innstramminger!

Jeg synes ikke du skal tvinge deg til å skrive djup og slikt. Jeg synes du skal høre etter hva du selv sier, og bruke det som det finnes dekning for i normen. Det er så mye lettere å gjennomføre også. 🙂

Snippa skrev:

I tillegg kom jo den instruksen om at man ikke lenger kunne legge vekt på at eleven skal være konsekvent.

Hva? Det er jo komplett idiotisk!

Tinetoff skrev:

Hva? Det er jo komplett idiotisk!

Her hadde det nok blitt sivil ulydighet fra min side.

Snippa skrev:

I tillegg kom jo den instruksen om at man ikke lenger kunne legge vekt på at eleven skal være konsekvent.

Det synes jeg er mye verre enn å ha mange tillatte former. Når man skal ha så mange tillatte former, må det jo være enda viktigere å lære elevene sans for hvilke former som passer sammen. (Så man slipper "kampa" og "kuen" i samme setning, som jeg mener å huske vi snakket om i en tidligere diskusjon.)

:grøss: Slik skal aldri ungene mine få skrive. *holder seg vestpå*

Skilpadda skrev:

Det synes jeg er mye verre enn å ha mange tillatte former. Når man skal ha så mange tillatte former, må det jo være enda viktigere å lære elevene sans for hvilke former som passer sammen. (Så man slipper "kampa" og "kuen" i samme setning, som jeg mener å huske vi snakket om i en tidligere diskusjon.)

Jepp, jepp. Skal man ha mange tillatte former, MÅ man kunne kreve konsekvens.

Tinetoff skrev:

Jepp, jepp. Skal man ha mange tillatte former, MÅ man kunne kreve konsekvens.

Apropos konsekvens: Jeg merket meg i den siste boka til Carl Frode Tiller (på nynorsk) at han skrev hukommelsen og hukommelsa om hverandre. Når jeg nå slår det opp i Bokmålsordboka, ser jeg at ordet hukommelse (ikke overraskende) ikke finnes i nynorsk. Burde ikke forlaget, altså norsklærernes norsklærer, tatt tak i slike ting?

Sitron skrev:

:grøss: Slik skal aldri ungene mine få skrive. *holder seg vestpå*

Vi lærer dem jo ikke inkonsekvens og alle klammeformer som finnes, da 🙂

Tinetoff: til en viss grad vil sivil ulydighet gjøre seg gjeldende for de bedre karakterene uansett. Uansett hvor mye departementet ønsker at vi skal klare å få en objektiv måling av språk og innhold, vil det jo alltid bli en viss grad av subjektivitet i vurderingen. Noe av vurderingen går selvsagt på den totale opplevelsen av språket til eleven, og helheten i teksten både innholdsmessig og språklig 🙂

Kom den instruksen fra departementet? Enig i at det er høl i huet, det strider mot alt jeg sier til mine elever, og oppfordrer til stilbrudd. Jeg synes det er greit å kunne si til elever som har bokmål som målform og som strever med hvordan de skal forholde seg til nynorsken at det kan lønne seg å velge en stil og holde seg til den. Siden nynorsk ikke er min målform, liker jeg å være helt Ivar Aasen når jeg bruker det, da blir det en slags fremmedspråkstilnærming. Jeg tenker at jeg lærer mye nynorsk ved å bruke de mest tradisjonelle formene. Strengt talt burde jeg nok skrevet en nynorsk som lå nærmere mitt talespråk, men jeg tar i hvert fall et bevisst valg og er konsekvent når jeg skriver!

En liten avsporing.

Elinblu skrev:

Apropos konsekvens: Jeg merket meg i den siste boka til Carl Frode Tiller (på nynorsk) at han skrev hukommelsen og hukommelsa om hverandre. Når jeg nå slår det opp i Bokmålsordboka, ser jeg at ordet hukommelse (ikke overraskende) ikke finnes i nynorsk. Burde ikke forlaget, altså norsklærernes norsklærer, tatt tak i slike ting?

Jeg synes ikke nødvendigvis de burde nektet ham å bruke ordet (skjønnlitterære forfattere bør ha en del slækk), men jeg synes DEFINITIVT at de burde tvunget ham til å være konsekvent i formvalget.

:fortsetter avsporing:
Jeg synes det er bedre å skrive nær talemålet mitt (og elevene sitt), fordi da får de det meste gratis her jeg bor.

Instruksen kom vel fra eksamenssekretariatet, så vidt jeg husker.

Jeg jobber i Drammensområdet, og oppfordrer gjerne elevene til å legge seg på en bokmålsnær nynorsk. Tenk radikalt bokmål, sier jeg gjerne. Men noen liker, som meg, å ta'n helt ut når de først skal skrive nynorsk.

Jeg pleide å ta nynorsken min helt ut før i tida, men nå legger jeg den ganske tett opp til Oslo Øst-dialekten min. Det er nemlig så uendelig mye lettere å være konsekvent og gjennomført da.