Hva er julestemning for deg?

Jeg ser at enkelte sier at de "ikke eier julestemning", og så måtte jeg kjenne litt etter selv også. Men det er litt vanskelig å sette ord på hva julestemning egentlig er, så da forhører jeg meg litt: Hva er (god) julestemning for deg, og kjenner du på noe av det nå?

For at jeg skal få julestemning, så må jeg være godt i rute til jul, slik at jeg ikke kjenner stresset kryper opp i nakken.

I går kom studentdattera hjem til jul, vi har pyntet og de fleste gavene er i hus. Kjente på julestemningen med et par glass vin og The Holiday på TV, samt stearinlys og cookies.

Så ja, jeg kjenner på julestemningen nå. Mangler bare snø, men det kan vi nok bare se langt etter.

Julestemningen min tok vel stort sett kvelden for noen tiår siden, tror jeg.

Julestemning for meg er å kjenne på forventning, ro og glede. Ta meg i å nynne på julesanger, smile uten at jeg er helt klar over det, snuse inn gjenkjennbare dufter av julebakst og granbar. Det er også minner som dukker opp, gode juleminner fra egen barndom eller fra når ungene var små. Av og til litt vemodig, men likevel med glede.

Jeg stresser aldri med juleforberedelsene, rett og slett fordi jeg bare gjør det jeg har lyst til.

Julestemning for meg er å, sammen med mine tre tenåringer, å forvandle huset fra en litt kaotisk adventsatmosfære til jul enten 22. eller 23. desember. Det er slik jeg husker det fra barndommen også. Vi tar ikke fram julepynt eller noe som helst før en av de aller siste dagene og den temmelig brutale endringen som skjer når huset den ene dagen er litt rotete, kaotisk og eneste pynt er fire lilla lys og adventstjerne, og i løpet av noen timer får julegardiner, pynt og til slutt juletre, ja, det er julestemning for meg.

Jeg har store helseutfordringer og ymtet frampå til jentene om at vi nå må pynte litt før og ta det litt etter hvert, men det protestere de heftig på. De vil ha denne forvandlingen rett før jula begynner, og det vil de ha så sterkt at de de siste to årene har gjort nesten alt arbeid, inkl vasking. De føler noe ødelegges hvis man tjuvstarter nettopp fordi det å vente er halve magien. Jeg skjønner de godt, det var likedan med meg når jeg var liten. Vi spiser ikke julemat, julekaker eller drikker julebrus heller før jul. Det er fint å glede seg, rett og slett. Vi har jul i hus til en ukes tid ut i januar og det er fint å gjøre januar litt triveligere også, synes jeg.

Julestemning for meg er fine lys, pynt i huset, koselige bake- og hobbyprosjekt med ungene uten at det blir stress, god mat, puslespill, julefilmer, musikk og det å være sammen. Det å se barna glede seg og føle at jeg har klart å lage julen fin for dem.

Jeg får julestemning av forventningene, og da særlig ungenes. Når jeg har kjøpt julegaver til ungene og mannen, som jeg er fornøyd med, som jeg gleder meg til å gi dem. Når jeg får gå sammen med dem enkeltvis, tiske og hviske i krokene, om gaver som de andre skal få. Være lure og ha hemmeligheter. Kombinert med julemusikk og lukten av klementiner blir det julestemning som bygger seg opp for meg litt og litt gjennom desember, hvor jeg gleder meg gradvis mer til julaften etter hvert som det nærmer seg og mer og mer faller på plass. Så det kan kanskje heller kalles adventsstemning. Men det å glede seg, og å glede seg over at ungene gleder seg, er hovedelementene.

Ellers det samme som Lhi-My, den endelige julestemningen kommer når huset forvandles lille julaften, når alt er ferdig og klart, og jeg kan slappe av og senke skuldrene. Rent og julepyntet hus. Julaften er det igjen ungenes forventninger og fryd når de står opp om morgenen, de opprømte stemmene deres fra stua (nyter det intenst nå de siste årene de fortsatt er barn og har denne barnslige fryden) og deretter luktene, spesielt av julemiddagen, og de samme juleprogrammene jeg har sett siden jeg var barn.

Ja, i dag kjente jeg på julestemning for første gang i år. Forventning, ro og glede, som Retz skriver. Og takknemlighet. Det er en helt egen ro over julestemninga for meg, som jeg hvert år har lyst til å videreføre resten av året, men den kommer bare til jul. Lurer på om det har noe med en slags følelse av trygghet å gjøre? Som på en måte er betinget gjennom mange år, sammen med at vi selvfølgelig er superprivilegerte som faktisk objektivt sett er trygge og har det godt. Hvor heldige vi er er jeg også mye mer bevisst i jula enn til hverdags sånn ellers, det blir mer tydelig (og vi har tid til å tenke på det). Sikkert fordi det goslige med jula blir en så sterk kontrast til de som ikke har det sånn. Det tenker jeg en del på, forresten, at presset på at JUL ER KOSELIG, spesielt i barnehagen, på barne-tv og så videre, må være spesielt for barn som absolutt ikke assosierer jul med noe godt?

Jeg må se svartnissen (barnas store julerevy)

Julestemning er for meg litt det samme som lykke. Jeg kjenner verken på lykke eller julestemning absolutt hele tiden, det kommer i blaff. Gjerne utløst av en lukt, en smak, en tradisjon eller en følelse.

Å se Nøtteknekkeren i Operaen med gutta mine gir meg julestemning. Når vi bakte pepperkaker i helge fikk jeg julestemning. Og jeg har alltid julestemning på julaften med alle de faste tingene som skjer da. Jeg trenger nok ikke hvit jul for å ha julestemning.

Retz skrev:

Julestemning for meg er å kjenne på forventning, ro og glede. Ta meg i å nynne på julesanger, smile uten at jeg er helt klar over det, snuse inn gjenkjennbare dufter av julebakst og granbar. Det er også minner som dukker opp, gode juleminner fra egen barndom eller fra når ungene var små. Av og til litt vemodig, men likevel med glede.

Jeg stresser aldri med juleforberedelsene, rett og slett fordi jeg bare gjør det jeg har lyst til.

Signerer alt.

Frk_Fryd skrev:

Julestemning er for meg litt det samme som lykke. Jeg kjenner verken på lykke eller julestemning absolutt hele tiden, det kommer i blaff. Gjerne utløst av en lukt, en smak, en tradisjon eller en følelse.

Sånn er jeg også. En bestemt julesang på radio , lukt av røkelse, en film, lukten av klementiner, første dagen jeg står opp etter adventsstjernene har kommet opp f.eks.

Retz skrev:

Julestemning for meg er å kjenne på forventning, ro og glede. Ta meg i å nynne på julesanger, smile uten at jeg er helt klar over det, snuse inn gjenkjennbare dufter av julebakst og granbar. Det er også minner som dukker opp, gode juleminner fra egen barndom eller fra når ungene var små. Av og til litt vemodig, men likevel med glede.

Det var forøvrig noen år etter at jeg ble voksen hvor jula hadde en litt sånn anti-klimaks følelse over seg. Det tror jeg handlet om forventninger og det faktum at det er forskjell på å være barn og voksen hva jul angår.

Kongerøkelse, julesanger og juletreet som lyser om morgenen når jeg står opp før de andre. Smaken av gløgg. Forventninger og ro. Tradisjoner. Julefilmer. Duften av pinnekjøtt.

Det er mest det at vi har fri og litt god tid. Late morgener, mer lys i vinduene og masse kos egentlig
Og så er lukten av julestek jul for meg, men den får jeg bare hjemme hos mine foreldre.

Jeg tror også at mye av stemningen er knyttet til lukter, små øyeblikk, det å kjenne på hvor godt jeg har det når jeg bare får tenkt meg litt om og ikke styrer for mye med alt som skal ordnes og administreres.

Den barnslige julegleden jeg kjente på som liten, var nok i stor grad knyttet opp mot forventning rundt presanger. Den er borte nå, og i hvert fall byttet ut med gleden jeg føler ved å gi. Jeg er veldig mye mer glad i å gi enn å få.

Robyn skrev:

Det var forøvrig noen år etter at jeg ble voksen hvor jula hadde en litt sånn anti-klimaks følelse over seg. Det tror jeg handlet om forventninger og det faktum at det er forskjell på å være barn og voksen hva jul angår.

Det første året jeg kjente på manglende julefølelse var den første jula etter at vi flyttet fra nord til sør, noen måneder før jeg fylte 12. Det var flere ting som gjorde det. Ting ble selvsagt ikke slik det pleide, rett og slett fordi vi bodde i et annet hus. Det huset vi flyttet fra var veldig koselig "julehus", og det var vanskelig å få til samme stemningen i det huset vi flyttet til. Men det som kanskje gjorde størst utslag var solskinn på julaften. Jeg var vant med mørketid, og at det aldri var fullt dagslys, bare lys skumring på det lyseste, og definitivt ikke noe sol som skinte inn vinduet på julelysene. Mangelen på lys viste seg å være en viktig del av stemningen for min del, noe jeg ikke hadde tenkt over før. I tillegg, selvsagt, til at jeg var i en alder med brytning mellom barn og ungdom.

Har vent meg til lyset nå da, og bor dessuten litt lenger nord, så selv om vi ikke har skikkelig mørketid så er det ikke lyst veldig lenge her heller. Og etter at jeg fikk egne barn, og begynte å lage jul hjemme i mitt eget hus selv, så har julestemningen kommet tilbake for fullt. Nå synes jeg det er veldig koselig å høre ungene snakke om hva de synes er viktige og fine tradisjoner, som de forbinder med jul og må ha hvert år, og tenker på at dette er det faktisk jeg som har skapt for dem.

Det er en følelse jeg synes det er vanskelig å forklare.

Det er følelsen en får av lukten av kongerøkelse, av julesanger, av spenningen og forventningen i ungenes øyne, av tanken på fridager med kjernefamilien osv.

Sissel skrev:

For at jeg skal få julestemning, så må jeg være godt i rute til jul, slik at jeg ikke kjenner stresset kryper opp i nakken. (...)

Jeg var sånn før, helt til et år hvor jeg først fløy i begravelse til min tante og på vei hjem derfra fant Fatter'n død i leiligheten sin, med begravelse rett før lillejulaften. Da lærte jeg at det blir jul uansett og det man rekker det rekker man og resten er det ikke så farlig med og samværet er viktigere enn alt annet.

Julestemning for meg er litt julemusikk på radioen eller telefonen, at jeg får truffet slekta og å stjele medisterkaker hos min venninne på lillejulaften. Da kjenner jeg at det er jul.