Ikke vann ut nei. Det lærer han null av, all den tid han ikke vil merke noe til det. Pluss det faktum at dere da ødelegger en god drikke for dere voksne.
Jeg ville heller ikke tilsatt noe som smaker vond, nettopp av den grunn. Ødelegge gode og dyre dråper.
Jeg hadde nok gjort en av to ting: Det nærmeste, og mest spontane, hadde vært å konfrontert han med at vi vet...Vi har stålkontroll, og vi ser at det er tatt av flaska. Alternativt, om jeg ikke hadde reagert spontant, så hadde jeg kopiert min far her, da han busta meg i tenårene... Ikke med alkohol, men ved å forsyne meg av ting jeg ikke hadde lov til...
Pappa hadde en diger eske med mintsjokolade stående. Innpakkede sjokolader i Twiststørrelse. Jeg klarte jo ikke motstå fristelsen, og levde i den tro at han aldri merker at jeg tar en... Men når det blir "bare en", 3-4 ganger pr dag, over flere dager, så merkes det jo... Klart pappa merket det!
Men pappa "tok" meg ikke i form av å konfrontere meg. Neida, han var sleip han, og kjente vel dattera si...viste det ville komme en rekke med benektelser, tårer over urettferdige beskyldinger, og en uløst sak :P Så han valgte en alternativ vei...
En dag da jeg stakk hånda nedi eska, bare for å ta en, så er det et papirark jeg møter. Jeg tar opp arket, som er brettet sammen. Bretter det ut, og leser det som er skrevet med STORE bokstaver... HUSK, GUD SER DEG!!!
Altså, jeg hverken var eller er kristen, og kristendommen og God var ingen del av min oppvekst, så det var vel ikke budskapet i sin helhet som tok meg der. Men fy fader...det var som å brenne seg på fingrene... Jeg var avslørt. Busta. Tatt på fersken. Den satt!! Og tro meg...jeg rørte ikke eska etterpå, og jeg takket høflig nei da jeg ble tilbudt sjokolade...
Episoden ble aldri nevnt etterpå, og det gikk sikkert 30 år før jeg brakte det på bane overfor mine foreldre. Pappa hadde glemt det da, men kom på det, og han holdt på å le seg i hjel. Den lappen, den funka.