Kalle andres barn for drittunger?

Her kommer min eldste hjem på gråten fordi han har fått kjeft av foreldrene til en kamerat.
Jeg spør om hva som skjedde, og vet at ofte så snur man litt på historien for å få det til å se ut som om den andre begynte..
Så sier jeg i fra om at dersom de enten starter en krangel/"slosskamp" eller om de tar igjen, så må de nesten regne med å få tilsnakk av andre voksne dersom barna sladrer.
Jeg sier støtt og stadig i fra hvis det er barn som krangler i hagen. (fysisk, eller stygge ord).

Da kom det plutselig frem at disse foreldrene kalte ungene mine for jævla drittunger.😱
"Kom dere hjem jævla drittunger", hvorpå min sønn svarer at de får lov til å være ute.
"Greit, men kom dere vekk herfra!"

Synes nå at dette hørtes litt rart ut, så jeg går ut på trappen for å se hvem som er i hagen vår.
Der sitter det 7 andre barn på 12 år, en på 8 og min datter på 6 som sier at sønnen min fortalte riktig.
De hadde overhørt samtalen og var sjokkert selv.

Det som skjedde var at deres minste sønn kastet snøball på min datter, da ber sønnen min han om å gå bort.
Denne gutten begynte å dytte sønnen min og en annen gutt.
Sønnen min kaster så en snøball på han, og da reagerer storebroren.
han tar en spade og truer med å kjøre den inn i magen på min sønn.
"Kom igjen da" sier sønnen min, og løper bort til nabohuset.
Da løper disse to brødrene hjem og sladrer.
Foreldrene kjefter da på min sønn og sier til alle barna som ser på "kom dere vekk jævla drittunger"

Jeg synes absolutt ikke dette var noe å bli så sint for, da burde man isåfall fokusert på trusselen med spaden synes jeg. (vi snakker ikke om en liten plastikkspade liksom)

De er ikke interresert i å høre på de andre barna som sier at det faktisk var han som begynte.


Jeg synes det er greit om de sier i fra hvis min sønn oppfører seg galt, men å kalle han drittunge? (og alle de andre barna som var uskyldige oppi det hele.)
Jeg skal definitivt ta en prat med de.

Er det slik at barna mine oppfører seg så galt at de føler for å kalle de drittunger så synes jeg faktisk at de burde kommet til meg og snakket om det.

Litt irritert her nå ja.

Enig.. unødvendig å si sånne ting. Syntes også de foreldrene som alltid tror at DERES barn forteller sannheten og er uskyldige er ganske naive....

Pastill skrev:

Enig.. unødvendig å si sånne ting. Syntes også de foreldrene som alltid tror at DERES barn forteller sannheten og er uskyldige er ganske naive....

Signerer her.

Jeg synes absolutt ikke at "jævla drittunger" er noe man kaller barn uansett jeg. Hadde garantert tatt dette opp med dem. Noen foreldre er dessverre totalt blinde og døve for sine egne barns feil.

Hadde ikke funnet meg i at naboene kalte ungene for drittunger, det hadde jeg tatt opp med dem med engang.

Selvfølgelig bruker man ikke slike uttrykk. Men idioter finnes overalt, og jeg lar meg ikke akkurat sjokkere.

Det jeg synes er så dumt er at de lager det vanskelig for sine egne barn.
Det ender opp med at de ikke har noen å leke med på en stund.
Skal man si i fra til barna, burde man gjøre det på en måte som kke skremmer de fra å leke der.
Jeg vet (av erfraring) at barna er ganske flinke til å ordne opp selv, og blir venner igjen 5 minutter senere...
Jeg har ungene stort sett alltid i hagen her, siden de sjelden får lov til å leke hos de.

Dette er jo bare unødvendig.

(Nå har de kanskje kommunikasjonsproblemer med barn fra før av.
Har jo sett ungene deres rygge inn i buskene og holde armene over hodet om de kommer for å kjefte..
Eldstesønnen begynte å gråte desperat når han fikk vann på den nye t-skjorta i sommer.
"Mamma blir så sinna" sa han hysterisk mens tårene rant.)

Virker som de voksne her har litt problemer. Drittunge er jo noe en kanskje i frustrasjon bruker i omtale men å rope det etter barn blir for dumt. Jeg er ikke så sikker på hvor mye nytte det gjør å snakke med disse foreldrene.

Vet ikke om det nytter jeg heller, men jeg skal uansett si i fra.

Høres ut som dette er voksne med litt for mye aggresjon..., og som ikke skjønner de ikke skal ta det ut på barn. Desverre er det alt for mange av dem, og de vil nødvendigvis komme i kontakt med andre barn også, slik det forteller. Vet ikke helt hva somer best å gjøre i en slik situasjon, men det kan jo hende at det hjelper å si til dem at de ikke skal bruke slike uttrykk til dine (eller eigrunnen noen...) barn, uansett "hvem som begynte".

Sånnt sier man da ikke.

Det er kanskje ikke så rart at ungen deres har "utagerende oppførsel" hvis det er den type språk som er normalen hjemme hos dem. :fordomsfull:
I så tilfelle nytter det nok lite å snakke med dem, men jeg hadde nok prøvd.

Selvfølgelig kaller man ingen unger for drittunger.

Som voksen bør man holde seg for god til å kalle unger "drittunger" når de hører på. Stakkars de barna som har slike foreldre. Bare det å bli så redd for kjeften til mamman sin pga. litt vann på genseren sin sier jo litt om hvordan de behandler barna sine.:(

Kanskje lurt at du sier fra til de at du ikke finner deg i at dine barn blir kalt for drittunger. Så de kan bli minnet om at slik oppførsel er unormal.

Høres ut som et par foreldre i borettslaget vi bodde før. Jeg forsøkte å snakke med den pappaen en gang, men der møtte jeg to øyne i en tom boks. Jeg hadde neppe forsøkt igjen.

Det er vel sikkert også en grunn til at barna deres har en aggressiv adferd mot andre barn 😉.

Jeg reagerer ikke så mye på ordvalget som på at de ikke i roligere former prøvde å finne ut hva som hadde skjedd (man kan jo ikke ta en versjon for god fisk).