Fine du / vakre du

....jeg blir litt sånn 🙄 når jeg leser at folk skriver dette.
Er dette en motegreier, eller er det faktisk sånn at dette blir riktig grammatisk?

Beklager hvis det har vært en tråd om dette før. Henvis gjerne til den.

Enig med deg. Det er en viss type damer som skriver dette, tror jeg.

Motegreier.

"Det gledes". "Ei litta" (foran ord som ikke nødvendigvis er hunkjønn).

Slike uttrykk har vel kommet og gått til alle tider. Plutselig dør de ut, og erstattes av andre, grammatikalsk uriktige, mer eller mindre irriterende moteuttrykk. Man kan irritere seg eller la det være.

Hva mener du men riktig grammatisk? Det er jo ikke en fullstendig setning.

Input skrev:

Hva mener du men riktig grammatisk? Det er jo ikke en fullstendig setning.

At det skal være "deg", ikke "du", antar jeg. "Enig med du" er det også noen som sier. Eller har det dødd ut nå?

My skrev:

At det skal være "deg", ikke "du", antar jeg. "Enig med du" er det også noen som sier. Eller har det dødd ut nå?

Jepp…det jeg mente.

«Gratulerer med dagen vakre du!»

Du er mer personlig enn deg kanskje?

Jeg synes også det høres feil ut og føler de er litt yngre enn meg som bruker dette. Er det 30-40-åringenes svar på det som tenåringsjentenes (i hvert fall tidligere sa): Vakreste osv. Svar: duuu dah? (jeg blir 49 i år).

Det kan kanskje være noe med at det blir litt nært, søtt og koselig med et litt "barnslig" språk?

My skrev:

Det kan kanskje være noe med at det blir litt nært, søtt og nusselig med et litt "barnslig" språk?

Ja, det tror jeg. Det gjør det tilsynelatende mer personlig.

Fine du. Godt i glasset. Det gledes. Hate på (hun). POV. Basically.

Jeg knurrer inni meg, men klarer å ikke dvele for lenge ved irritasjonen.

Retz skrev:

Godt i glasset.

Rødt eller hvitt i glasset.

Jeg skriver av og til "Takk snille du.".

Retz skrev:

Fine du. Godt i glasset. Det gledes. Hate på (hun). POV. Basically.

Jeg knurrer inni meg, men klarer å ikke dvele for lenge ved irritasjonen.

hjertens enig.

Uansett om det er litt rart så har jeg blitt veldig glad når noen har sagt det til meg. Det har nok vært "damer" på min egen alder. En mannlig venn av oss, kan nok ha sagt det også. Han smører på med den typen ord.

Retz skrev:

Fine du. Godt i glasset. Det gledes. Hate på (hun). POV. Basically.

Hva er poenget med den der POV-greia, egentlig? Og når kan det brukes / ikke brukes? :knirk:


Jeg sier som hun jenta jeg hørte i SATS-garderoben forleden: Jeg får irritasjon.

Jeg tror at "fine du" kan være en dialekt-ting. Jeg er nordlending, og kan godt finne på å skrive "tusen takk, fine du" til venninnene mine. Har ikke tenkt at det skulle være noe feil/teit i det. (Mulig jeg bare er litt lite smart )

Jeg vil ikke si det er «grammatisk feil»; det er jo mest vanlig å tiltale noen med «deg» i stedet for «du», men jeg synes det er litt søtt/personlig å skrive «kjære du» eller «fine du», nettopp fordi det ikke er det faste uttrykket. Og jeg kan også fint finne på å skrive ting som «tusen takk, snille du».

At man blir lei av sjargong, eller ikke føler det naturlig å bruke det selv, er jo helt rimelig. Litt av poenget med å kunne si ting på ulike måter er jo at folk velger det de synes passer best for seg selv. Jeg synes det er veldig morsomt å se hvor mange forskjellige måter folk uttrykker seg på skriftlig/på nett, både med slang (som jo alltid har eksistert), bevisste stavefeil, bruk av emojis og tegnsetting, og andre ting.

Noen uttrykk fungerer som memes (som POV eller #denfølelsen), og noen er veldig ungdomsspråk som jeg ofte ikke skjønner og i alle fall ikke bruker - og noen, som «rødt i glasset» eller «det gledes» opplever jeg som voksenslang av en type som jeg selv overhodet ikke ville finne på å bruke, men det er jo ikke noe «verre» at middelaldrende damer bruker sjargong enn at tenåringer gjør det.

Denne bruken av du/deg er vel en slags vokativ (tiltaleform), på linje med Kari! Petter! Du! Du Petter! Du Kari! Men det er også et tilfelle av et adjektiv som modifiserer et personlig pronomen, som er ganske uvanlig, så det er også karakteriserende – hvis man sier «snille deg!» eller «snille du!», kan man parafrasere det som «du er snill» (jf. også «Snilling!», «Søtnosen!» osv.). Jeg tenker at vokativfunksjonen trekker mot subjektsform mens den komprimerte karakteriseringen trekker mot objektsform (når det blir objektsform i norsk er et fascinerende langt lerret å bleke).

TLDR: Det er urimelig å betegne «snille du» som ugrammatisk og «snille deg» som grammatisk, dette er ikke som «ei litta drink» og lignende, som er bevisst ugrammatisk (men kjempegøy, synes jeg).

My skrev:

Det kan kanskje være noe med at det blir litt nært, søtt og koselig med et litt "barnslig" språk?

(Antar at du også kjenner en slik inni deg når du ser slike uttrykk eller aner slike intensjoner. )