Lett skal det ikke være ...

Telefonen ringte for litt siden, og en overhyggelig kvinnestemme spør etter mannen. Jeg sier som sant er ta han ikke er å treffe for tiden, for han er på jobb i Nordsjøen.

Den overhyggelige stemmen blir litt mindre hyggelig, og hun spør etter mobil nr til han. Der må jeg bare si som sant er at det ikke er mobildekning der ute.

Nå blir hun direkte gretten, og spør etter annet nr hun kan treffe han på.

Jeg har prøvd å nå innt il henne med å si at jeg kan ta i mot beskjed, men damen prater i ett, og nå må jeg bare atter en gang svare negativt på spørsmålet hennes. Jeg gir ikke opp noe nr, da han jobber nattskift, og dermed sover i kontortiden. Men; få et navn og nr, så kan han ringe deg.

Jeg får både navn og nr til henne, mens jeg hele tiden føler at jeg er veldig ufin som ikke kan gi henne opplysninger om han. Så spør jeg hvor hun ringer fra. Banken, er svaret. Jaha, hvilken bank spør jeg, for vi bruker flere.

Men nå nei da...det kan hun ikke fortelle meg. Konfidensielt det sjø...

Søkte opp nr på telefonkatalogen jeg, og fant det der. Så så konfidensielt var det liksom...

Ikke første gangen jeg opplever at folk rett og slett blir sure på meg for at han ikke er å treffe. Har også opplevdd de som hyler ut på telefon at det er SÅ viktig å få tak i han, men de kan da ikke gi meg hverken nr eller navn når jeg prøver å hjelpe dem.

Greit at de ikke kan gi sensitive opplysninger, men et telefonnr da, om ikke annet, siden det er sååå viktig🙄

Mange rare folk der ute. Syntes du var mer enn nok behjelpelig.

Det høres merkelig ut. Jeg synes da man skal presentere seg med både navn og hvor man ringer fra, når man ringer til noen.

Og noe å bli gretten for. Det burde være greit å bare legge igjen navn og telefonnummer for så å vente på at han ringer tilbake.

Merkelig.
Man kan ikke forvente å få noe informasjon om noen med mindre man presenterer seg med navn og hva som er årsaken til at man ringer synes jeg. (ja, årsak kan jo være litt forskjellig da, man kan jo ikke kreve å få vite alt, men dog)

Skilpadda skrev:

Det høres merkelig ut. Jeg synes da man skal presentere seg med både navn og hvor man ringer fra, når man ringer til noen.

Ja, akkurat. Hvor vanskelig kan det være liksom, og hvor farlig?

Skulle jo forstått hemmeligholdet om det var elskerinna som ringte, men jeg vil tro at om han hadde ei elskerinne, så var hun også klar over turnusen hans
Men offentlige kontorer...hva er problemet?

Hadde en mann på telefonen en gang som kvernet noe voldsomt i hvor viktig det var å få fatt i han, men ikke pokker om jeg fikk noe info. Viste seg til slutt at det var fra noe bilfinansgreier, og det eneste han var ute etter var å selge et svindyrt billån...

Tøysete dame, da får`a sende ett brev!

Helt utrolig! Enkelte selgere/banker er så rare. Sier som de andre, det var nå noe å bli sur for.

Hadde gjort akkurat det samme som du, de må nå respektere at du ikke kan gi ut nr til jobben hans.

Sær dame.

For ei tullehøne, vanlig høflighet å presentere seg og si hvor man ringer fra da.

Dustekjerring.

Noen må ha ting med teskje og mer enn det.