Leser du for barna dine?

Hvor mye? Og hvor gamle er de? Poll følger.

Og i tråden kan du si litt om hvordan du velger bøkene.

Ja, det gjør jeg. De er åtte (snart ni) og 11. Jeg leser riktignok sjeldnere enn før. Mye skyldes at jeg ikke har overskudd, og dessuten det faktum at når vi leser, så leser vi lange bøker, og da tar det fort minst en time å komme noen vei i det hele tatt. Det har jeg bare energi til i perioder. Så vi leser i perioder. Vi velger bøker sammen, men det er en utfordring å mikse en ekstremt språklig og lesesterk åtteårings behov med en autistisk 11-årings behov. Hun liker ikke fantasy, foretrekker f.eks. Vestly og har problemer med konsentrasjon, motivasjon og tekstforståelse (ikke avkoding). Jeg er kommet dithen at jeg bsre er glad hun leser noe.

Vi andre tre i familien har alltid lest mye og gjerne, og det er mildt sagt forferdelig å lese høyt for et barn som sukker, makker og vrir seg, og stønner når vi starter på et nytt kapittel. Det er en fryd å lese for guttungen, men jeg sliter alltid med dårlig samvittighet for en av dem.

Begge må (og vil) også lese alene på sengen hver dag. Minst en halvtime.

Den som legger syvåringen leser for ham. Vi leser mellom 15 - 30 minutter. Hvordan bøker velges var et vanskelig spørsmål. Jeg går ofte innom bokbutikker og titter. Vi leser bøker vi allerede har i bokhyllen (den er enorm!). Akkurat nå holder jeg på med Tsatsiki-bøkene, som er helt utrolig bra. Min mann leser den siste Doktor Proktor-boken.

Vi begynte å lese for ham da han var baby, det har vært fast rituale. Jeg tror aldri det har skjedd at han er blitt lagt uten å ha blitt lest for. Selv på nyttårsaften, da han var i seng klokken ett, ble det lest bittelitt. Han påstår det ikke er mulig å sovne hvis det ikke leses.

Ja. Sønnen min er åtte år. Vi leser mest Dr. Proktor, Harry Potter og Roald Dahl.

Dr. Proktor fikk vi til en bursdag av en lærermamma som alltid gir ny barnelitteratur i gave, og vi falt for den umiddelbart og har deretter lest resten.

Harry Potter arvet vi av Hiawatas onkel. Jeg hadde selv prøvd å lese bøkene (på engelsk) da de kom ut, men syns de var traurige greier og ga opp. Hiawata syns de er spennende, og det er bøker de snakker mye om på skolen.

Roald Dahl har jeg introdusert fordi det er noe jeg har likt godt selv.

Ellers burde jeg bli flinkere til å lese på http://www.barnebokkritikk.no/

Både mannen og jeg leser for Poden (som er 10 og leser masse på egen hånd). Jeg leser kanskje mer, men det går litt i perioder. Mannen og jeg leser aldri samme bok, men velger bøker hver for oss, noen ganger i samarbeid med Poden, og noen ganger fordi vi selv ønsker å lese en bestemt bok. Det er flere grunner til at vi leser høyt: Det er hyggelig å dele bokopplevelser; noen bøker er kompliserte på ulike vis, slik at det er greit å kunne snakke om dem; det er enklere å "overtale" ham til en bestemt bok dersom vi leser den for ham enn dersom han skal lese den selv.

Jeg leser Harry Potter for ham (holder (fremdeles!) på med Føniksordenen). Jeg leser også en del tysk for ham (senest Momo), siden min tysk er mye bedre enn pappaens. Og så har jeg begynt å lese engelsk, som Poden nesten kan greie selv, men synes det er greit å ha deltagelse på. Mannen holder for tiden på med Det vesle huset i den store skogen, og har tidligere bl.a. lest ganske mye Roald Dahl.

Vi leste mye mer, og oftere, for ham da han var mindre, da var det stort sett hver eneste kveld. Nå går det litt i rykk og napp; vi har nylig plukket frem Føniksordenen igjen (etter et par måneders pause), og det er så spennende at han gjerne vil at vi leser hver kveld. Det er ikke alltid vi har tid, men det er et godt argument for å få fortgang i alt som skal gjøres unna før legging.

Da ungene var mindre og ikke leste selv, ble de lest for så og si daglig. Nå er vi blitt periodehøytlesere her i huset. Hele husholdningen leser mye selv, men av og til har jeg høytlesningsprosjekter gående. Vi var gjennom alle sju Harry Potter-bøkene for et par år siden. Så startet vi på Narnia-bøkene, men de fenget ikke like mye. Vi skal ha en runde til med Harry Potter for minstemann har ikke fått med seg de siste tre og nest-yngste datt av lasset i femmeren han også. Jeg tror nok at 13-åringen kan være troendes til å høre på hun også når jeg starter på nytt.

Sånn som de sluker bøker nå, særlig minstemann, kan nok ikke en halvtimes lesing med meg eller mannen min dekke behovet tror jeg. 🙂 Det er helt greit! 😀

Snuppa leses for flere ganger i uka. Stort sett av mannen, for snuppa synes at jeg leser for dårlig (jeg har dysleksi). Jeg krysset allikevel av for at "jeg" leser for barnet flere ganger i uka.

Knerten leser jeg for, men han er ekstremt enkel i hva han vil lese. Det går i Donald Junior for tiden. Han leser noen figurer og jeg leser noen figurer. Han nekter å avansere til "ordentlige" bøker, og jeg presser ham ikke. Det hender at vi kan lese litt Ludde eller Vitello eller noe annet enkelt.

Junior har vi alltid lest mye for. Jeg har hatt som "regel" at hvis han kommer med en bok og vil lese, så er ikke svaret annet enn ja - såfremt det er praktisk mulig. Han elsker å bli lest for, og vi leser høyt til kveldsmat hver dag. Vi har lest alle Knerten-bøkene, Charlie og sjokoladefabrikken, Georgs magiske medisin, og nå er vi snart ferdig med alle bøkene om Karlsson.

Lille er nr 2 og mer vilter. Må innrømme at det ikke blir like mye lesning for henne, gitt... Hun sitter jo ved kveldsmaten hun også, men det er nok slik at bøkene vi leser for Junior går henne en del over hodet. Jeg ser imidlertid at hun kommer løpende om vi spør om hun vil lese, så vi får nok skjerpe oss litt.

Boklesinga på sengekanten hver eneste kveld er et av dagens høydepunkter for vesla på 3 1/2. Vi begynte å lese da hun var mellom 6-8 mnd. Hun blir lest for daglig.

Mini på 6 år blir lest for omtrent hver dag. Nå som hun har begynt å lese selv leser vi helst billedbøker og leser annen hver side. Det er hun som velger bøker. Vi er på biblioteket omtrent en gang i måneden og har en ganske full bokhylle hjemme også.

Jeg leser flere ganger i uka for sjuåringen, og en gang iblant for tolvåringen.

Når jeg legger så leser jeg vanligvis, men når faren legger forteller han ofte historier. I det siste har det blitt etterspurt om vi kan sitte sammen og se på Horrible Histories-utdrag på YouTube og det er greit, da sitter vi sammen i senga og ser på og prater om historie.

Jeg leser mye Dr.Seuss og Captain Underpants ( ). Det blir mye lesing på engelsk, både for å vedlikeholde og videreutvikle engelsken, og fordi det er bøker på engelsk han etterspør.

Ellers hører begge to veldig mye på lydbøker - yngste hører på Harry Potter, eldste hører på Artemis Fowl, Harry Potter og Cookie Murders (på engelsk).

Jeg savner litt å lese for tolvåringen, men det er ikke så ofte hun vil og det skjønner jeg godt, hun leser jo mye raskere sjøl!

Hvis de er i seng til grei tid så leser jeg for de, et kapittel eller 3 alt ettersom. Guttene blir 6 og 8 innen halvannen måned.
Må finne noe som fenger begge og nå driver vi på med Doktor Proktor bøkene.

Guttene er 7,5 og 11 år.
Ja, leser, mest for 7åringen men 11åringen kommer innimellom og hører på.
Leser bok 2 av Doktor Proktor-bøkene. Bok 3 ligger på vent. Leser kun når han skal legge seg.
Har tidligere lest Brødrene Løvehjerte og Knerten-bøkene + sånne enkle Go`boken før det.

11åringen er ikke så interessert nå lengre men vi har lest en Harry Pottter bok + Brødrene Løvehjerte for han tidligere.
Jeg lånte Anne + Jørgen på biblioteket men den vil han aldeles ikke lese selv så jeg har lest i den for han, han liker det. Har kommet halveis i boken..
Han leser selv ellers. Det går mest i Pinglebøkene og Sortland-mysteriene.
De har begynt med fellesbok i klassen. Nå leser han Gutten i den stripete pysjamasen. Minnes at den er filmet, synes jeg kjente igjen det når jeg leste bak på boken. Han vil ikke lese i den... han sier at det er så mange som er slemme i den boken.. tenkte å lese den høyt for han for de skal sikkert skrive oppgave om den når den er ferdiglest.

Jeg prøver å lese daglig for alle barna. Lillesøster på 3 har for tiden dilla på bøkene om nettopp Lillesøster og disse leses igjen og igjen og igjen. Jeg prøver å introdusere litt nytt innimellom, forhåpentligvis er dette bare en fase.

Mellomstebror på 5 har jeg begynnt å lese mer kapittelbøker til. Han liker litt tøffe ting og action i bøkene vi velger.

Storesøster på 8 leser jeg også kapittelbøker til. Nå holder vi på med Harry Potter bok nummer 2. Hun liker å fordype seg, så vi leser bøkene om Harry Potter og etterpå får hun se filmen. I tillegg forsker hun litt på internett. Jeg har kjøpt de tre første filmene, så tenker at vi leser så langt og så tar vi en pause siden jeg syns filmene etter det er skumlere. Tenkte kanskje Narnia kunne vært noe etter det. Hun leser 2-3 bøker selv i uka, læreren krever at de låner en bok på skolebilioteket hver uke og leser den. I tillegg går vi på biblioteket der hun får velge ut noen bøker selv.

Vi (oftest jeg) leser for begge ungene (7 og 9) sammen før leggetid, ideelt sett hver kveld, i praksis kanskje 4–5 kvelder i uka. Vi leser lange kapittelbøker, og jeg anser dette som min kanal til å pushe på dem ting jeg har elsket selv, så vi har lest ting som Anne fra Bjørkely, Tordivelen flyr i skumringen, Den uendelige historien og Jon Bings planetbøker, men også samtlige Harry Potter (samme motivasjon) og hele Proktor, f.eks. Ungene kan også få selge inn ting, og slik hadde det seg at vi leste første bok i Nifse Nella-serien til Unni Lindell (horribel).

Begge ungene leser bøker på egenhånd også, men jeg har tenkt å tviholde på høytlesingen så lenge det går. Nå leser vi Ringenes herre, og leter etter porten til Moria as we speak.

Jeg leser daglig for 9-åringen. Hun leser godt selv, men er lite aktiv på å lese kapittelbøker. Nå har vi begynt på Harry Potter

Jeg leser sjelden for 11-åringen. Jeg har prøvd, men hun synes at det går for tregt når noen leser høyt og foretrekker å lese selv.

Mannen leser alt for lite for dem og det er jeg sur for. Siden vi har hvert vårt morsmål vil jeg gjerne at vi også leser på hvert vårt språk, men nå blir det norsk de stort sett får høre.

Vi leser for jenta på 3,5 hver dag. Mest bildebøker, men også kapitler fra høytlesningsbøker.

Vi er ofte på biblioteket der hun får velge bøker selv (med litt hjelp). Og så tar jeg alltids med noen bøker jeg har fått anbefalt eller nye bøker som virker bra. Spør ofte de som jobber på barneavdelinga om tips. Det som ikke slår an blir levert tilbake, de andre forlenger vi et par ganger. De leses om igjen mange ganger.

Ja, jeg leser i ny og ne for seksåringen (straks syv! ) og niåringen. Ikke så mye som før, begge to har kunnet lese selv lenge og koser seg med det, men flere ganger i måneden, i det minste.

Det varierer litt hva. Gamle klassikere, nye bøker. (Proktor, for eksempel.) Prøysen i jula, og noen helt nye barnebøker som nok sikkert bare er kjent i Nord-Østerdalen. Jeg velger ut i fra innfallsmetoden.

Vi leser for alle barna hver kveld. Minsten får en bok (den samme om og om igjen for tiden) mens de to andre leser vi lange kapittelbøker for. Det er viktig at jeg leser høyt en bok jeg liker selv, ellers blir leseentusiasmen for dårlig. Heldigvis er jeg nesten altetende og liker det meste - så det er ikke vanskelig å finne bøker. Vi har lest alt av Anne Cath Vestly, Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner. Doktor Proktor har vi lest og Narniabøkene. Tzatziki har vi vært innom og mye Roald Dahl. Det er så mange bøker å glede seg til!

Det går veldig i perioder, men ja, jeg leser for barna. Mannen leser omtrent ikke for dem, så det er visst en sånn mor-barn-greie.
For sønnen på straks 7 leser vi det han har lyst til, og jeg prøver å legge føringer så det kan bli ting jeg også liker. (eksempler: Doktor Proktor-bøkene, Nikolai (Le petit Nicolas), Ole Lund Kirkegaard, Roald Dahl, Ella-bøkene, litt leseløver, iblant eventyr, faktabøker, Kunstdetektivene, Pym Petterson. Endel av dette har også storesøster hørt på)
For datteren på 10 leses det mer sporadisk. Hun leser veldig godt selv, og elsker å lese. Jeg tenker stadig at jeg ikke skal slutte å lese for henne selv om hun leser så godt, men det blir ikke så mye. Hva vi leser? Som regel hestebøker. Og jeg føler jeg har fått min dose. Hun er ikke like åpen som lillebror for nye ting, har kjørt seg veldig fast i hesteverdenen. Heldigvis finnes det et stort utvalg.