New York Times om motefenomener, kollektiv individualisme og trend

På bussen i dag tidlig leste jeg en interessant artikkel om et motefenomen som brer om seg i det hippe, småbohemske (men også dyre) området Park Slope i Brooklyn. Det er en artikkel som tar utgangspunkt i et motefenomen som brer om seg blandt mødrene i bydelen; nærmere bestemt en spesiell type tresko og en bred stropp man kan feste på vesken sin. Det er jo ikke uvanlig at man kan få sånne motefenomener innen en gruppe, man ser det jo her også (veldig godt illustrert av NRK i den Løkka-mamma-sketsjen). Men de gjør en analyse av det, og det er interessant at det ses på som mye mer positivt å kle seg likt som naboene, enn det kanskje gjøres her hjemme, hvor det ofte latterliggjøres. Samtidig; disse to tingene er klare klassemarkører, siden ingen av dem er billige: skoene koster opp mot 4000,- og stroppen over 1000,- Så selv om den ser ut som en hippiesak fra sekstitallet, og deler av summen går til veldedighet, så er det absolutt bare noe en gruppe har råd til.

Jeg savner virkelig god mote- og trendjournalistikk i Norge, som går litt mer i dybden og som linker til andre fenomener, som at kvinner i større grad har gått over til (tekniske) ryggsekker enn dyre designervesker. Inkludert meg selv. Også ser de på hvorfor. Hvorfor greier ikke moteindustrien å komme opp med it-veska lenger? Vil denne stroppen redde veska?



Kanskje ikke så mye å diskutere, men hvertfall en anbefaling av to interessante artikler (også sett opp mot koseklær-tråden, faktisk).

Yay!! Jeg skal jammen bære treskostøvlettene mine opp fra kjelleren! De hadde jeg glemt. Varme er dem også.

Jeg er ingen veske dame, jeg har veske jeg bruker på jobb, for å frakte pc'n min i, men det er fordi Fjellrevensekken min er litt slitt. Men det er da mest behagelig å gå med sekk enn å bære seg skakk på ei veske. Jeg trodde det hadde noe med alderen å gjøre.

Og ang stroppene, vi har vev som tema på ung husflid, mange unge som vever seg slike stropper til å ha på vesker og sekker. Så det trenger ikke å være dyrt.

Sånn helt på siden ... det er kanskje ikke helt tilfeldig at jeg nå eier samme sekk som deg. Bare at jeg er enda mer konform og eier den i en ekstremt gjenkjennelig gulfarge.

Og snuppa har ønsket seg sekk av samme merke til bursdagen sin i år, men hun ville ikke ha samme gulfarge som mamma. (Eller hun ville egentlig det, men ikke når jeg hadde den.)


Men jeg ser at det jeg skriver nå er helt på siden av det du egentlig forsøker å ta opp. Som er interessant nok, men som krever litt mer hjernekapasitet av meg enn jeg har akkurat nå.

Nei, det er vel ikke på siden?

OMG jeg HAR en sånn strap, dvs. den er litt tynnere og er glinsende råsa på en side og har mønstret stoff på den andre siden, m.a.o. bare mer invididualistisk og spesiell. Den stoppen har jeg nå festet på en snerten liten veske jeg pleier å bruke. I am the toendiest EVER. Bare vent; Start er jeg å se på sånne street fashion bilder her fra Oslo.

(Forøvrig helt enig, kul artikkel og skulle gjerne sett mer sånt i Norge, både artiklene og noe nytt som kommer).

(Forøvrig 2: Hvis jeg hadde kommet på noe sånt helt av meg selv, så hadde jeg blitt skikkelig skuffet hvis det ble trendy).

liefje skrev:

(Forøvrig 2: Hvis jeg hadde kommet på noe sånt helt av meg selv, så hadde jeg blitt skikkelig skuffet hvis det ble trendy).

Som den gangen jeg jobbet for Operasjon Dagsverk med å være guide/oversetter for en fyr fra Kambodsja, og lærte meg en utrolig praktisk måte å knyte skjerf på. 7 år etterpå ble det kjent som «MetteMarit»-knuten.

Og så jeg ut som en j*~$a etteraper enda jeg hadde gjort dette i mange år før «Lille Marius» var påtenkt.

Clogs og stropper mot kløe, Candy?

hvordan havnet denne her?

Tallulah skrev:

Clogs og stropper mot kløe, Candy?

Nå lurer jeg på hvor innlegget til Candy er....

Fjernet avsporingen :engel:

Fløyel, det er veldig flott og passe pyntet, synes nå jeg.

Men usikker på mine trend-råd, når jeg ser Park Slope-reima, tenker jeg på gode, gamle gitar-reimer.

Jeg New York Times.

Har sånne sko/støvletter og har nå googlet rundt en time etter kule bag straps.

Altså, målet var ikke at dere skulle ønske å kle dere som Park Slope moms!

Tallulah skrev:

Altså, målet var ikke at dere skulle ønske å kle dere som Park Slope moms!

Jeg er håpløs. En kvinnelig Zelig.

Tallulah skrev:

Altså, målet var ikke at dere skulle ønske å kle dere som Park Slope moms!

Nei, men når jeg ble minnet på støvlettene kan man jo grave dem frem, de er jo fine! Men Dr Martens ER mer komfortabelt.

Jeg har inntrykk av at det ikke nødvendigvis er absolutt pris som gjør ting til statusmarkører, men relativ pris. Ting som er dyrt i forhold til hva man får. Nå er det kanskje Holzweilerskjerfene som er it-gjenstanden. Veldig dyrt til skjerf å være, veldig synlig, og digert, så det dekker over det meste annet. Perfekt! For man må jo ha ganske god råd, og god peiling, hvis man bruker over 1000 spenn på et skjerf.

Blant videregåendeelever har steinsdyre (og såååå fornuftig, for de er jo tidløse ) vesker blitt erstattet med ikke fullt så dyre, men så individualistiske og retro Fjällrävensekker, som jo også er skikkelig tidløse, helt til de nå er byttet ut med ymse sportssekker, eller, hos de mest trendy, billige tøynett (som gjerne viser at eieren var på Øyafestivalen i sommer, eller noe). Også har den dyre veska heller blitt hengt rundt halsen, i form av et kjempedyrt merkeskjerf. Det er jo litt fascinerende å observere fra sidelinja, men det har jo alltid vært slik.

Og når det gjelder kosetøytråden er det interessant å se hvor mange som må presisere at ullundertøyet de tar på seg etter jobb er Kari Traa, for nå har vi visst en kollektiv oppfatning av at det er best. Vi er så ujålete og avslappet, når vi skifter til Kari Traa-undertøyet vårt.

Jeg er forøvrig enig i at det er vanskelig å finne godt motestoff i norske medier. Det er alt for mye skjult kommers of skjulte og ikkesåskjulte bindinger.

My skrev:

Jeg har inntrykk av at det ikke nødvendigvis er absolutt pris som gjør ting til statusmarkører, men relativ pris. Ting som er dyrt i forhold til hva mam får. Nå er det kanskje Holzweilerskjerfene som er it-gjenstanden. Veldig dyrt til skjerf å være, veldig synlig, og digert, så det dekker over det meste annet. Perfekt!

Blant videregåendeelever har steinsdyre (og såååå fornuftig, for de er jo tidløse ) vesker blitt erstattet med ikke fullt så dyre, men såååå individualistiske og retro Fjällrävensekker, som jo også er skikkelig tidløse, helt til de nå er byttet ut med ymse sportssekker, eller, hos de mest trendy, billige tøynett (som gjerne viser at eieren var på Øyafestivalen i sommer, eller noe). Også har den dyre veska heller blitt hengt rundt halsen, i form av et kjempedyrt merkeskjerf. Det er jo litt fascinerende å observere fra sidelinja, men det har jo alltid vært slik.

Og når det gjelder kosetøytråden er det interessant å se hvor mange som må presisere at ullundertøyet de tar på seg etter jobb er Kari Traa, for nå har vi visst en kollektiv oppfatning av at det er best. Vi er så ujålete og avslappet, når vi skifter til Kari Traa-undertøyet vårt.

Sånn apropos Kari Traa - da vi var en gjeng Fp-ere på Besseggen-tur for et par år siden, hadde sikkert to av tre damer på Gjendesheim Kari Traa-ull. Spisesalen var et hav av roseull.

Og Ulvang-genser, antar jeg. Det er jo uniformen.