Jeg kjenner at jeg får onde, onde tanker når bilene sneier den lille, myke gruppen traffikanter barna mine og jeg utgjør på vei hjem fra barnehagen; når vi altså krysser på fotgjengerfeltet.
Da fantaserer jeg om å ta med meg tom barnevogn ut i hovedstadens gater. Når jeg så står der og stikker beinet prøvende ut og inn i fotgjengerfeltet for å se om bilen som kommer i rasende fart har tenkt å stoppe, skulle jeg i tilfelle ingen stoppeminer hos bilene kjørt den tomme barnevognen ut over de hvite stripene i veien. Tenker det hadde gitt en og annen av disse *#* aggressive bilistene en lærepenge (og ikke minst en solid whiplash) for livet.