Hvor mye av barnas matvaner er medfødt, og hva er tillært?

Ennå kan jeg bare prate for meg selv, men når jeg var rundt 2-3 år var det en periode jeg ikke ville spise hvit mat. Dette var uansett hvilken type mat det var, og mesteparten hadde jeg spist før jeg fikk den fikse ideen. Så det ble mye melk og grøt med konditorfarge har mamma fortalt. Det så vist grusomt ut, men jeg spiste glad og fornøyd.

Du, dette har jeg også lurt på.
Jeg er veldig glad i både fisk og grønnsaker, og har i min naivitet trodd at om jeg bare venner Poden til å spise sånt fra tidlig av, skal det gå helt greit.
Jada.

Han var helt vill etter begge dele da han var mellom et halvt og ett år - men plutselig var det slutt, og nå vil han ikke ha gulrøtter og brokkoli lenger, ikke engang fersk, nytrukket torsk...

Eldstemann fikk mat fra glass og er mer kresen enn de andre som har faatt hjemmelaget mat. Minstemann spiser absolutt alt, men ikke grot. Alle elsker spinat da....

Lille spiser heldigvis alt mulig, det samme gjør vi. Hun er tydelig glad i mat, og ikke redd for å smake på noe. Hun knasker fint reker, eller sylteagurker.

Hun fikk smake en sukkerert, mens jeg holdt på å tilberede wok, og tok seg et tygg og nikket da jeg spurte om det var godt.
En liten stund etterpå kom hun ut på kjøkkenet med en morsom grimase og sa: "Mamma? Eg vil isje like dette", mens hun rakte den mot meg igjen.

Må bare legge til noe. Mange skriver om at barna deres har blitt vant til mange typer mat, og det tror jeg er viktig. Likevel skal man ikke glemme at de fleste barn er ivrige til å smake på det meste opp til 1 - 1 1/2 års alder, for deretter å gå inn i en nokså kresen fase, for så igjen å bli mer allsidig når de blir litt eldre igjen.

Jeg mener altså at det er normalt at 2-3-åringer er kresne, uavhengig av om de har blitt vant til det ene eller det andre som 1-åringer.

Jeg tror derfor ikke at man ser barnas egentlige vaner (både av arvelige og medfødte) før de er kommet opp i skolealder.

Jeg har 2 barn som befinner i ytterpunktene og et i midten. Alle 3 har fått smake på alt og på forskjellige konsitenser. Jeg har et barn som er altetende, hun spiser grønnsaker og sterkt krydret mat. Jeg har et barn som kun spiser noen få forskjellige ting og ingen form for grønnsaker eller frukt (agurk spiser han faktisk). Minsten befinner seg i midten. Mens jentene gjerne smaker på nye ting så sliter vi med å få han til å spise normal mat. Hans smaksløker er så fintfølende at han kan smake når Freie byttet ut tørrmelkepulveret med et nytt merke i melkesjokoladen. Han sluttet å spise den for den smakte ikke det samme. Han har store problem med å smake på nye ting. Hvis vi er heldige så klarer han å ta det inn i munnen. ytterst sjelden klarer han å svelge. Som regel må han spytte ut. Det er ille å se sønnen sin sitte å brekke seg fordi man vil at han skal smake på potet, karbonade osv og andre vanlige basisvmatvarer.

Jeg tror at det er mye arvlig her.

alfaCharlie skrev:

Jeg trodde vi hadde gjort noen alvorlige feil med Førstemann, siden han er småspist og kresen. Så kom Lillebror, vi kjørte samme opplegget, og han spiser alt.

:forvirret:

Begge to elsker forøvrig banan. Rare ungene.

Ja sånn er det her også. Storebror er utrolig skeptisk, og vil helst ikke smake heller - men det MÅ han. Når han har smakt er det ok å si at man ikke liker. Og det begynner å bli noen matvarer det gitt...jeg liker ikke ditt, og jeg liker ikke datt.....det smaker godt for deg mamma, men jeg synes det smaker ekkelt!
Lillebror derimot - han spiser stort sett alt med unntak av LØK.
Vi har alltid en eller annen form for grønnsaker til middagen, og lillebror spiser godt, men storebror vil ikke ha uansett hva vi gjør.

sjuggerpløm skrev:

Ja sånn er det her også. Storebror er utrolig skeptisk, og vil helst ikke smake heller - men det MÅ han. Når han har smakt er det ok å si at man ikke liker. Og det begynner å bli noen matvarer det gitt...jeg liker ikke ditt, og jeg liker ikke datt.....det smaker godt for deg mamma, men jeg synes det smaker ekkelt!
Lillebror derimot - han spiser stort sett alt med unntak av LØK.
Vi har alltid en eller annen form for grønnsaker til middagen, og lillebror spiser godt, men storebror vil ikke ha uansett hva vi gjør.

Eneggede tvillinger, liker de nøyaktig den samme maten? Det har jeg lurt på.

Jeg tror nok til en viss grad at smak er medfødt og at den endrer seg med alderen. Ta en ting som oliven - de aller fleste begynner først å like det i voksen alder. (selv om jeg kjenner barn som elsker det også).

Men samtidig har man som foreldre påvirkningskraft på ting som om barnet tør å smake på nye ting, om barnet aksepterer smaker det ikke har smakt før, hvor stor aksept det er for at man ikke liker osv.

Selv har jeg et barn som ikke liker melk, og det tror jeg rett og slett er medfødt. i 2-3 års alderen begynte hun å drikke mindre og mindre og tilslutt drakk hun overhode ikke. Til å begynne med fikk hun alltid melk, og vi oppfordret henne til å drikke, men etterhvert måtte vi bare akseptere at det ikke gikk.

Jeg er vokst opp i et hjem hvor jeg fikk beskjed om at min mor ikke serverte noe som var giftig, og jeg måtte smake på alt. Ikke spise opp alt, men smake på alt. Jeg tror nok det har gjort at jeg er rimelig altetende, selv om jeg også har ting jeg ikke liker. Det hadde forøvrig min mor også - sild feks. Det fikk vi likevel EN gang i året, siden far likte det 😉 .

Men om smak er medfødt eller tillært? Tja. Jeg har to barn, ikke biologisk i slekt verken med hverandre eller oss foreldre, som begge liker oliven og brie, to ting som ikke er veldig typisk for barn å like. Jeg aner ikke om det skyldes arv, eller rett og slett bare at vi har latt dem få smake det. For alt jeg vet er oliven og brie noe veldig mange unger ville likt om de bare ble servert det 😉

Begge er glade i melk og vann, det tror jeg er tillært, fordi det er stort sett det eneste de fikk servert de første årene (særlig eldstmann).

Begge elsker også egg (dvs eldsemann er ikke like gal etter det nå). Egg er veldig mye brukt i kostholdet der de er født.

Jeg tror rett og slett at hvis man er altetende selv så er det større sjanse for å få et altetende barn, enn om man er kresen. For unger plukker fort opp etter foreldrene, og foreldre serverer jo sjelden mat de ikke liker selv. Men jeg tror ikke man har noen garanti, for jeg har sett unger som er veldig sære i matveien, selv om foreldrene gjør alt de kan for å få dem til å spise og like mat. Og jeg har sett barn med foreldre som er sære i matveien, som vokser opp til å bli atskillig mer sprelske i matveien selv.

Jeg har ei jente som er en storspiser som putter i seg alt som blir servert og en liten spurv som pirker i alt bortsett fra makaroni.

Jeg tror dette er i stor grad medfødt.

Bokormen skrev:

jeg har aldri hørt om kinesiske barn som kun spiser pølser og kneippbrød med nugatti. 😉

Nettopp!

Noen mener at barna har en forkjærlighet for smaker de ble vant til når de lå i magen - altså hva mor spiste under svangerskapet.

Ellers så er vel eksempelets makt stor, ja.

Jeg gir ihvertfall ikke nugatti til mitt småspiste barn for at han skal spise mer ... 🙄

Zoë skrev:

Noen mener at barna har en forkjærlighet for smaker de ble vant til når de lå i magen - altså hva mor spiste under svangerskapet.

Det er godt mulig. Jeg spiser ikke løk eller paprika og ingen av ungene gjør det heller, selv om de har vært tilbudt det flere ganger.

Jeg tror barn er forskjellige, alt er ikke tillært. Mine fire unger har ihvertfall blitt tilbudt stort sett den samme maten på den samme måten, men de har likevel hatt forskjellige preferanser og særheter.
Minstemann på fem grøsser av frukt og bær (inkl. syltetøy), og syns virkelig det er helt skrekkelig. Sånn var han fra han var baby. Alle vi andre elsker frukt og bær, og han har alltid hatt tilgang på det. Ikke engang loffskive med en antydning jordbær + sukker på kunne friste ham ifjor sommer. Jeg håper jo dette er noe som går over, heldigvis spiser han mange typer grønnsaker og det meste ellers. Smoothie godtas også hvis det er litt yoghurt i, så det tenkte jeg å fryse ispinner av så fort jeg får tak i isformer.

(Og apropos den siste teorien der; jeg spiste sikkert bra med frukt og bær i svangerskapet...) 🙂