Mest romantiske film?

Apropos Austen, syns jeg Clueless er en morsom Emma-variant, (og en bedre film enn IMDB-score på 6.6 tilsier).

Ben "mentally retarded airhead" Murphy

Benmurphy skrev:

Apropos Austen, syns jeg Clueless er en morsom Emma-variant, (og en bedre film enn IMDB-score på 6.6 tilsier).

Ben "mentally retarded airhead" Murphy

Clueless er veldig bra.

Jeg ser Clueless på video (video, ja) når det er synd på meg. Det hjelper ganske bra.

Divine skrev:

Den scenen hvor Meryl Streep sitter i bilen med hånda på dørhåndtaket, er aldeles hjerteskjærende. Jeg gråter svært sjelden når jeg ser film, men den scenen er vond. Vond på samme måte som den Joni Mitchell-scenen fra Love Actually.

Ja, jeg lever meg like mye inn i den scenen hver gang. Første gangen jeg så den var jeg 23 år og singel, og kunne ikke fatte og beripe at hun valgte som hun gjorde. Litt skummelt, men jeg forstår henne bedre og bedre.

*setter på Love Actually*
Moulin Rouge er nå ganske romantisk i mine øyne.

(Men en film som faktisk ikke er romantisk, selv om jeg syntes det første gangen jeg så filmen på 80-tallet, er "Top Gun" ... )

Kif skrev:

(Men en film som faktisk ikke er romantisk, selv om jeg syntes det første gangen jeg så filmen på 80-tallet, er "Top Gun" ... )

Den gangen jeg drev studentfilmklubb hadde jeg veldig lyst til å sette opp en double bill med Top Gun og Triumf des Willens.

Ben "lost opportunities" Murphy

Majsa skrev:

Ja, jeg lever meg like mye inn i den scenen hver gang. Første gangen jeg så den var jeg 23 år og singel, og kunne ikke fatte og beripe at hun valgte som hun gjorde. Litt skummelt, men jeg forstår henne bedre og bedre.

Samme her. Jeg tenkte at "guuud, så låst hun var i det nitriste forholdet, da. Kom deg vekk, kvinne!" Men nå ser jeg historien i et helt annet lys, men det gjør den ikke mindre trist av den grunn. :snufs:

Broene i Madison County syns ikke jeg er romantisk. Likte ikke den filmen, jeg. Jobbet på kino den gangen, og jeg så jo at den trakk utrolig mye folk, og mange som ellers ikke gikk på kino. Jeg leste boka etterpå, og la merke til at i boka er det sånn ca. fem års aldersforskjell (lenge siden, husker ikke nøyaktig) mellom hovedpersonene. Mellom Meryl Streep og Clint Eastwood er det ca. tjue år. Jeg syns Eastwood som regissør burde funnet en annen og mer passende til den mannlige hovedrollen.

Jeg er enig med Maximillia. Jeg likte ikke filmen særlig i det hele tatt. Boka var jeg veldig betatt av, men det kan ha sammenheng med at jeg var 16 da jeg leste den, og syns det meste som omhandlet mann/kvinne/forhold var uhyre romantisk.

Siden så mange syns Love Actually var så romantisk og fin. Den likte jeg heller ikke. Og ikke syns jeg den var spesielt romantisk heller. Og Clueless?? Har ikke ord.

Jammen var det godt å få det ut.

Kasia skrev:

Jammen var det godt å få det ut.

Inspirert av Kasias ærlighet:

Jeg likte ikke Moulin Rouge. Og i alle fall ikke Pretty Woman.

Jeg har ikke sett Bridges of Madison County.

Maximillia skrev:

(…) og jeg så jo at den trakk utrolig mye folk, og mange som ellers ikke gikk på kino.

Og jeg anser generelt dette som en kraftig fraråding av en film.

Ben "Run for the hills" Murphy

En offiser og en gentleman og Tatt av vinden var romantiske opplevelser en gang i verden.

Å, her var det mange jeg hadde glemt. Sleepless in Seattle er jo romantisk. Dirty Dancing har jeg jo sett så mange ganger at jeg ikke har tall på det.

Love Actually
A Room With a View

Den Fabelaktige Amélie fra Montmartre
Denne så jeg første gang med min ekskjæreste. Han måtte, som han ofte gjorde, rakke ned på ting jeg likte, og syntes det var en tåpelig film. Jeg husker så godt at jeg tenkte du er ikke bra for meg. Da jeg senere møtte mannen min, gikk den fortsatt på kino, og han ville gå og se den fordi jeg hadde nevnt at jeg likte den så godt. Han likte den like godt som meg, og da han kom på middag til meg dagen etter hadde han kjøpt notene til filmmusikken, som jeg hadde nevnt at jeg ønsket meg.
For meg har den filmen blitt symbolet på hvor dårlig jeg hadde det i forholdet jeg var i, og hvor bra mannen min er.

Wild at heart, den var ordentlig rocknroll-90-talls-romantisk.
Ellers elsket jeg en søt og stillestående fransk film om hverdagens vidunderligheter, den het Le rayon vert, Den grønne solstrålen. Fra åttitallet en gang.

Ærlighet er en god ting:
Love Actually: Syns godt de kunne kuttet ut storyen med Laura Linney (Hun Sarah med bror på asyl) Den var bare kjedelig. Og de kunne ha gjort mer ut av Colin Firth. Og hvorfor kuttet de Claudia Schiffer Naked-scenen, når Leam søker på internett? (De med DVD har selfølgelig sett "deleted scenes", sant?)

Kif skrev:

Ærlighet er en god ting:
Love Actually: Syns godt de kunne kuttet ut storyen med Laura Linney (Hun Sarah med bror på asyl) Den var bare kjedelig.

Er du rusk?

Den er jo så trist. Jeg liker den historien bedre og bedre for hver gang jeg ser filmen.

For meg kunne de ha kuttet ut historien til Colin (mannen min er HELT uenig, merkelig nok ...) og også historien til Hugh Grant. I begynnelsen var jeg heller ikke særlig begeistret for Keira Knightley-historien, men nå har jeg begynt å like den scenen med plakatene.

Min favoritthistorie er den med Emma Thomspon og Alan Rickman. :bæljer:

Truly, madly, deeply.
Frankie and Johnny.
Jack and Sarah.
Den eneste ene.
What's eating Gilbert Grape.
Cinema Paradiso.
Il Postino.

Divine skrev:

Er du rusk?

Den er jo så trist. Jeg liker den historien bedre og bedre for hver gang jeg ser filmen.

For meg kunne de ha kuttet ut historien til Colin (mannen min er HELT uenig, merkelig nok ...) og også historien til Hugh Grant. I begynnelsen var jeg heller ikke særlig begeistret for Keira Knightley-historien, men nå har jeg begynt å like den scenen med plakatene.

Min favoritthistorie er den med Emma Thomspon og Alan Rickman. :bæljer:

Jeg liker godt den med Hugh Grant jeg (men det er mye fordi jeg var stor fan av Tiffany i EastEnders, som ble spilt av Martine McClutchen).
Enig i at den med Emma Thompson og Alan Rickman er den beste. (Han spilte forøvrig også i Truly, madly, deeply.)

Divine skrev:

Er du rusk?

Den er jo så trist. Jeg liker den historien bedre og bedre for hver gang jeg ser filmen.

For meg kunne de ha kuttet ut historien til Colin (mannen min er HELT uenig, merkelig nok ...) og også historien til Hugh Grant. I begynnelsen var jeg heller ikke særlig begeistret for Keira Knightley-historien, men nå har jeg begynt å like den scenen med plakatene.

Min favoritthistorie er den med Emma Thomspon og Alan Rickman. :bæljer:

Helt enig med Divine.

Joni Mitchell-scenen er vond. Hulk.