Har du noen gang fått uanmeldt besøk ...

....for så å sende de hjem fordi det ikke passer?
Pleier du gå på uanmeldt besøk? Får du det ofte?

Det har skjedd meg to ganger de siste fem årene tror jeg. Samme venninne begge gangene. Jeg måtte si det ikke passet den siste gangen da jeg hadde besøk av noen andre og var veldig *host* opptatt med denne personen, som jeg heller ikke kjente veldig godt, og ikke hadde lyst til å introdusere til venninne. Følte det var pinlig og dumt iom at hun fint kunne ringt når hun var fem minutter unna. 🙄 Hun stusset litt så jeg.

Ps: Husker det var en lignende tråd for en tid tilbake, men da diskuterte vi vel ikke om det var ok å avvise og om man tar det greit om man blir avvist....

Det har skjedd et par ganger de siste årene. Men, da skulle vi bort, så det var jo "lettere" å avvise da enn om vi var hjemme og det ikke passet.

Glemte å svare for meg selv. Jeg går sjelden på uanmeldt besøk. Er jeg i nærheten av noen som jeg vil besøke, ringer eller sender jeg sms først.

Man må jo forvente at det ikke passer om man bare dukker opp, og jeg synes ikke det er noen vits å bli fornærmet.

Synes jeg får for lite uanmeldt besøk jeg 😉 Der jeg vokste opp var det mye mer vanlig. Hyggelige og uformelle besøk. Har et par gode venninner i nærheten som jeg kan finne på å stikke innom uanmeldt, men stort sett slår jeg på tråden for å høre om det passer allikevel.

Selvsagt har jeg sendt hjem uanmeldt besøk. Det er litt av risikoen ved å stikke innom på sånt besøk det.

Kommer nordfra så ja, jeg har både fått det og gått på det.

Nå liker jeg best å få sms med spørsmål om jeg er hjemme da, og jeg gjør det samme selv med mindre det er de aller nærmeste det er snakk om.

Men om man ikke kan/orker være sosial, så kan man bare si det, og det er ok?

Jeg kan si at jeg hadde vært for høflig til å si det når folk først står på døra...

Joika skrev:

Men om man ikke kan/orker være sosial, så kan man bare si det, og det er ok?

Da tar jeg en hvit løgn, om man kan kalle det det. Sier at vi skal bort, eller at jeg er dårlig form. Har aldri opplevd å motta uventet besøk hvor jeg ikke har lyst til å være sosial, men kommer nok ikke til å si direkte hva årsaken er.

Hattifnatten skrev:

Vi får uanmeldt besøk stadig vekk.
Jeg går på uanmeldt besøk stadig vekk.
Vi sier i fra om det ikke passer og jeg opplever at de jeg går til gjør det samme. Det er sjeldent noe problem.

Samme her.

Joika skrev:

Men om man ikke kan/orker være sosial, så kan man bare si det, og det er ok?

Jeg bor i 5. etg. og kan se hvem som ringer paa nede. Det har m.a.o. hendt at jeg ikke har aapnet. Bare en gang, men dog.

Jeg har stukket innom folk uten aa ringe först hvis jeg var i naerheten og skulle levere dem ettellerannet, men da ikke forventet aa bli invitert inn. Noen ganger har slike besök blitt veldig lange og hyggelige, andre ganger har jeg levert ting og gaatt igjen. Helt greit det og.

Heller enn helt uventede besök, er spontane besök og besök som drar ut og blir til noe mye mer enn det jeg hadde tenkt, vanlig for meg. Det synes jeg er kjempekoselig, selv om jeg noen ganger har maattet sende folk hjem för middag f.eks. rett og slett fordi jeg ikke har nok til gjester i huset.

Jeg har ikke all verdens erfaring med å stikke innom noen. Jeg tror ikke jeg har invitert meg selv til noen på minst ti år, så det å stikke innom uanmeldt er ikke helt meg nei.

Men jeg synes nesten alltid det er hyggelig om noen stikker innom hos meg da. Ihvertfall nå som det er sjelden noen gjør det. Før om årene var jeg ikke like begeistret da det ofte sto gjester klar omtrent ved frokost som ble værende helt til kvelden og det første ungene sa da jeg åpnet var at de var sultne. 😮

Men nå er ikke kretsen så stor, og vi har vel besøk noen ytterst få ganger i året. Da er det bare koselig.

Hvordan man skal si at de får gå igjen fordi det ikke passer har jeg aldri lært.

Joika skrev:

Men om man ikke kan/orker være sosial, så kan man bare si det, og det er ok?

Klart det. Livet er for kort til å late som.

Jeg kvier meg for å reise på uanmeldt besøk, men det er vel egentlig mest fordi jeg tenker at folk har mer spennende ting å gjøre enn å være sammen med meg. Jeg har aldri opplevd å måtte avvise noen, men passer det ikke så passer det ikke og det hadde jeg vært ærlig på.

Jeg drar på og får en del sånne nesten uanmeldte besøk, type ringe og si at en er i område og gjerne stikker innom en tur om det passer. Synes det fungerer finfint. 🙂

Jeg synes det er hyggelig å få det. Når man drar på uanmeldt besøk kan man ikke forvente at det står nystekt kake på benken og at huset er shinet! Nå har vi nettopp flyttet, men der jeg bodde hadde jeg et par veninner som ruslet innom ganske ofte. Da tok vi en kopp te og skravlet om alt og ingenting. Det kunne være med halveis bretta klær over hele sofaen osv Det er bare hyggelig! D er så uformelt og man trenger ikke stresse med å diske opp! Noen ganger har de hatt med seg en pakke kjeks også, for de vet jo at te-koppen venter 🙂 🙂 (vi kan ikke ha kjeks i hus, da spiser mor den )

MEN når det gjelder å stikke innom andre har jeg fullstendig sperrer på det. Det er kun til disse to jeg nevner over jeg kunne gjort det, men alikvel pleier jeg alltid å spørre først. Når det gjelder andre veninner så venter jeg på et hint om at det er OK å komme. Noen sier jo aldri det og da blir det få besøk også. veldig trist. Nesten som en ond sirkel!! Jeg kan invitere meg selv og få nei uten å bli skuffet, men hvis jeg har gjort det et par ganger pleier jeg ikke spørre mer før den andre har tatt initiativ. Føler meg så lett masete da

Jeg synes impulsbesøk burde vært mer OK. Mer takhøyde for rotete hus, og dårlig servering - og selvfølgelig takhøyde for at man kansje får et nei på dørterskelen! Det må man regne med hvis man kommer uanmeldt! Og det er helt OK, og ikke noe man må utdype. Jeg har ofte bare pratet litt i dørkarmen da og sagt at desverre passer d dårlig nå, men kan du ikke ta deg en tur f eks i morgen? da er jeg hjemme el . lign.

Har vel et par ganger måtte avvise folk på døra fordi vi sto på farta bort, men ellers ikke. Om formen er laber, så sier jeg fra om det, men at de er hjertelig velkommen fordet, bare de "godtar" at jeg ikke er i 100 liksom.

Besøk er alltid hyggelig, både planlagte og overraskende.

Pleier sjeldent å dra på uanmeldt besøk, men drar ofte på spontane besøk, men ringer da mens jeg er på vei. Jeg synes ikke det er noe problem å bli avvist, men jeg er tror nok ikke jeg hadde avvist folk om de plutselig sto utenfor døra hos oss. Kommer an på om jeg hadde andre planer der og da.

Vi prøvde å gå på spontanbesøk til svogeren min en gang. Ringte ham da vi var i nærheten av leiligheten hans, men fikk til svar at vi ikke kunne komme. Må si at jeg syntes det var veldig rart. Men han er nok ikke verdens mest spontane...

Uanmeldt besøk? Gjør folk det fortsatt nå i mobilens tidsalder? Jeg tror det er 11–12 år siden jeg fikk uanmeldt besøk sist, og selv kan jeg ikke huske sist jeg gjorde noe sånt. Kanskje på 80-tallet en gang.

Jeg må si at tanken på uanmeldt besøk skremmer meg litt.

tiddelibom skrev:

Vi prøvde å gå på spontanbesøk til svogeren min en gang. Ringte ham da vi var i nærheten av leiligheten hans, men fikk til svar at vi ikke kunne komme. Må si at jeg syntes det var veldig rart. Men han er nok ikke verdens mest spontane...

Hvorfor var det rart?