Jeg synes det er hyggelig å få det. Når man drar på uanmeldt besøk kan man ikke forvente at det står nystekt kake på benken og at huset er shinet! Nå har vi nettopp flyttet, men der jeg bodde hadde jeg et par veninner som ruslet innom ganske ofte. Da tok vi en kopp te og skravlet om alt og ingenting. Det kunne være med halveis bretta klær over hele sofaen osv

Det er bare hyggelig! D er så uformelt og man trenger ikke stresse med å diske opp! Noen ganger har de hatt med seg en pakke kjeks også, for de vet jo at te-koppen venter 🙂 🙂 (vi kan ikke ha kjeks i hus, da spiser mor den

)
MEN når det gjelder å stikke innom andre har jeg fullstendig sperrer på det. Det er kun til disse to jeg nevner over jeg kunne gjort det, men alikvel pleier jeg alltid å spørre først. Når det gjelder andre veninner så venter jeg på et hint om at det er OK å komme. Noen sier jo aldri det og da blir det få besøk også. veldig trist. Nesten som en ond sirkel!! Jeg kan invitere meg selv og få nei uten å bli skuffet, men hvis jeg har gjort det et par ganger pleier jeg ikke spørre mer før den andre har tatt initiativ. Føler meg så lett masete da
Jeg synes impulsbesøk burde vært mer OK. Mer takhøyde for rotete hus, og dårlig servering - og selvfølgelig takhøyde for at man kansje får et nei på dørterskelen! Det må man regne med hvis man kommer uanmeldt!

Og det er helt OK, og ikke noe man må utdype. Jeg har ofte bare pratet litt i dørkarmen da og sagt at desverre passer d dårlig nå, men kan du ikke ta deg en tur f eks i morgen? da er jeg hjemme el . lign.