I disse lavkarbotider ...

Det er heilt i orden å ikkje forsyner seg, det er jo mange grunnar til at folk ikkje spiser kake. Eg har fleire gongar avstått frå kaker o.l. fordi eg kjem rett frå middagsbordet, eller fordi eg rett og slett ikkje har lyst på. Eg håper ikkje eg er uhøfleg av den grunn.
Men personar som kommenterer høglytt at det ikkje er noko dei kan spisa, for deretter tilbringa resten av selskapet med vidare kommentarer om det OG spisa det likevel med klar beskjed om at dei nok blir dårlege, DÅ kjenner eg at det bobler i meg.

Eg strekker meg langt i å ha mat alle kan spisa. Delvis fordi eg er oppdratt slik, delvis fordi eg likar å testa ut nye oppskrifter. Men eg kjøre det ofte safe med å ha skåler med bær m/ vaniljekesam, nøtter, mørk sjokolade osv. i tillegg.

Irma skrev:

Jeg har bare meg selv som eksempel, men jeg har aldri vært av typen som slanker meg. Ei heller har jeg gått på ymse kurer.

Ikke jeg heller. Lavkarbo har ikke noe med mote å gjøre for meg, det er legens anbefaling. Og jeg ser på blodprøver at de har rett. Dessverre klarer jeg ikke å holde meg på lavkarbo, nettopp fordi det serveres høykarbo overalt, men akkurat det er jo bare mitt problem. Likefullt et problem for meg.

Lille meg: Jeg oppfattet også som kommentaren din som nedlatende, men nedlatende som jeg er, gadd jeg ikke å gjøre så mye mer enn å himle før i dag. Å dra "det var bare en spøk"-kortet, når andre også reagerer, synes jeg er feigt og latterlig. Eller så har du bare ekstremt dårlig humor.
Til det andre: Jeg synes kommentarer som "når jeg går på lavkarbo" sier det meste. Det er de menneskene jeg ikke gidder å strekke meg så langt for, og som jeg synes er uhøflige, OK, sære, da, når de ikke kan spise noe med mel i. Jeg har aldri hørt noen si "når jeg er diabetiker, eller "når jeg er vegetarianer..."
Og så tror ikke jeg heller det er "bare" å smelle i gang en lavkarbo-kake, altså. Litt frukt eller noe kunne jeg jo satt fram, med mindre det også er noe man ikke tåler.

Jeg er vant med å lage kake til både diabetikere og noen med cøliaki, og serverer derfor nesten alltid suksessterte, som er en ting som begge de da kan spise. Hvis man likevel skal servere kake, hvorfor ikke lage en sunn variant av noe? Gjelder ikke de som går på lavkarbo, men også andre. Moren min holder diabetes 2 i sjakk med lavkarbo, og legen er veldig fornøyd med hennes innsats.

Jeg fulgte ketolysekuren lenge, og holdt meg helt unna. Noen ganger var det satt frem en skål med nøtter, det holdt lenge for meg. Hvis jeg skulle spise et kakestykke vanlig kake, eller en halv bolle, hadde jeg definitivt fått mer vondt i magen enn det var verdt.

rine skrev:

Jeg hadde ikke brydd meg, virkelig ikke. Så lenge de faktisk ikke er allergisk mot hvetemel- hva er problemet? Rett og slett uhøflig å ikke spise noe, synes jeg.

Problemet var vel at verten syntes det var kjedelig at halvparten av gjestene ikke ville spise maten?

Jeg spiser lavkarbo (dog av helsemessige årsaker), men forventer ikke å bli spesialbehandlet i selskaper. Det er dog hyggelig hvis noen har tilrettelagt, men det tas altså (selvsagt) ikke som noen selvfølge.

Det som er verst er alt fokuset det blir hvis man velger å si nei til f.eks kake. Da blir man veldig ofte senter for diskusjonen og det kan faktisk være utrolig belastende.

Kirsebær skrev:

Det er helt greit å la vær å forsyne seg. Det som oppleves som uhøflig for meg er slike som er nødt til å gjøre et poeng ut av det. Høylydt forteller og forklarer. Og noen har jo forskjellige dietter fler ganger i året. Det blir vanskelig å tilrettelegge når noen følger matmoten.
Og jeg syns prat om slanking rundt kakebordet er uhøflig.

Nå er det ikke alle som gjør det på den måten, men jeg kjenner og har truffet mange.
Men som sagt, om folk lar vær å forsyne seg og bare drikker en kopp kaffe og koser seg er det da helt greit.

Som regel opplever jeg at det er alle andre som gjøre et høylydt poeng av at jeg "ikke kan spise" det som blir servert, og hiver på en "stakkars deg".

Jeg kjenner at jeg krymper meg (forhåpentligvis ) for jeg vil ikke at alle skal legge merke til hva jeg spiser og ikke spiser. Jeg svarer da stort sett at jeg kan spise det, men at jeg velger å la være fordi jeg har satt meg et mål som jeg har lyst å nå. Så det er aldri jeg som snakker om slanking først rundt et matbord, men det er veldig i "vinden" akkurat nå og jeg kjenner presset fra andre ang. innsiden av blodårer etc.

Jeg er ingen person som sier "når jeg er på lavkarbo", det er en livsstil og jeg lever sånn. Når "alle" spør meg om når jeg er ferdig og skal spise normalt igjen, er svaret: aldri. Jeg kan aldri spise det som var normalt for meg før, da blir jeg 25 kilo tyngre enn jeg er nå, kanskje enda tyngre og det vil jeg ikke bli. Jeg likte å være stor og har aldri slanket meg før (med skikkelig motivasjon), og jeg slanker meg ikke nå, jeg lever lavkarbo og taper vekt.

I tillegg har jeg lest meg kraftig opp på temaet for å kunne "forsvare" meg fra alle de som spør og graver, inkl. legen min som er forbløffet over prøvesvarene mine (blodprøver) og som har applaudert at jeg har funnet det som fungerer for meg, selv om han er motstander av levemåten min.

Jeg håper virkelig at ingen ser meg som uhøflig i selskaper, det er det siste jeg vil oppnå, men jeg går da i selskaper og koser meg med vann eller te. Dessverre liker jeg ikke kaffe heller, så så vanskelig er jeg.

Jeg er bare et menneske som spiser meg frisk fra allergier, leddsmerter, bihulebetennelser, luft i magen, blødende hemorroider, hard avføring, lekk tarm og fra overvekten.

Nå har jeg i grunnen delt mer enn jeg ville, men det er fakta. Håper noen av dere som mener at jeg er uhøflig i selskap nå har fått litt mer kunnskap om temaet til å innse at man ikke prøver å være uhøflig ved å leve lavkarbo.

(Dette var ikke bare til deg, Cherryberry.)

Jeg lager det jeg har lyst til å lage når det kommer til bursdager, og så lenge noen ikke er allergisk så tar jeg ikke særlig hensyn heller.
Men jeg bryr meg heller ikke om folk lar være spise kake eller hva det måtte være.
Jeg har gått på både pulverkurer og alle slags mulige greier, og av den grunn latt være spise enkelte ting i bursdagsfeiringer, men det er da virkelig ikke vertens problem?!

Nessie skrev:

Jeg lager det jeg har lyst til å lage når det kommer til bursdager, og så lenge noen ikke er allergisk så tar jeg ikke særlig hensyn heller.
Men jeg bryr meg heller ikke om folk lar være spise kake eller hva det måtte være.
Jeg har gått på både pulverkurer og alle slags mulige greier, og av den grunn latt være spise enkelte ting i bursdagsfeiringer, men det er da virkelig ikke vertens problem?!

Helt enig!

Forøvrig synes jeg ikke folk er verken sære eller rare om de hiver seg på en ny kostholdsfilosofi - det springer ut av et ektefølt ønske om å ta tak i egen kropp og helse, og det er det ingen grunn til å latterliggjøre.

Jeg har prøvd ulike endringer gjennom årene for å bedre på egen helse eller gå ned i vekt, og det er helt sikkert at det er andre som fusser med dette og ikke jeg. Jeg har bare prøvd å forsvinne i et hjørne i selskapet og snike egen mat opp på tallerkenen uten å fornærme vertinner eller tiltrekke meg andres nysgjerrighet. Dette med kropp og helse er også ganske ofte et sårbart tema, og så lenge man ikke har med bortskjemte me-me'er som forlanger raw food kake når de kommer i andres bursdag så slår jeg et slag for å møte andres "diller" med en vennlig blikk.

Jeg forventer ingenting, men blir glad for en skål med nøtter eller mandler. I går var jeg i stort selskap og ble glad for å få lov og bake en kake selv. Den spiste forøvrig både jeg og alle med "vanlig" kosthold av, og syntes var god.

Hvis jeg ber på kaffe og kaker så er det det jeg lager, og alle jeg kjenner vet at å hive neg rundt og lage en innviklet sukrinkake for lavkarbofolk er laaaangt utover det de kan forvente. 😛

Hvis man er på en diett og det i et helt alminnelig kaffeslabberas ikke står spesialkaker på bordet så får man drikke te og get on with it. Det er ikke verdens undergang. Virkelig ikke. Om man maser om at "nei, er det virkelig INGEN lavkarbokaker her?! Da kan jo ikke jeg spise NOE?!" så syns jeg det er uhøflig. Men så uhøflige folk kjenner jeg ikke så det blir ganske fiktivt.

Tilsvarende er det også temmelig uhøflig å presse og mase kaker på folk som stille og rolig drikker teen sin og lar kakene stå. Den slags uhøflighet kjenner jeg mer til. :vestlending:


Ellers så skjer det veldig sjelden at jeg bare inviterer på kake, med unntak av "sveler på terrassen"-invitasjoner. Stort sett er det pølser/lasagne/salat på menyen i tillegg.

Jeg er på linje med bæret.

Jeg har ei venninne som er på en diett (pga sykdom), og hun har alltid med mat selv. Til og med sin egen te. Det er i grunnen helt greit, så får hun det hun vil ha. Jeg har en svigerfar som ikke spiser svin (helseårsaker, ikke religion). Jeg serverer selvfølgelig ikke svinestek til ham, og har alternativ til skinke som pålegg.

Utover det vil jeg ikke reager om noen lot risen stå, eller sa nei takk til dessert. Men jeg blir når det er folk som må gjøre et digert poeng ut av at de ikke spiser poteter, gjerne med å fortelle andre hvor dumme de er som gjør det.

Selv har vi som oftest tapasbord når vi har gjester - da finner de fleste noe de kan spise. Og en skål frukt eller bær i tillegg til kake.

Men hvis jeg VISSTE at halve vennegjengen levde lavkarbo så hadde jeg ikke giddet å invitere på kaker. Da hadde jeg invitert på brunch eller gryterett eller suppe i stedet. (litt preget at det LIKER jeg å lage. 😛)

rine skrev:

Jeg har aldri hørt noen si "når jeg er diabetiker, eller "når jeg er vegetarianer..."

Jeg har!

Vi trenger jo ikke å si noe navn her, men vi kan kalle sånne personer feks. svigermor. Personen kan erklære høylydt at "jeg som nøtteallergiker..." og i neste åndedrett si at hun bare må smake den fantastiske ostekaken min med nøttebunn...enten gambler hun med livet som innsats, eller så er ikke den allergien så veldig utpreget. Men jeg baker selvsagt nøttefrie alternativer, for jeg har jo ikke lyst til å være den som...bød henne på nøtter, for å si det sånn.

Dette bidro vel ikke så mye til selve diskusjonen her, men, men. 😀

Jeg prøver selv, av helsemessige årsaker, å forholde meg til et karbohydratfattig kosthold, men jeg forventer ikke at andre tar hensyn til det. Det er alltids noe jeg kan spise, jeg tar bare mindre av det ene og mer av det andre, på en forhåpentligvis diskret måte. Men jeg blir ikke syk av en potet eller en lakrisbåt, altså, og har selsagt respekt for dem som eventuelt måtte bli det, og som derfor har en strengere karbohydratfilosofi enn meg.

rine skrev:

Jeg hadde ikke brydd meg, virkelig ikke. Så lenge de faktisk ikke er allergisk mot hvetemel- hva er problemet? Rett og slett uhøflig å ikke spise noe, synes jeg.

Uhøflig å ikke forsyne seg av kaker når man forsøker å gå ned i vekt. sorry, men du er helt på bærtur!


Men det er ikke noe poeng å tilrettelegge så voldsomt heller. ta noen bringebær i en bolle om du plages med at det ikke er noe der de kan forsyne seg av. eller grønnsaket og dip, det er gjerne bra for alle.

Hvis noen som kommer på mat til meg har spesielle ønsker får de si fra, hvis ikke så er det helt greit for meg at de bare drikker te eller vann. Jeg legger meg ikke opp i hva gjestene mine putter på tallerknene så lenge de ikke gjør noe vesen av det selv.
Men hvis jeg ikke hadde fått beskjed, og de hadde begynt å lage oppstyr rundt manglende tilrettelegging hadde jeg blitt muggen, for jeg pleier alltid å ha noe som alle kan spise så fremt jeg vet om det.
Når det er sagt så skulle jeg alltids klart å fikse noe til noen på lavkarbo, det hadde vært verre med feks en veganer.

LilleBulla skrev:

Uhøflig å ikke forsyne seg av kaker når man forsøker å gå ned i vekt. sorry, men du er helt på bærtur!

.

Tar fram teskjeen:Jeg svarte på dette innlegget, : peker ned: og jeg mener at man er uhøflig hvis man ikke kan smake på noe av dette (som i en spiseskje gele, eller et rundstykke med pålegg hvis den eneste grunnen til at man ikke gjør det er at man er på lavkarbo.

Jeg ville for øvrig spist et rundstykke med pålegg og jogget etterpå hvis jeg var så redd for at utskeielsen skulle gjøre det helt store utslaget på vekten.

vimjer skrev:

Sist vi feiret bursdag her serverte jeg rundstykker med pålegg, hveteboller, kanelboller, gele, ostekake, peanøttkake, brownies, muffins, sjokoladekake, banankake og bløtkake. Siden vi har glutenintolerante i vennekretsen har jeg alltid et par glutenfrie alternativer. Nå kom altså gjester på lavkarbodiett som ikke kunne forsyne seg av noe på bordet. Jeg hadde baconkrisp i skuffen så jeg helte dette i en bolle, da, men ... Noe annet jeg kan gå for neste gang?

rine skrev:

Tar fram teskjeen:Jeg svarte på dette innlegget, : peker ned: og jeg mener at man er uhøflig hvis man ikke kan smake på noe av dette (som i en spiseskje gele, eller et rundstykke med pålegg hvis den eneste grunnen til at man ikke gjør det er at man er på lavkarbo.

Jeg ville for øvrig spist et rundstykke med pålegg og jogget etterpå hvis jeg var så redd for at utskeielsen skulle gjøre det helt store utslaget på vekten.

Jeg foreslår at du leser litt om fettforbrenning kontra karbohydratforbrenning og lærer at dette ikke handler om en joggetur i etterkant av en utskeielse.

Rine: om man lever på moderat lavkarbo er det ingen krise med et halvt rundstykke. Om man følger f.eks Atkinsdiett og er i ketose, er det faktisk krise. Det er, for de fleste, ganske krevende å komme i ketose (en tilstand der kroppen tærer på sitt eget fett), og om man spiser et halvt rundstykke, så er det ikke bare å jogge en tur etterpå. Da er man ute av ketosen og det kan ta mange dager før man er tilbake igjen, og kanskje får man tilbake karbosuget og må kjempe mot det i mange dager også.

Dette vet du åpenbart ikke stort om, og det er ikke til å undres over. Det er en hel liten vitenskap for de som driver med det. Men det er ikke dumt å være klar over at man ikke vet så mye om ting før man faller for fristelsen til å være superbastant.

Jeg foreslår også at du vurderer å gi slipp på dette med å bli fornærmet om gjester ikke spiser kaka du setter fram.

Rine, som flere påpeker - det der kan man på Grete Roede. På lavkarbo kan man ikke det uten at det tar opptil en liten uke å komme dit man var i verste fall.