Spinoff - er det noe faren din gjør for deg (fremdeles)?

Nei. Han gjør ingenting nå og har i grunnen aldri gjort det. I tillegg til å ha ti tommeltotter er han ikke opptatt av å hjelpe andre. Den siste gangen jeg flyttet måtte jeg betale ham for å hjelpe meg.

Er det noe med bilen som jeg ikke kan selv, så er pappa den som fikser. Enten ved å gi råd eller faktisk reparere når han er på besøk hos oss eller vi hos de. Siden vi bor 70 mil unna, så blir det mest rådgiving. Det gjelder i grunn det meste som er av mekanisk eller elektronisk art som vi ikke får til selv, han kan det meste.

Faren min er mitt livs anker og klippe. Han er udødelig i mitt hode og jeg kan ikke forestille meg livet uten å ha ham der. Han gir meg råd, han lytter, han trøster og er de som får verden i vater og ting i perspektiv. Han gjør ikke så mye praktisk for meg, men han gir meg gode innspill, er djevelens advokat og en fantastisk støttespiller. Han er alltid der. Han har et fantastisk humør og pågansgmot og engasjement som smitter.

Det er en velsignelse å ha en sånn far, og ha blitt kjent med et sånt menneske og fått slike verdier. Det er jeg evig takknemlig for.

Han ga meg iMac i julepresang. 🙂 Og betaler flybilletter når storebror skal besøke ham og mormor.

Madam Mim skrev:

Faren min er mitt livs anker og klippe. Han er udødelig i mitt hode og jeg kan ikke forestille meg livet uten å ha ham der. Han gir meg råd, han lytter, han trøster og er de som får verden i vater og ting i perspektiv. Han gjør ikke så mye praktisk for meg, men han gir meg gode innspill, er djevelens advokat og en fantastisk støttespiller. Han er alltid der. Han har et fantastisk humør og pågansgmot og engasjement som smitter.

Det er en velsignelse å ha en sånn far, og ha blitt kjent med et sånt menneske og fått slike verdier. Det er jeg evig takknemlig for.

Er vi søstre?

Niks, har så og si ingen kontakt med han, mer et "nødvendig onde" jeg må forholde meg til fordi han og min mor ikke er skilt, og han fremdeles lever.

Øhm, svarer på juss-spørsmål? Dessuten varter han gjerne opp med mat når vi er hjemme hos dem. (Jeg lager i det hele tatt lite mat, siden både mamma, pappa og mannen min liker det godt.)

Tror ikke jeg hadde likt det om Pappa begynte å gjøre ting for meg. Han har vært død i fem år snart. 😉

Pappa hjelper til med bil, er barnevakt innimellom(stortsett med mamma da, men han klarer seg fint alene også). spør ham ofte til råds i forskjellige saker.

Jeg er ei skikkelig pappajente

Pappa pusser vinduene fra tid til annen. 🙂

Pappaen min er helt fantastisk. Han stiller 150% opp som bestefar. Minimum en gang annenhver måned så ringer han og ber om å få ha snuppa en helg. Både fordi han gjerne vil, men også for at jeg og mannen skal få litt kjærestetid. Han var den eneste som turte å passe snuppa da hun var "forhekset hylebaby" (sånn rundt 8-10 måneder gammel).

Han tar oss med på ferie til Kreta både titt og ofte.

Han er min klippe og rådgiver. Mamma bare svarer rare ting hvis jeg spør om noe. Pappa stiller de kritiske spørsmålene og kommer med konstruktive råd.

Han gir blanke i om det er møkkete hvis han kommer innom på middag.

Han er handyman og stiller ALLTID opp hvis vi spør. Og lastebilen hans er tilgjengelig hvis vi trenger den, på særdeles kort varsel.





Ja, jeg setter bare umåtelig stor pris på pappaen min, og han gjør MYE for meg/oss.

Pappa stiller alltid opp og hjelper meg dersom det er noe, han er barnevakt, hjelper med oppussing, gir råd osv. Han er god, og jeg er veldig glad i ham.

Pappa er et veldig viktig menneske i mitt liv. Jeg snakker med han i telefonen nesten hver dag. Han er stadig innom og besøker oss, og er veldig opptatt av ungene.

Han henter meg på toget og kjører meg hjem når jeg kommer seint og er sliten. Han kjøper inn verktøy, bruker det en gang, og så gir han det til Temmern. Han hjelper til her så ofte han kan, mest med ting Temmern holder på med. Hvis det virkelig kniper, passer han ungene også.

Pappa har alltid vært perfeksjonist og ventet seg det beste av meg. Det har ført til at jeg selv også forventer det beste av meg selv.

Han er min multirådgiver, min fremmedordbok, min moralske rettesnor, mitt forbilde, tidenes beste sjef, en engasjert morfar som er rørende glad i sine barnebarn, min (og mannens) støtte i vanskelige tider.

Før var han nok en lukket mann som var sparsom med å si hva han følte, også til sine barn. Den dagen han og mamma kom inn på barsel og fikk se sitt første barnebarn, min første sønn, forandret alt seg.

Ja, jeg er pappajente, og jeg er stolt av å si at jeg har arvet mye av min far!

Siden pappa bor i Usa med mamma er det lite han gjør til hverdags. Når han er her i Norge har han både hus og hytte som må tas vare på...

Han hjelper til hvis vi spør. Da først og fremst med noe oppussingsgreier.
Som jeg sa i den andre tråden; jeg ønsker at de av og til var på tilbudssiden :sutrete:

SiwH skrev:

Tror ikke jeg hadde likt det om Pappa begynte å gjøre ting for meg. Han har vært død i fem år snart. 😉

Tror jeg hadde blitt litt redd da ja

Pappa er der når jeg trenger det som mest, og jeg trenger som regel ikke si noe, han bare vet det.
Han er ikke så flink til å komme på besøk, men han er umåtelig stolt av barnebarna sine, og veldig flink til å invitere oss på middag.
Han er veldig opptatt av, og har bestandig vært opptatt av å drive oss fremover.

Gikk litt tom for ord, for det er bare noe måten han er på, og at han er der, og selv om jeg kanskje ikke har følt at han har sagt det rette der og da, kan jeg si at i ettertid at han nok hadde rett.

Nei, det er nok ikke det. Han døde i 2003, så han gjør enda mindre enn moren min til og med.

Faren min er en stor hjelp og støtte, til tross for sine 75 år. Han stiller opp som barnevakt på kort varsel om en av gutta er syk en morgen, slik at slipper drasse ut den andre for levering i barnehagen. Han henter og kjører meg om bilen er på verksted - og når det har vært som mørkest økonomisk for oss, er det han som har sørget for at gutta har fått vinterdresser og sko på beina...

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten faren min!