Hund og kanin

Vi har to hunder og har også nå fått en kanin. Hundene vi har er whippeter. De har fått snuse på kaninen med munnkurv, mens jeg holdt hundene. Han eldste var helt stiv, og han yngste bare logrer og var nysgjerrig. I dag fikk de snuse på buret uten munnkurv. Han yngste kunne jeg etterhvert slippe og la han snuse selv, men han eldste bykset frem og jaktinstinktet var sterkt. Vil de kunne venne seg til kaninen og være rolig rundt den i bur, eller ska vi bare glemme det prosjektet? Kaninen skal stå i et rom hundene ikke har adgang til, men det er jo fint om de klarer være rundt hverandre også. Kaninen er ikke redd hundene.

Kaninen er antakeligvis vettskremt for hundene. Noe annet er svært usannsynlig med mindre kaninen har vokst opp med hunder. Kaniner er byttedyr og reagerer ofte med å ligge helt stille når de blir redde. De kan se rolige ut, men er gjerne paralyserte av redsel.

Hund og kanin kan gå bra, men min erfaring er at det er en vanskelig kombinasjon, spesielt med hunder med utpregede jaktinstinkter.

Jeg regner ellers med at dere har tenkt grundig gjennom hvorfor dere skal ha kanin og hva formålet med anskaffelsen er? Kanin er nok det mest misforståtte kjæledyret vi har og det er særdeles dårlig egnet som kosedyr for barn, iallefall om man bryr seg bittelitt om hvordan kaninen har det. Det er få ting som er tristere i en kjæledyrsammenheng enn kaniner som tilbringer sine liv innestengt i trange bur for kun å slippe ut hver gang et barn finner det for godt å herje med den. Kaniner hater å bli løftet, båret og det er direkte naturstridig for de å bli holdt fast på fanget.

Det kan godt hende du vet dette like godt som meg, men jeg benytter anledningen til å spre litt folkeopplysning.

Kaninen ligger ikke stille. Han går bort og snuser på de.

Og ja, det å få kanin var godt gjennomtenkt. Jeg er vokst opp med kaniner og rotter, men har aldri hatt hund samtidig.

Aner ikke, men jeg hadde ikke stolt på min hund. Jeg er ganske sikker på at hun hadde spist kaninene ved første anledning.

Ja, jeg tenker ikke løs, der kan jeg aldri stole på mine heller. Men i bur.

Mine hunder leker med kaninene når de hopper rundt på gresset ute.
Men igjen, når har jo ikke mine det helt store jaktinstinktet da.

Men det har gått veldig fint hvertfall.

Er det snakk om en kaninunge her? Da tror jeg fint den kan venne seg til nærværet av hunder. Noe verre kan det vel være med hundene, men jeg ser ikke bort fra at de også kan venne seg til kaninen, og dermed la den være i fred.

Vi har kanin, og når vi har besøk her med hund, så må vi lukke døren inn til kaninen. Det er to hunder som er/har vært her jevnlig, og de hadde nok tatt knekken på kaninen tvert om de fikk sjansen.

Lhi-My skrev:

Kaninen er antakeligvis vettskremt for hundene. Noe annet er svært usannsynlig med mindre kaninen har vokst opp med hunder. Kaniner er byttedyr og reagerer ofte med å ligge helt stille når de blir redde. De kan se rolige ut, men er gjerne paralyserte av redsel.

Hund og kanin kan gå bra, men min erfaring er at det er en vanskelig kombinasjon, spesielt med hunder med utpregede jaktinstinkter.

Jeg regner ellers med at dere har tenkt grundig gjennom hvorfor dere skal ha kanin og hva formålet med anskaffelsen er? Kanin er nok det mest misforståtte kjæledyret vi har og det er særdeles dårlig egnet som kosedyr for barn, iallefall om man bryr seg bittelitt om hvordan kaninen har det. Det er få ting som er tristere i en kjæledyrsammenheng enn kaniner som tilbringer sine liv innestengt i trange bur for kun å slippe ut hver gang et barn finner det for godt å herje med den. Kaniner hater å bli løftet, båret og det er direkte naturstridig for de å bli holdt fast på fanget.

Det kan godt hende du vet dette like godt som meg, men jeg benytter anledningen til å spre litt folkeopplysning.

Og jeg må da bare protestere på endeel av det du sier her...

Vi har kanin, og han og hans adferd tilsier ikke noe av det du skriver her. Vår erfaring er at de egner seg godt som kjæledyr.

Vår bor inne. Vi har bur til han inne på et rom, og han får gå løs inne på stua mange ganger om dagen.
Han elsker å bli løftet opp og tatt ut, så lenge vi løfter han riktig. Det vi har merket oss et at han ikke liker å ha bakbena i løse lufta, men legger vi en hånd under bena dens, så slapper han av.

Det samme med å sitte på fanget. Vi har tilbrakt timer i sofaen her med kaninen på fanget, og han storkoser seg. Snuser litt rundt i begynnelsen, og så krøller han seg sammen og slapper godt av. Han kan legge seg godt til rette, med snuten vendt mot en hånd, og så legger han seg til og sleiker oss. Det er heller ikke uvanlig at han sovner i fanget på oss.

Når han fyker rundt på gulvet her, så hender det at vi legger oss ned på gulvet sammen med han. Da kommer han bort til oss. Hopper litt rundt oss, tar gjerne sats og hopper noen runder opp på magen vår, eller han kan finne frem til ansiktet vårt og gir oss en liten vaskerunde med tunga si. Og til sist så legger han seg enten tett inntil oss, eller hopper opp på magen vår og legger seg til der.

Han trives også godt inne i buret sitt, så lenge han har høy. Og kommer vi inn til han, så er han på plass foran åpningen på buret, ikke nødvendigvis for å komme ut, men gjerne bare for å få en kos. Jeg og han har en fast kveldsrutine hvor jeg setter med ned og stryker han på hodet. Etter litt så vrir han hodet unna for å slikke meg på hånden, før han igjen plasserer hodet i posisjon for en ny runde klapp fra meg.

Han bor inne på syrommet mitt og når jeg sitter der så får han noen ganger komme ut på gulvet. Da holder han seg rundt bena mine, og han er så fornøyd med å ha selskap.

Vi kjenner flere med kaniner, og alle sier det samme: de er sosiale og hengivende dyr, og de elsker å bli dullet med, så lenge de er vant med dette fra de var små.

Denne er 6 mnd og virker veldig tillitsfull og fin. Han er også en slikker, og koser seg med å hoppe rundt i sofaen og på teppet under. Han er som jeg skrev over ikke redd hundene, han hopper bort, står på to ben og lukter på snuta dems. I buret kommer han til gitteret for å lukte. Mulig han yngste hunden vår kan venne seg til kaninen, men han eldste har nok for mye jakt i seg.

Hunden til svigers så på marsvinene våre som valpene sine, og slikket og passet på dem. De fikk gå i fred når de var ute i buret, da det kom en annen hund bort og snuste, fikk den klar beskjed av henne om å holde snuten unna. Så de kan nok venne seg til det, men jeg ville hatt et solid bur for sikkerhets skyld. Hunden til besteforeldrene mine bet til da han fikk snuse på marsvinet til fetteren min...

Vi har hatt hund og kanin samtidig. De løp ute sammen og det gikk greit helt frem til den dagen hunden voldtok kaninen.

trøtt skrev:

Vi har hatt hund og kanin samtidig. De løp ute sammen og det gikk greit helt frem til den dagen hunden voldtok kaninen.

😱

(og bittelitt for jeg fikk mange rare bilder i hodet her)

Shäferen vi hadde da jeg vokste opp og kaninen min var bestevenner. De slikket og koste på hverandre, og bikkja var veldig beskyttende overfor pelsdotten. Han sørget faktisk da kaninen døde. Så ja, de kan bli venner. Men det kommer helt an på dyrene.

Jeg kan nå melde om at kaninen og den yngste hunden har blitt gode venner, og jeg har absolutt ingen tro på at kaninen er vettskremt. Han oppsøker hunden, krabber oppå han og vasker han. Tviler sterkt på at en vettaskremt kanin hadde gjort det.